Georg Apenes gruer seg til å bli pensjonist. Etter et langt liv som jurist, journalist, politiker og direktør kvier han seg for å sitte på rumpa og spise fyrstekake. Overlevelsesstrategien er å si ja til alt.
– Skal si ja til absolutt alt
– En pensjonert bekjent ga meg råd om å takke ja til alle henvendelser. Sier man nei, ryktes det at man er en gammel surbukk som ikke vil være med på noe, sier Apenes.
Han er i det gavmilde hjørnet, den avtroppende sjefen for Datatilsynet. Kontoret hans bærer preg av avskjedens time. Bilder er tatt ned av veggen, bokhyllene tømmes.
– Jeg tenkte du skulle få noe av meg, sier Apenes og leter litt i bunkene. Opp kommer en juridisk billedbok fra 1936.
– Du skal jo ikke gå tomhendt herfra, sier han og overleverer billedboken. Jeg er ikke den første som får restene etter et langt arbeidsliv. Apenes deler gavmildt ut bøker og andre minner til kolleger av ymse slag.
– Det verste blir å miste kollegene mine her. Jeg har helt fantastiske kolleger, sier Apenes og slipper inn en av dem, informasjonsdirektør Ove Skåra. Også han mener han har verdens beste jobb og et fantastisk arbeidsmiljø. Sjefen er ikke så ille han heller.
– Det er sjelden at man som informasjonsmedarbeider har en så offensiv leder å bistå. Jobben min er heller å dempe ham litt, når han blir for ivrig, ler Skåra.
Går ikke av frivillig
– 70årige Apenes går ikke av som leder av Datatilsynet frivillig. Hadde det vært opp til ham skulle han ha bitt seg fast enda lengre. Han er heller ikke enig i at den nye sjefen for Datatilsynet skal ansettes på åremål. Det kan føre til at Datatilsynet blir mindre kritisk mot myndighetenes kontrolliver, frykter han.
– Det er en skole innenfor forvaltningen dette at alt nå skal ut på åremål. Vi blir alle kontraktører. Til og med politimestre skal ansettes på åremål. Da tør de ikke rapportere noe som myndighetene ikke liker. Denne utviklingen liker jeg ikke, sier Apenes som fikk sjefsjobben som 48– åring. Da hadde han allerede hatt tre karrierer. En kort som jurist, seks år som journalist i Fredrikstad Blad og 12 år som stortingspolitiker. Fire år for lenge, spør du ham selv.
– To perioder hadde holdt, da hadde jeg både fått og gitt. Jeg fikk aldri gjort noen karriere på Stortinget, og så ingen progresjon, sier Apenes.
Han mener selv han sitter godt plassert i Langslettradisjonen i Høyre. En liberal konservatisme, som legger større vekt på enkeltmenneskets frihet og utfoldelsesmuligheter enn den mer autoritære konservatismen representert ved særlig franske og tyske tenkere. At Høyre vingler i personvernsaker har Apenes full forståelse for. – At liberalerne og kremmerne kommer til forskjellig konklusjon er et sunnhetstegn. Det har vært mange gode initiativ fra flere flinke folk i Høyre i personvernsaker, sier Apenes.
For et drøyt år siden ble Apenes ekskludert fra Høyre etter å ha kommet med kritikk av stortingsrepresentant Martin Engeset. ”Jeg synes han er massivt udugelig, jeg synes han er inkompetent, selvopptatt, bornert og en skam for sitt parti.” sa den frittalende direktøren til NRK Dagsnytt. Uken etter toppet «Bornert» oversikten over de mest søkte ordene i bokmålsordboka. Kort tid etter ble eksklusjonsvedtaket omgjort, noe som passet bra for Apenes, hvis kone er varaordfører i Fredrikstad.
– Jeg er den eneste i Høyre som er blitt innmeldt ved votering. Det har ikke en gang Willoch, sier Apenes fornøyd.
Da saken ga store overskrifter i avisene, uttalte han til VG at ”Det viktigste for meg har vært å si hva jeg mener. Jeg har min stil, og har aldri vært kjent for å mumle.”
– Vil Datatilsynet savne en brumlebass som Apenes?
