- Hvordan bør Norge behandle sine farligste kriminelle?

Leo Ajkic har møtt noen av Norges alvorligste lovbrytere i TV-serien Leo og de farlige, som gikk på NRK i fjor. Gjennom fire episoder fulgte han forvaringsinnsatte i norske fengsler på deres vei mot rehabilitering.

– Norge blir ofte fremstilt som best i klassen når det kommer til fengsel og soningsforhold når vi sammenlikner oss med andre land. Jeg ville derimot finne ut hvordan vi behandler våre farligste kriminell, og hva forvaring egentlig er, har Ajkic fortalt i et tidligere intervju.

Serien satte forvaring på dagsordenen, og under Arendalsuka ledet han Kriminalomsorgens debatt om forvaring, med et skråblikk på situasjonen fra egne erfaringer.

Blant annet stilte han spørsmålet: Er det for enkelt for forvaringsutsatte å slippe ut, og fungerer dagens lov-, regelverk og praksis godt nok?

- Fengsel i frihet

– Hans Marius, du er panelets erfaringskonsulent. Du har vært gjennom dette her, og du har kommet deg ut, hva bør man gjøre, spurte Leo Ajkic.

Hans Marius Bergsjøbrende Hansen er tidligere forvaringsdømt og kjent fra Ajkic’ serie om forvaringsinnsatte.

Hansen, som ble dømt til forvaring for drapsforsøk på tre familiemedlemmer da han var 19 år gammel, fremhevet viktigheten av permisjon og progresjon i straffegjennomføringen. Derimot stilte han seg tvilende til bruk av elektronisk fotlenke.

– Permisjon er viktig for at forvaringsdømte får trening på hvordan det er å være i samfunnet. Men jeg får en dårlig smak i munnen når jeg hører ordet fotlenke. Det er allerede et stort psykisk stress for en forvaringsdømt å være på permisjon.

– Noen av dine medinnsatte ville du kanskje ikke valgt som naboer. Hadde det gjort deg trygger dersom de skulle på permisjon at de hadde hatt fotlenke, spurte Ajkic.

– Dersom fotlenke åpner for tidligere permisjoner, er jeg positiv. Men dersom det skal brukes helt frem til siste slutt er jeg skeptisk, fordi jeg tror det gir økt psykologisk stress, svarte Hansen.

Dette stilte også advokat Frode Sulland seg bak. Han var med på å lage forvaringsordningen som trådte i kraft i 2002.

– Permisjon er fengsel i frihet. Jeg kan strekke meg til å være enig i at en form for elektronisk kontroll kan være nyttig dersom det øker antallet permisjoner. Men den bekymringen jeg har, og som jeg tror Hans Marius deler, er at dette ikke vil føre til en eneste ny permisjon, men strengere kontroll av de som skal på permisjon og prøveløslates. Og da er vi egentlig kommet kortere istedenfor lenger, sa Sulland.

Få rømninger

Direktør for Kriminalsomsorgsdirektoratet, Lise Sannerud, fortalte at i 2025 har kriminalomsorgen til enhver tid hatt mellom 145 og 150 forvaringsdømte i fengsel. 

- I tillegg har vi hatt omtrent 45 saker om prøveløslatelse ved friomsorgskontorene. På generelt grunnlag kan vi si at antallet brudd, rømninger og unnvikelser fra forvaringsstraff har vært svært lavt, sa Sannerud.

I senere tid er det stilt spørsmål ved hvorvidt dagens system og praksis tar for mye hensyn til den domfelte, og for lite til samfunnets sikkerhet, fortsatte hun.

– Her må jeg være tydelig: Samfunnsvernet står alltid i sentrum for våre vurderinger. Men samtidig er det viktig at samfunnsvern og innsattes muligheter til å endre sin atferd og tilpasse sitt liv i frihet er to sider av samme sak. På lang sikt er det god samfunnssikkerhet at innsatte har progresjon i sin straffegjennomføring og tilbakeføres trygt til samfunnet.

Lite gradvis tilbakeføring

Det norske straffesystemet bygger på en human tanke om at alle skal få en ny sjanse og tilbakeføres til samfunnet hvis mulig, påpekte assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg.

