De nye retningslinjene ble presentert på et arrangement i Oslo nylig. Fra venstre leder i Dommerforeningen Wiggo Storhaug Larssen, advokat Christian B. Hjort, Tonje Tønder, Hans Petter Jahre og Anne Margrethe Lund. Foran Merete Smith.
De nye retningslinjene ble presentert på et arrangement i Oslo nylig. Fra venstre leder i Dommerforeningen Wiggo Storhaug Larssen, advokat Christian B. Hjort, Tonje Tønder, Hans Petter Jahre og Anne Margrethe Lund. Foran Merete Smith.

Nye retningslinjer for store straffesaker

En arbeidsgruppe for straffesaksbehandling har utarbeidet retningslinjer for behandlingen av straffesaker i domstolene.

Publisert   Sist oppdatert

Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide felles retningslinjer for iretteføring av straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene. Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter fra tingrettene, lagmannsrettene, Riksadvokaten, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen.

Lagmann Hans Petter Jahre ledet arbeidsgruppen.
Lagmann Hans Petter Jahre ledet arbeidsgruppen.

Det er de store sakene på over seksti rettstimer som har størst potensial for en mer tidseffektiv gjennomføring, mener gruppen, som har valgt å ta utgangspunkt i behovet i de store sakene.

Målt i antall rettstimer totalt, utgjorde de store sakene mellom syv til elleve prosent av rettstimene i tingretten, og mellom 15 til 25 prosent av rettstimene i lagmannsretten i perioden 2008 til 2018.

Bedre forberedelse

– Vårt ønske er at advokatene bidrar så godt de kan til å klargjøre hva som bestrides i saken. Så kan man bruke tiden på tvistepunktene, altså det partene reelt sett er uenige om, faktisk og rettslig – og dermed unngå irrelevant eller overflødig bevisførsel, sier lagmann Hans Petter Jahre, som ledet arbeidsgruppen.

Gruppen konkluderer med at den viktigste årsaken til at saker tar for lang tid, er at de ikke er godt nok forberedt før hovedforhandlingen begynner.

– Der må det en kulturendring til hos alle aktørene i retten, sier Jahre.

To sett retningslinjer

Gruppen har utarbeide retningslinjer for behandlingen av straffesaker i tingrettene og i lagmannsrettene, og intensjonen er at disse skal gjelde i saker der det er avsatt ti dager eller mer til hovedforhandlingen eller ankeforhandlingen.

Derfor tar store saker tid

· Tvistespørsmålene er ikke avklart.

· Manglende dommerstyring.

· For lite endringsvilje hos aktor og forsvarer knyttet til bevisførselen.

· For vidtrekkende forklaring fra tiltalte.

· For mange vitner.

· Utspørringen av tiltalte og vitner forlite konsis.

· For omfattende opplesninger av politiforklaringer og tidkrevende tolking.

· For romslig tidsplan.

· Unødvendige prosessuelle begjæringer og innsigelser.

· For ukonsentrerte prosedyrer.

Kilde: Rapporten Bedre og mer effektiv saksbehandling i domstolene

Gruppen understreker at retningslinjene også bør anvendes i saker med kortere varighet dersom sakens art eller kompleksitet tilsier det.

Retningslinjene ligger som vedlegg til rapporten, og er helt konkrete. De er delt i tre kapitler; innledning, saksforberedelsen og hovedforhandlingen, og har en rekke underpunkter.

Last ned anbefalingen Bedre og mer effektiv straffesaksbehandling i domstolene her.

Sene anførsler

Advokat Anders Brosveet, managing partner i Elden, har sittet i arbeidsgruppen.

– Det viktigste sett fra meg som forsvarer er å forvente og kreve at påtalemyndigheten under saksforberedelsen gjør det klart og tydelig hvilke enkeltheter i saksforholdet som hevdes å oppfylle straffbarhetsvilkårene, sier strafferettsadvokat Anders Brosveet.