– Det er klart vi vil. Helge Seip, som var direktør før Apenes, var jo også en tydelig figur. Forhåpentligvis får vi en ny leder som tør sette dagsorden, sier Skåra.
Vi er og skal være kjerringa mot strømmen. Jeg er en hybrid mellom et ombud og en direktoratsleder, sier Apenes.
Er dere blitt en belastning for regjeringen og departementene?
Ikke mer nå enn før. Vi er leverandører av motforestillinger, og en like stor torn i øyet på alle regjeringer, sier Apenes som har sett titalls statsråder komme og gå i løpet av de 22 årene han har sittet som leder av Datatilsynet.
Det har vært veldig store forskjeller på statsrådene. Heidi Grande Røys var en funklende juvel. Vi hadde et veldig godt samarbeid, og det har ikke vært andre som har vært så genuint interessert i personvernet som henne. Det var trist at hun ble erstattet etter valget, sier Apenes.
Apenes studerte i sin tid jus med Anders Eckhoff, Helge Kolrud, Bjørn Stordrange og Morten Steenstrup, advokater som har bygget opp firmaer og tjent en liten formue etter studiet. Angrer Apenes på at han ble fastlønnsslave i staten?
Nei, jeg må ha mer stabilitet, og er fastlønnsdisippel. De jeg kjenner som er allmennadvokater kan jo heller ikke bare plukke ut de morsomme sakene, og det er gjerne flere kjedelige jobber for hver morsom jobb, sier Apenes.
Hva har vært til størst fordel for deg i jobben. Bakgrunnen som jurist, politiker eller journalist?
Like viktig, tror jeg. Som jurist har det vært lett for meg å følge med på lovutviklingen. Som politiker har jeg kjent saksgangen i Stortinget. Jeg kjenner jo også mange politikere og har alltid fri tilgang til Stortinget. Dessuten forstår jeg det politiske språket. Som journalist har jeg lært å ikke være så redd media. Mange er livredde for journalister, og har en merkverdig underdanighet som jeg ikke har vært plaget av, sier Apenes.
I mediekretser har Apenes imidlertid vært et elsket, men fryktet intervjuobjekt. Mer enn en journalist og fotograf er blitt kastet på dør. Journalister fordi Apenes hater at de kommer uforberedt og for sent, fotografer fordi de har ville ideer til spenstige bilder.
En fotograf fikk meg til å legge meg ned på magen på asfalten utenfor kontoret her. Det angrer jeg på den dag i dag, sier Apenes som ikke er i det fryktinngytende hjørnet denne dagen.
Dette blir et glitrende intervju. Du virker jo tillitsvekkende. Tar du bilder selv? Hva er det du har festet på blitzen? En softbox? Det har ikke du, Ove. Kanskje du burde kjøpe deg en slik, sier Apenes til informasjonsdirektøren som bidrar til å lage den årlige personvernrapporten, en spenstig publikasjon som alle advokater bør lese uavhengig av hvilket juridisk fagfelt man jobber med.
Apenes svarer gjerne på personlige spørsmål. Han svarer stort sett på det meste, men samtalen har en tendens til å vris over på sak i løpet av 2– 3 setninger. Selv mener han det vil være et nederlag om han endte opp som lokalpolitiker på sine eldre dager, men det er vanskelig å se for seg Apenes utenfor alle offentlige rom. Til det er han for engasjert som person. Datasikkerhet og personvern, favorittemaene hans, blir jo heller ikke mindre aktuelle med tiden. Datatilsynet tror at dersom utviklingen forsetter slik det ser ut i dag, vil hver enkelt nordmann måtte regne med å bli utsatt for identitetstyveri flere ganger i løpet av livet. Apenes mener staten er med på å hjelpe de kriminelle til å stjele nordmenns identiteter.
Staten er behjelpelig med å skaffe de opplysningene de kriminelle trenger for å begå ID– tyveri. Skatteopplysningene ligger fritt tilgjengelig på internett, de kriminelle finner mye nyttig informasjon i Brønnøysundregisteret og offentlighetsloven er utformet slik at kommuner og andre offentlige instanser legger ut informasjon som kan være egnet til ID– tyveri. Aksjonærbøkene er også problematisk. Dersom man opererer med fødselsnummer i aksjonærregistrene så kan kriminelle få tilgang til dette, i tillegg til navn og adresse., sier Apenes.
