Uten en eneste arbeidstime å legge inn mellom bomben i regjeringskvartalet og første fengslingsmøte for terroristen måtte Oslo tingrett håndtere flere hundre pressefolk fra inn- og utland. Samtidig flyttet Høyesterett inn.
– Ut fra forutsetningene vi hadde kom vi fra det uten for mange rifter i pelsen. I forbindelse med de senere rettsmøtene, har tingretten hatt en helt annen mulighet til å forberede seg, sier sorenskriver for Oslo tingrett Geir Engebretsen.
Engebretsen var på hytta si i Sverige da det smalt, og med barn på twitter og facebook fikk han raskt beskjed om hva som hadde skjedd. Han omtaler det som ”et under” at ingen av de ansatte ble skadet, 200 meter unna bomben. Siden Høyesterettsbygningen var ødelagt, flyttet Tore Schei inn på Geir Engebretsens kontor. Fremdeles låner Høyesterett en sal i tinghuset.
Da Engebretsen og hans kolleger kom på jobb mandagen etter terrorangrepene, var det fengslingsmøte og et enormt press rundt tinghuset. Man hadde ikke hatt mye tid til å forberede seg på det massive medietrykket, og måtte løse situasjonen der og da.
– Det gjorde et voldsomt inntrykk å komme på jobb den dagen. Arbeidsplassen vår fremstod som en beleiret festning. Selv inne i tinghuset stod det et par hundre journalister. Vi hadde alt for kort tid til å gjøre de nødvendige praktiske forberedelser til å møte det enorme medietrykket som oppsto i forbindelse med fengslingsmøtet, men bestemte oss for å holde pressebriefing der vi svarte på oppklarende spørsmål, sier Engebretsen.
Åpen rett
I de drøye to månedene som er gått har Oslo tinghus bygget opp et massivt apparat rundt terrorsaken som kommer opp om få måneder. Man har et eget medieutvalg der Redaktørforeningen, Norsk Presseforbund, de største redaksjonene og etter hvert internasjonal presse skal få innflytelse over hvordan media skal få tilgang til rettssaken og fengslingsmøtene. Man har opprettet en egen prosjektorganisasjon som skal legge til rette for ulike sider ved rettssaken, som salærkrav, bistandsadvokater, saksforberedelse, valg av lokale, sikkerhet og lyd/bilde-overføring. Dette blir en annerledes rettssak på mange måter.
– Det vil komme et åpent fengslingsmøte før eller senere, og det er vi forberedt på. Vi mener også at hovedforhandlingen bør være åpen så langt det lar seg gjøre. Skal man øke servicegraden og gi åpenhet i noen sak, så må det være i denne saken, hvor samfunnengasjementet er enormt. Utgangspunktet i norsk rettspleie er åpen rett. Så får man heller vurdere å lukke dørene i forbindelse med spesielle deler av hovedforhandlingen, dersom det er nødvendig, sier Engebretsen.
– Betyr det at dere vil åpne for lyd og bilde direkte ut til publikum?
– Spørsmålet om lyd- og bildeoverføringer fra en rettsak er en dommeravgjørelse. Vi vurderer om det er aktuelt å overføre deler av rettsaken direkte ut på nett, eller om vi skal overføre til andre rettslokaler eller andre egnede bygg i resten av landet, slik at pårørende og andre kan sitte der og følge saken. Det ville også ha lettet belastningen for de unge vitnene som da ville kunne dra til en domstol i nærmiljøet. Husk at dette er hardt prøvede unge mennesker, sier Engebretsen.
Mer enn hundre bistandsadvokater
Per i dag er det oppnevnt 170 bistandsadvokater. Aldri før har man hatt en sak i Norge med noe i nærheten av så mange bistandsadvokater, og selv om man vil ha en reoppnevning før hovedforhandling der antallet bistandsadvokater kan komme til å bli noe redusert, , så vil uansett over hundre bistandsadvokater følge sine klienter til vitneboksen. Etter mal fra lommemannsaken har man utpekt tre bistandsadvokater som skal koordinere bistandsarbeidet. Tingretten ba Domstoladministrasjonen om å avslutte arbeidet med å oppnevne faste bistandsadvokater, noe DA gjorde akkurat i tide til det store rushet kom til Oslo tingrett.
– Normalt er oppnevnelse av bistandsadvokat noe vi sprer i hele organisasjonen. Plutselig kom det søknad om oppnevnelse av 40 bistandsadvokater hver dag. Da gikk det opp for oss hvilket enormt omfang denne saken kom til å få. Vi fryktet på et tidlig tidspunkt at vi kunne få opp mot tusen bistandsadvokater i saken. Dette ville gjøre gjennomføringen av hovedforhandlingen svært vanskelig. Heldigvis løste dette seg av seg selv, og jeg synes vi har fått til en god kommunikasjon med bistandsadvokatene. Erfaringene våre med denne saken illustrere verdien av bistandsadvokatordningen, sier Engebretsen, som har hatt fire dommere som koordinerer og prøver begjæringene av oppnevnelsene.
