16 år etter at hun forlot Justisdepartementet som minister tok hun igjen over posten etter at Knut Storberget hadde kastet inn oppvaskhåndkleet. Slik oppsummerer hun det etter snart ett år i stolen:
– Det har vært spennende og krevende. Situasjonen var spesiell få måneder etter terroranslaget. Jeg kom til et departement som ikke bare hadde opplevd tap av fire kolleger, men som også hadde fått sine profesjonelle liv snudd opp/ned. Alt måtte rigges til på nytt, og det har krevd store menneskelige omkostninger å komme seg i gjennom. Bare det at vi ikke nyter godt av den infrastrukturen vi før tok for gitt, har vært en utfordring, sier Grete Faremo.
– Lett kan det heller ikke ha vært å få Gjørv-rapporten i fanget med sterk kritikk av måten departementet ble ledet på frem til terroranslaget.
– Det har ikke vært lett i det hele tatt. Rapporten var tydelig på at vi har utfordringer når det gjelder kommunikasjon og måten departementet ble ledet på. 22. juli var historien om ressurser som ikke fant hverandre. Vi har fått stor hjelp av Gjørv-kommisjonen og ser nå hva vi må ta tak i, lære av, øve på og bli bedre i. Det handler mye om å sette handling etter ord og gjøre som man har lovet, sier Faremo.
Vi møter henne i de litt bortgjemte lokalene i Nydalen. Sikkerheten er på plass og det tar tid å bli behørig sjekket og scannet før man slipper opp i de øvre etasjene. Når vi endelig er veid og funnet lett nok, møter vi en godt forberedt justisminister. Hun hadde aldri trodd hun skulle komme tilbake som justisminister, men gleder seg over å treffe gamle kolleger både internt i departementet og ellers når hun er rundt i direktorater, fengsler og domstoler. Mye vann har rent i elva siden Faremo sist var justisminister. Ikke bare har hun to år bak seg som forsvarsminister, hun har mange år bak seg i forsikringsbransjen og IT-bransjen. Begge deler har gitt erfaringer som vil komme godt med når justissektoren skal strammes opp.
– Jeg håper at jeg er en mer moden leder nå enn for 20 år siden. Forsikring er en langsiktig virksomhet med krav til trygghet, gode leveranser og gode systemer. Teknologibransjen er også nyttig å ha erfaring i, sier Faremo.
– Politiets datasystem har fått mye kritikk av Gjørv-kommisjonen, men også domstolene har behov for mer ressurser, særlig når det gjelder sikker elektronisk kommunikasjon.
– Jeg gleder meg hver dag over at vi har kanskje verdens beste rettsvesen, men jeg ser at vi har et potensiale i å bli dyktigere på teknologi. Rapporten har vist oss mye vi kan ta tak i. Det kan vi la oss deppe av, eller veilede av. Jeg ser at det er stor bevissthet rundt dette i departementet og i politiet, sier Faremo.
– Hva gjør man konkret på området IT/sikkerhet.
– Vi har satt i gang et nybyggeralternativ i forhold til straffesaker som vil komme hele kjeden til gode. Det er et konseptvalg der man ikke skal lappe på det gamle men bygge noe helt nytt. Først må man konkretisere hva det betyr både teknisk og kompetansemessig. Vi har ikke vært gode nok på IKT, eller hatt et godt nok lederfokus på IKT, og nå hever vi fokuset på dette. IKT-ansvarlig skal nå inn i politiledelsen, og det samme skjer i departementet. Slik vil vi sikre et sterkere ledelsesfokus. Det foregår mye arbeid for hvordan vi skal gjøre dette, og en stortingsmelding vil komme så snart som mulig. I en mellomperiode må vi se på hvordan vi skal bruke dagens dataløsninger bedre. Målet er å sette i gang større deler av den nye straffeloven raskere.
– Lytter dere til Domstoladministrasjonen når de sier at budsjettkutt hos dem kan føre til at satsingen på elektronisk samhandling med domstolene blir utsatt?
– Den økte bevillingen til domstolene etter at tvisteloven trådte i kraft var en midlertidig styrking som skulle fases ut, og den må betraktes som det. Jeg kan ikke snakke om budsjettet nå, men vi er alle opptatt av å unngå restanser, og jeg ser argumentet om at det må være balanse i hvor mye politiet får av økninger, og hvor mye domstolene og de andre aktørene i justissektoren får. Når det gjelder ELSAM handler det både om å få etablerte løsninger til å fungere bedre, og om nyetableringer, sier Faremo.
