– Vi kunne absolutt trengt
en dæsj russisk råskap

Den tidligere grenseinspektøren Frode Berg ble i påsken dømt til fjorten års fengsel i Moskva byrett for spionasje. Mannen har en beundringsverdig ro og pågangsmot, forteller Brynjulf Risnes.

Han, som snakker flytende russisk, har hatt flere saker knyttet til vårt naboland i øst. Risnes var advokat for mange av de fem tusen flyktningene som syklet over grensen mellom Russland og Norge ved Storskog i 2015. Tiltakene som norske myndigheter satte i verk for å stanse flyktningstrømmen var både inhumane og dyre, og resultatet av et politisk spill, mener Risnes.

Han var tidligere forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, og er Russland-ekspert. Han jobber med strafferett og immigrasjon, og har tidligere sittet både i Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett og Menneskerettighetsutvalget. Risnes satt også i utvalget som har vurdert fri rettshjelp-ordningen.

Hva var det mest oppsiktsvekkende med måten rettssaken mot Frode Berg ble gjennomført på, etter din oppfatning?

– Den enorme hasten saken til slutt ble gjennomført med. Man endte opp med fire vitner og en hovedforhandling på cirka fire timer.

Hva gjorde sterkest inntrykk på deg i arbeidet med saken?

– Det er vel særlig to ting: Det ene er det enorme hemmeligholdet som omgir alt som heter etterretning. Det er temmelig ugjennomtrengelig, og befinner seg mildt sagt et stykke unna den verden jurister vanligvis bekjenner seg til med begreper som åpenhet og rettssikkerhet.

– Det andre er Frode Bergs helt fantastiske evne til å holde motet oppe. Jeg tror vi vanskelig kan forestille oss det presset han opplever i kryssilden mellom stater og etterretninger, konstant i medienes søkelys. Midt oppi alt dette er han en mester til å holde hodet over vannet.

Hvilke utfordringer møtte du på i samarbeidet med Frode Bergs russiske advokat, Ilja Novikov?

– Utfordringene skyldes vel mer saken og dens særegenheter enn samarbeidet mellom advokatene. I en sak hvor alt er hemmelig og du må gå ut fra at du er under konstant overvåkning i en eller annen form, er det ikke lett finne gode arbeidsformer.

Novikov er bare 37 år gammel, men er en kjent advokat i Russland. Kan du fortelle litt om ham, og hvordan han skiller seg ut fra andre russiske advokater?

– Novikovs kjendisstatus i Russland skyldes særlig et TV-program han er med i, et spørreprogram, ikke helt ulikt Kvitt eller Dobbelt, men han er åpenbart en ener som advokat også. Jeg kjente ham ikke personlig før denne saken, men gjennom andre russiske advokatkolleger og fra store mediesaker. Han var helt klart øverst på listen min da vi begynte å jobbe med saken. Det var også en stor lettelse da han sa ja med en gang, fordi det raskt gikk opp for meg at Frode Berg satt med en advokat oppnevnt av den russiske sikkerhetstjenesten.

Hva har vært den største utfordringen i arbeidet med saken, sett fra forsvarerhold?

– Den største utfordringen for meg har åpenbart vært alt hemmeligholdet. Jeg er godt kjent med det russiske rettssystemet sånn generelt, også fra arbeid med straffesaker der, men alt forandrer seg så snart merkelappen «rikets sikkerhet» settes på. Det har vært vanskelig å manøvrere i skjæringspunktet mellom sakens preg av og krav til hemmelighold, og den store medieinteressen. Når sammensuriet av alle interesser har blitt tilstrekkelig forvirrende har jeg stadig måttet minne meg selv om at jeg ivaretar kun en interesse i dette bildet: Frode Bergs. Alle andre får klare seg selv.

Tok du noen grep i saken som advokater her hjemme kan ha nytte av å kjenne til?