Dere er også bekymret for at offentlig ansatte sniker på naboen i registre de har tilgang til på jobb.
Vi vet lite om snoking, men vi vet at det foregår. I Sverige har noen politimenn blitt dømt for snoking. Det eneste sikre registeret er et ikke– eksisterende register, sier Apenes.
Har offentlige instanser for vide hjemler til å samle inn opplysninger?
Absolutt. Hjemlene er stort sett gamle og laget i en tid der man trengte vide hjemler for å finne ut ting. I dag er det lett å få ut opplysningene, mens hjemlene er uendret. Personvernkommisjonen ba i NOU nummer 1 2009 ”Individ og integritet” om en gjennomgang av eksisterende hjemler, særlig for helseregistrene, både innsamlingshjemlene og brukshjemlene. Det mener jeg er på høy tid. Appetitten for opplysninger er stor, og hvorfor skal man slette opplysninger som er så billig å lagre? spør Apenes.
Og da er vi rett over i debatten om datalagringsdirektivet.
Nettopp. Det er en totalitær tankegang som ligger bak, en tankegang som om den skulle være hentet fra det gamle kommunistregimet: Om man bare vet nok om folk, kan man styre samfunnet best mulig. Det som er i ferd med å skje, er at staten holder øye med borgeren, og ikke omvendt. Man kan ikke gjøre unntak fra regelen om at det må være grunnlag for mistanke. En advokat må kunne kommunisere med sin klient uten å være redd for å bli overvåket. Datalagringsdirektivet kan skape en inflasjon i overvåkingen, for hvor alvorlig skal kriminaliteten være før man setter i gang? Hva med mobbing, som jo er et stort samfunnsproblem? Eller fildeling? Alt blir kjekt å ha, og lederen i Politiets Fellesforbund har tydeligvis meldt seg helt ut av den demokratiske tradisjonen. Det er ikke noe problem å bli kvitt kriminaliteten, det er bare å fjerne friheten…
Var dere fornøyde med årets kontroll av flere advokatfirma landet over?
Ja, det var vi. Advokater har jo de beste forutsetninger for å finne ut hva man skal gjøre. Det er lett for dem å sette seg inn i regelverket. Men, så forventer vi også mer av en advokat, enn av andre. Da gjelder det å ha en skikkelig lås på skuffen, sier Apenes.
Etter å ha snakket om personvern på inn– og utpust konkluderer han overraskende med at man ikke brenner for så mye når man er blitt 70 år gammel. Samtidig legger han til at han nok ikke har skiftet mening så mange ganger i løpet av sitt voksne liv.
– Under oppryddingen min kom jeg over en formannstale jeg holdt for studentene i 1967. Den handlet om konservatismen, og var veldig godt skrevet og ment. Jeg blir imidlertid mer og mer i tvil om hvorvidt demokratiske virkemidler er det som skal til for å løse miljøproblemer og andre store problemer. Vi hadde en rettsstat i 150 år som ikke innebar demokrati, og det fungerte bra, sier Apenes som nå skal skrive bok. Og holde foredrag. Og alt annet som folk ber ham om, for nå er det tid for å takke ja til alt som livet tilbyr.
Sitater:
Nå er det tid for å takke ja til alt som livet tilbyr
En advokat må kunne kommunisere med sin klient uten å være redd for å bli overvåket.
Staten er behjelpelig med å skaffe de opplysningene de kriminelle trenger for å begå ID– tyveri.
Heidi Grande Røys var en funklende juvel.
Billedtekst:
En fotograf fikk meg til å legge meg ned på magen på asfalten utenfor kontoret her. Det angrer jeg på den dag i dag, sier Georg Apenes, avgått direktør for Datatilsynet.
Etter å ha snakket om personvern på inn- og utpust konkluderer Georg Apenes overraskende med at man ikke brenner for så mye når man er blitt 70 år gammel. Og legger til at han nok ikke har skiftet mening så mange ganger i løpet av sitt voksne liv.
Vi er leverandører av motforestillinger, og en like stor torn i øyet på alle regjeringer, sier Apenes som har sett titalls statsråder komme og gå i løpet av de 22 årene han har sittet som leder av Datatilsynet.