– Får du forståelse i regjeringen om at også domstolene trenger mer penger, ikke bare politiet?
– Jeg får en forståelse fra regjeringen om at vi trenger penger til en velfungerende justissektor. Det handler om trygghet, tilgjengelighet og rettssikkerhet, og at vi klarer å utvikle justissektoren på en god måte, sier Faremo.
– Også advokatene er opptatt av at det skal bli bedre balanse økonomisk i deres rammevilkår. Særlig gjelder det offentlig salærsats, som mange mener er for lav, og stykkprissatsene som mange mener har for knappe rammer.
– Advokatene skal ha en rimelig betaling for de oppdrag de gjør for staten, på samme måte som andre som har oppdrag for det offentlige. Dagens salær speiler dette, og jeg mener det gir en rimelig betaling fra det offentlige. Stykkprissatsene har vært et tema for diskusjon i flere tiår. Vi har rimelig balanserte løsninger her. Man må være tydelig og finne en generell ramme som er tilfredsstillende, og det mener jeg vi har klart, sier Faremo.
– Når det gjelder advokatlov har du imøtekommet Advokatforeningens forespørsel.
– Noe av det første jeg deltok på som justisminister var Advokatforeningens årstale, og da ble jeg møtt med et tydelig krav om at vi trenger en advokatlov. Dette har det vært viktig for meg å levere på. Advokatnæringen er en blomstrende næring i dag. Oppgavene advokatene har er til dels annerledes enn tidligere tider. Vi bør se nærmere både på advokatyrket, og før jul kommer vi med et forslag til mandat og utvalg som skal se på ny advokatlov. Disiplinærsystemet vil være en av de tingene det er naturlig at dette utvalget ser på. I mine tidligere jobber har jeg samarbeidet mye med advokater, og jeg ser hvor viktig det er å ha et godt samspill med advokaten, og hvor viktig det er å møte advokater som er trygge i rollen sin. Det blir man om man har trygge rammer, sier Faremo.
– Har du selv noen hjertesaker du vil kjempe for som minister?
– Jeg er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammer for våre domstoler. Domstolkommisjonen ble nedsatt i min forrige ministerperiode, og jeg er interessert i å se hvordan dette har gått, sier Faremo.
– Er departementet nå helt oppe å gå etter terroranslaget i fjor?
– Det har festet seg et inntrykk der ute om at justisdepartementet var nede etter bomben, men det stemmer ikke. Produksjonen har vært like høy hele tiden, men prioriteringene har vært gjort på bakgrunn av terroren. Mitt fokus har vært å styrke beredskapen, samtidig som man ikke skulle glemme bredden i porteføljen. I tillegg har vi hatt en situasjon som har krevd mye omsorg for hverandre og utradisjonelle løsninger, sier Faremo.
– Har du hatt tid til fritidsaktiviteter det siste året?
– Jeg er glad i kulturopplevelser som bøker, teater og konserter, og dette er noe som er blitt satt litt på vent. Fritiden er begrenset. Jeg er glad i sjøen og bruker den hele året. Samboeren min er nå i Namsos med Sambandet og andre skuespillere og setter opp en rockemusikal om Åge Aleksandersen, og jeg må få med meg ham som rockesanger. Min datter på 24 er i Paris for tiden, men jeg har en bonusdatter og et bonusbarnebarn på to år her i Oslo, sier Faremo.
– Hva tenkte du egentlig da du ble bedt om å være justisminister for andre gang?
– Det løper en del tanker gjennom hodet, og jeg måtte svelge litt. Men, det hadde slått meg at dette var en forespørsel jeg måtte være forberedt på kunne komme, så da jeg ble spurt hadde jeg avklart med meg selv og min familie at jeg skulle takke ja. Jeg var trygg på at jeg hadde noe å tilby her i justisdepartementet, sier Faremo.
– Sa du ja til å gå inn i denne krevende situasjonen av ren pliktfølelse?
– Nei, det er et privilegium å få jobbe med politikk på det aller høyeste nivået. Men, det har vært mer krevende det siste året enn noen gang tidligere, konkluderer Faremo.