I midten av november, før reoppnevningen, vil alle bistandsadvokatene møte til drøftingsmøte og kurs i Oslo. Vi vil legge mye arbeid ned i salærvurderingen . Likebehandling og forutsigbarhet i domstolens vurdering av disse salærkravene er viktig, opplyser Engebretsen
Erstatning ut av domstolen
Oslo tingrett har som målsetting å avsi dom i saken før ettårsdagen for handlingene 22. juli 2012. . Saken bør ha sitt hovedfokus på de strafferettslige sidene, og Engebretsen har kommunisert ovenfor Justisdepartementet at man ønsker å ta erstatningssakene ut av rettsapparatet. Dersom erstatningssakene tas i retten vil ikke dette bare dra ut saken i tid, den terrortiltalte vil ha rett til å være til stede i hver eneste erstatningssak. Engebretsen håper på en ekstraordinær erstatningsordning som trer i kraft før rettssaken settes, gjerne i regi av ordningen for voldsoffererstatning.
I denne saken er det naturlig at påtalemyndigheten arbeider mye med tiltalebeslutningen. Den vil ha betydning for hvor mange av ofrene i saken som må vitne. Dette arbeidet vil komme senere i høst. Oslo tingrett har hatt kontaktmøter med forvarere, aktorer og de koordinerende bistandsadvokater under saksforberedelsen. Det er nyttig for å sikre god fremdrift og riktige rammer rundt hovedforhandlingen, sier Engebretsen.
– Tingretten ønsker aldri å skyve ansvaret over på ankedomstolen. Vi behandler alle saker som om det er siste møte med rettsapparatet, og er opptatt av å gjøre det en maksimal god jobb også i denne saken, sier Engebretsen, som siden 22.juli har brukt mesteparten av sin arbeidskapasitet på denne saken.
– Jens Stoltenberg gikk raskt ut og sa at vi måtte møte terroren med mer åpenhet og demokrati. Oslo tingrett skal gjennomføre behandlingen av denne saken på en måte som bekrefter at vi har et velfungerende rettsapparat, og synliggjøre dette for alle i Norge og i utlandet. Vi skal klare å ta vare på vår humane rettstradisjon, sier Engebretsen.
Hvem skal dømme?
Hittil har valg av dommere i fengslingsmøtene vært tilfeldig, i den grad at det er åtte avdelinger som har ansvar for fengslingsmøter etter tur, og at det er avdelingene som har utpekt dommer. Hvilken dommer som skal dømme i selve hovedforhandlingen er ikke klart. Engebretsen har ikke tenkt å ta dommerklubba selv, slik Helge Bjørnestad gjorde det i NOKAS-saken.
– Min rolle er å ha det overordnede perspektivet, skaffe de nødvendige ressursene, koordinere det praktiske i forhold til hovedforhandling og fengslingsmøter og ha hovedansvaret for kontakten med massemedia. Vi har mange andre med erfaring og kunnskap nok til å gjennomføre dommerarbeidet i denne saken, sier Engebretsen, som selv har 20 års erfaring som dommer i tre forskjellige tingretter
Valget av dommere i saken skal gjøres før jul. Man har bestemt seg for at saken skal gå med forsterket rett, det vil si to embetsdommere (en kvinne og en mann) og tre meddommere. I tillegg vurderes det om man trenger vikarer i tilfelle noen av disse blir syke under saken. Engebretsen skryter svært av de ansatte i Oslo tingrett. Oslo tingrett er en motivert kompetanseorganisasjon, med sans for kvalitet og godt arbeid. Det har ikke vært vanskelig å finne flinke medarbeidere til å stå på i forbindelse med denne saken, sier han.
– Dette er like viktig og motiverende i dag som da vi kom på jobb mandagen etter terrorangrepene. Jeg har aldri opplevd en så meningsfylt og krevende arbeidsoppgave, og medietrykket er skjerpende, sier Engebretsen, som har hatt lite tid til familie og fritidsinteresser disse ukene. Han er gift med en lege og har to voksne sønner. En av dem er blitt jurist, den andre siviløkonom. I tillegg har familien en kongepuddel. Engebretsen er ivrig rosedyrker og veteranmopedentusiast.
– Jeg er medlem nummer 5400 i Norsk Tempoklubb og har tre veteranmopeder. Jeg er like glad i å putre rundt med en mopedhjelm på hodet, som jeg er i å grave i jorda. Begge deler er rekreasjon, sier Engebretsen som nok vil trenge all den rekreasjon han kan få de neste månedene.