– Paradoksalt nok, når man tenker på sakens art, har jeg vel egentlig aldri handlet så mye på intuisjon før som i denne, så det er litt vanskelig å si. Det er heller ikke alt jeg kan si av ulike grunner. Av tanker som har vært ledende for arbeidet kan vel kanskje nevnes at hvis du vet at et visst faktum vil bli kjent uansett: Fortell det selv! Når du vet at en historie uansett kommer til å bli fortalt: Delta i historiefortellingen! Ellers: Aldri glem hva som er målet med arbeidet: For eksempel: Frode Berg på norsk jord så snart som mulig. Lag så en liste over hva du kan påvirke, og lag prioriteringer. Hold så stø kurs.

Forsvarets etterretningstjeneste får kritikk i journalist og forfatter Trine Hamrans ferske bok om Frode Berg, En god nordmann. I boken sier blant annet advokat Ilja Novikov at Berg «var sendt uforberedt til Russland. Uinformert og uten instruksjon». Er du enig i kritikken?

– Jeg tror ikke jeg skal oppheve meg til fagdommer i etterretning. Men det framstår som rimelig klart at Frode Berg har havnet i en situasjon han ikke var forberedt på, og at noen andre har satt ham i denne situasjonen. Om dette er gjort bevisst eller og om noen, i så fall hvem, kan klandres for dette, er det vanskelig for meg å ha noen klar mening om, i det minste foreløpig.

Offentligheten har fått lite informasjon om hva som egentlig ligger til grunn for dommen mot Frode Berg, men det sies at han skriver på en bok i fengselet. Kan du bekrefte dette, og tror du vi snart vil få kjennskap til detaljene i saken?

– Han tar i hvert fall notater i fengslet, og det er vel ikke usannsynlig at det blir til en bok etter hvert. Hvor mye detaljer vi får vite, er vel i stor grad avhengig av hva som skjer etter at Frode Berg kommer tilbake til Norge. Jeg vil jo håpe at også andre enn Frode Berg selv bidrar til å utfylle bildet noe for oss. Jeg tenker vel at en form for granskning lett blir et tema. Noe i retning av en ny mini-Lund-kommisjon. Saken er jo av stor samfunnsmessig interesse, så jeg vil håpe at alle strekker seg så langt de kan inn i åpenheten.

Du har jobbet med flere russiske saker. Er det noen positive sider ved det russiske rettssystemet som er ukjent for folk flest her hjemme?

– Det er det absolutt. Det er et stort antall flinke fagfolk innen mange felter av jussen, både advokater og andre. Ser man for eksempel på domstolene, fungerer de også bra, så lenge det ikke gjør seg gjeldende sterke politiske eller økonomiske interesser. Når sistnevnte krefter setter inn, tar det uformelle ofte over for det formelle, for å si det på en fin måte. I de store byene er det mange flinke og uavhengige advokater.

Du snakker flytende russisk. Hvordan ble din interesse for Russland vekket?

– En venn av meg var så uforsiktig å gi meg Dostojevskijs Forbrytelse og straff i gave for sånn omtrent tretti år siden. Siden ble livet aldri helt det samme.

Hva fascinerer deg aller mest ved Russland?

– Oj, det er et stort spørsmål. En ubehjelpelig oppsummering kan kanskje være at det er råere, mer direkte, mer natur og mindre kultur i menneskelige relasjoner enn det norske. Vi nordmenn er mer preget av vår historie og kultur enn vi selv forstår. Vi kunne absolutt trengt en dæsj russisk råskap for å balansere litt. Når det gjelder samfunnssystem, holder jeg meg nok likevel heller med norske tradisjoner.

Hvis du skal trekke frem én sak fra din advokatpraksis som har hatt stor betydning for din karriere, hvilken sak er det, og hva lærte du av den?

– Den første som virkelig tok av sånn mediemessig, var vel Maria Amelie-saken i 2011. Her fikk jeg for alvor øynene opp for alt det som hører til advokatjobben som ofte ligger et stykke fra rettsanvendelse; strategitenkning, mediehåndtering og så videre.

Hvilke TV-serier følger du med på?

– Jeg elsker advokatserier. Akkurat nå er valgene faktisk nokså preget av den saken vi begynte dette intervjuet med, det vil i praksis si «The Americans» og «Le Bureau». Den siste er nok ganske virkelighetsnær.

Hvor aktiv er du i sosiale medier?

– Jeg er ikke særlig god dessverre. Slapp, fragmentarisk og helt uten plan. Her er mer enn ti likes ren flaks.