Psykiater Pål Herlof Herlofsen fikk livet snudd på hodet i løpet av noen høstdager for ni år siden. Fra å være en mye brukt rettspsykiater ble han selv tiltalt, dømt og fratatt legelisensen.
– Jeg har ikke orket å google navnet mitt. Det kommer jeg nok heller ikke til å gjøre. Så vondt vil jeg ikke meg selv, sa Pål Herlofsen på Oslo Krets’ «Katedralen»-seminar i november, der han var invitert for å fortelle hvordan advokater kan hjelpe klienter som står midt oppe i sitt livs krise.
Høsten 2005 skrev Dagens Næringsliv at Herlofsen og en psykolog mot betaling skulle ha skrevet ut falske legeerklæringer til kriminelle, slik at disse kunne søke om utsettelse av fengselsstraff, lettere soning eller soningsavbrudd.
To år og seks måneder
I desember 2007 ble Herlofsen dømt til to år og seks måneders fengsel. Herlofsen har hele tiden hevdet at han aldri har mottatt penger, og at en normal psykiatrisk arbeidsmetode ble mistenkeliggjort av jurister uten kjennskap til behandlingssituasjonen. Han anket dommen, men i januar 2009 avviste Høyesterett å behandle anken. Like etter ble Herlofsen fratatt retten til å praktisere som lege av Helsetilsynet.
Hendelsene medførte en voldsom personlig krise for Pål Herlofsen. Han overlevde ved å ta i bruk metoder han selv hadde lært bort som militærpsykiater til soldater i utenlandstjeneste, og til overlevende etter tsunamien i Thailand, fortalte han.
– En slik traumatisk hendelse rammer så uendelig mange flere enn man tror. Om man havner i en krise, risikerer man at det ikke er så mange igjen i det nettverket man har hatt av familie, venner, arbeidskolleger og naboer, sa Herlofsen.
Bevillingen en akilleshæl
Leger, som advokater, opplever det som katastrofalt å bli fratatt bevillingen. Identiteten er så knyttet til yrket og profesjonen, at man rammes langt ut over det økonomiske.
– Selvfølelsen og selvrespekten rammes. Man blir veldig selvstraffende. Hvorfor handlet jeg ikke annerledes? Hvorfor skjønte jeg ikke? Jeg opplevde et voldsomt fall i anseelse, i så stor grad at saker der jeg hadde vært sakkyndig, ble anket med begrunnelse i at jeg var en skurk. Da hadde jeg en viss sadistisk glede av å se at de neste sakkyndige ofte bare gjorde det vondt verre for den ankende part, sa Herlofsen.
Som psykiater innså han at han verken kunne regulere det andre tenkte om ham, eller det andre sa om ham. Det eneste han kunne kontrollere, var hva han selv tenkte om seg selv. Han brukte også andre kognitive metoder, som selvinstruksjon og pusteteknikker. I tillegg måtte han, som andre med angstlidelser, øve på det han fikk angst for.
– Jeg fikk angst for aviser, og så i lang tid bare på BBC. Jeg hadde også mareritt som varte helt til jeg fikk innkalling til soning. Jeg tok mye i bruk selvinstruksjoner. Jeg snakket til meg selv. «Nå gjør du det, så skjer det, og så mestrer jeg situasjonen selv om den er traumatisk», eller mer motiverende «dette skal gå bra, bare jeg gjør det og det». Du føler at du står på utsiden av deg selv, og sørger over at det som er fratatt deg, er borte for evig. Slik er det jo ikke. Det er bare selvmord som er endelig, sa Herlofsen.
Herlofsen opplevde medietrykket som det absolutt verste i hele prosessen, og sier selv at han ikke tok en eneste smart avgjørelse i de første ukene da media stod på døra. Den samme følelsen av totalt å mangle kontroll opplevde han også i avhørssituasjonene.
Særlig sårbare er dem som opplever store traumatiske hendelser, og som har andre problemer i livet. Da risikerer man store psykiske problemer.
– De fleste har noe i bagasjen som de ellers har kontroll på. Rammes man av noe som vipper en helt av pinnen, blir det vanskelig å holde det andre i sjakk.
Slik kan du hjelpe klienter i krise
Verden er blitt forandret. Reetabler forutsigbarhet og orden. Informer om når du kommer, hva som skjer, avhør etc. Politiet bruker denne uforutsigbarheten for å øke angst og uro.
Lov aldri noe du ikke kan holde, enten det er avtaler, beskjeder, eller møter med andre.
Hvis klienten sitter i varetekt, så orienter om viktigheten av gode rutiner på cella, altså faste tidspunkter for soving, trening, spising, lesing, osv. Han eller hun skal trene! Hjelp klienten med å lage en dagsorden. Anbefal at han eller hun skriver, men ikke om saken. Avklar omkring besøk. Skisser tidlig hva som er vanlige konsekvenser av det de er mistenkt for, ikke overlat dette til klientens fantasi.
Sørg for at avhør aldri blir lenger en maks fem timer, da med avbrudd og kaffe og mat. Det beste er flere økter med pauser.
Hjelp klienten til å se fremover. Spør om hva som skal gjøres økonomisk, familiært, hvem som skal snakkes med, osv. Hjelp klienten med å lage en plan over praktiske gjøremål. Etablering av forutsigbarhet er uhyre konstruktivt, og er beskyttende og antidepressivt.
Orientering til arbeidsgiver, hva skal sies, hvem gjør hva, og hvordan.
De fleste trenger noen grad av rådgivning omkrig psykososiale forhold når de blir hengt ut eller eksponert. Vurder å bruke media, f eks Twitter, Facebook eller lignende, hvis du ikke når frem.
Kilde: Pål Herlofsen
[caption id="attachment_4550" align="alignright" width="750"] Oslo krets i Advokatforeningen har i høst holdt flere foredrag på Katedralen pub og spiseri i Parkveien i Oslo.[/caption]
– Man kan bli enormt selvstraffende når man går gjennom traumatiske hendelser som en pågripelse eller siktelse. Selvmordet vaker i etterkant av selvstraffen, sa Pål Herlofsen, rettspsykiateren som selv havnet bak lås og slå.
Oslo krets i Advokatforeningen har i høst holdt flere foredrag på Katedralen pub og spiseri i Parkveien i Oslo.