– I dag tilbakeføres svært mange til samfunnet uten at de har hatt permisjon. Det gjør blant annet vurderingen av gjentakelsesfare vanskeligere. Vi ville kunne ha fått et mer robust grunnlag dersom vi hadde klart å få en mer gradvis tilbakeføring med større grad av permisjon og en gradvis utslusing og soning på lavere sikkerhetsnivå.

Debatt på avveie

Utviklingen bekymrer advokat Frode Sulland.

– Jeg opplever at vi de senere årene har fått en debatt som er helt på avveie, hvor fokuset er at det er for lett å slippe ut for de som sitter i forvaring. Jeg mener det er alt for vanskelig å slippe ut.

Han viste til at det er vanskelig å få permisjon, og at man har forvaring for lenge.

 – Dette har flere årsaker, blant annet vilkårene for permisjon og prøveløslatelse, og ressursene i kriminalomsorgen.

At flere forvaringsinnsatte løslates fra høyrisikofengsler, er Sulland kritisk til.

– Det er en helt uakseptabel vei inn i en ny tilværelse. Dette skjer fordi domstolene mener at farevilkåret i loven ikke lenger er oppfylt. Problemet er at man da ikke har fått lagt til rette for en løslatelse.

Digital fotlenke

For å bedre rehabiliteringen til de forvaringsdømte mener Sannerud i Kriminalomsorgen at det er behov for hjemler for å ta i bruk digitale virkemidler.

– Med digitale virkemidler, som elektronisk fotlenke, ville vi kunne få bedre kontroll over vilkårene til forvaringsdømte som er ute på permisjon. Dette vil også gi den forvaringsdømte større mulighet til å bli prøveløslatt. På grunn av dagens ressurssituasjon er det i dag krevende for oss å kontrollere vilkårene under permisjon og prøveløslatelse.

Ved bruk av fotlenke kunne flere bli innvilget permisjon, noe som igjen vil føre til en raskere mulighet til å komme tilbake til samfunnet, sa hun.

Soning på lavere sikkerhetsnivå

Berit Johnsen, forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, påpekte at tilbakeføring til samfunnet ikke bare handler om permisjon, men også om nedtrapping til lavere sikkerhet.

– Det er for få plasser på lavere sikkerhetsnivå. Forvaringsdømte trenger mer oppfølging enn øvrige innsatte. Derfor er det behov for plasser på lavere sikkerhet med nok ressurser. Det er her problemet ligger i dag. Årsaken til at innsatte ikke sitter i forvaringsanstalter er fordi vi ikke får dem over på lavere sikkerhet.

Sterk kritisk høringsuttalelse

Like etter sommeren innga Advokatforeningen etter forslag fra lovutvalget for strafferett og straffeprosess en sterkt kritisk høringsuttalelse til regjeringens utredning om samfunnsvern og omsorg, NOU 2025:2.

– Dagens system fungerer ikke, det legger ikke til rette for den rehabilitering og det innholdet som forvaring var ment å skulle ha da det ble innført i 2002. Hensikten var at forvaring skulle ha et annet innhold enn vanlig soning, men nå sitter de forvaringsdømte ikke engang i egne forvaringsinstitusjoner, og straffen er ikke særlig annerledes enn vanlig soning, sier Frode Sulland, som sitter i lovutvalget.

Da får man heller ikke den progresjonen som gir grunnlag for at man kommer ut innen rimelig tid, påpeker han.

Snudd på hodet

Også praktiseringen av lovverket mener han er problematisk. Sulland viser til at kriminalomsorgen i tiden før 2014 utviklet en praksis med å innfortolke et krav til at det måtte være sikkerhetsmessig forsvarlig dersom en innsatt skulle prøveløslates.

– Dette var i strid med loven, som sier at man skal prøveløslates dersom det ikke er nærliggende fare for kriminalitet. Normen snudde altså hele bevisvurderingen på hodet.

– Dette er et umulig begrep. Det er lite håndfast, etterprøvbart og forutberegnelig. Det er veldig problematisk i mine øyne. Terskelen for permisjoner og prøveløslatelse blir for høy og vi får alt for mange sittende lenge på forvaring. Dette fører igjen til en ond sirkel hvor det ikke finnes slike ressurser som var lovgivers forutsetning for å godta tidsubestemt reaksjon.

Høyesterett kom gjennom tre dommer i 2014 til at denne praksisen ikke var forenlig med loven. Likevel brukes fortsatt kravet om sikkerhetsmessig forsvarlig ved vurdering av permisjon, ifølge Sulland.