Dette gjelder også hvilke underliggende rettslige og faktiske anførsler påstandene bygger på, påpeker han.

– Altfor ofte får man først klart for seg hvilke anførsler påtalemyndigheten egentlig gjør gjeldende som grunnlag for straffekravet først ved aktors prosedyre, sier Brosveet.

Klargjøre i forkant

Han understreker at også forsvarerne må være innstilt på å klargjøre sine anførsler i forkant, slik at man kan få fokusert behandlingen på spørsmålene som er reelt omtvistet.

Fra v. Elin Helen Kvalvik Utvik, Anne Margrethe Lund, Bjørnar Stokkan og Anders Brosveet.
Fra v. Elin Helen Kvalvik Utvik, Anne Margrethe Lund, Bjørnar Stokkan og Anders Brosveet.

Han mener aktorene altfor ofte får stå med sitt eget opplegg der de belyser faktum fra A til Å etter eget hode.

– Det skjer selv om svært mye er uomstridt, og lite egentlig er relevant for selve straffbarhetsvilkåret, men der det er flust med forhold som kan fremstå som både uryddig og umoralsk, men logisk sett er irrelevante i forhold til lovens konkrete gjerningsbeskrivelse. Denne veilederen er et godt virkemiddel til å i større grad få domstolene til å gripe inn mot slikt, sier Brosveet.

Opp til hver enkelt

Direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, takket for fremleggelsen under seansen i Juristenes hus.

– Jeg ser frem til å studere disse retningslinjene. Vi skal i alle fall ta dette med oss videre, men det er jo opp til den enkelte dommer og advokat i hver enkelt sak også, sa Urke.

Vil ha mer dialog med forsvarerne

Riksadvokaten støtter arbeidsgruppens vurderinger, og anbefaler på sine nettsider at de nye retningslinjene tas aktivt i bruk av statsadvokatene og politiet.

«Riksadvokaten vil særlig understreke viktigheten av at påtalemyndigheten i større grad enn i dag tar initiativ til dialog med forsvarer før hovedforhandlingen i omfattende saker for å undersøke om det kan oppnås en felles forståelse og enighet om hele eller deler av sakens faktum eller rammene for bevisføringen.

Videre er det viktig at påtalemyndighetens rettslige og faktiske anførsler klargjøres og åpent kommuniseres slik at forsvarer kan utøve sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte», skriver Riksadvokaten om rapporten.

Maler for planmøter

I den 86 sider lange rapporten har gruppen blant annet utarbeidet konkrete forslag til maler for hvordan planmøter i forkant av hovedforhandling bør gjennomføres i de ulike sakstypene, og hvilke spørsmål som bør vektlegges og avklares.

Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen var tilstede da retningslinjene ble lagt frem.
Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen var tilstede da retningslinjene ble lagt frem.

Malene inneholder en sjekkliste aktørene kan følge, både for innledende planmøte i tingretten før og etter beramming, og for planmøte etter hovedforhandling.

Listen inneholder forslag til alle punkter som bør avklares, for eksempel om det har vært forsvarer og bistandsadvokat under etterforskningen, om det har vært kontakt mellom aktor og forsvarer, og om det er behov for koordinerende bistandsadvokat og tolk.

I rapporten ber arbeidsgruppen dommerne ta en mer aktiv rolle under saksforberedelsene. Men gruppen ber også forsvarerne ta større ansvar.

Disse satt i arbeidsgruppen

  • Lagmann Hans-Petter Jahre.
  • Lagdommer Bjørnar Stokkan.
  • Tingrettsdommer Kristin Barth-Larsen.
  • Tingrettsdommer Anne Margrethe Lund.
  • Førstestatsadvokat Bård Thorsen.
  • Statsadvokat Tonje Tønder.
  • Statsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye.
  • Advokat Anders Brosveet.
  • Advokat Christian B. Hjort.
  • Seniorrådgiver Elin Helen Kvalvik Utvik (DA).
  • Rådgiver Kari Hinrichsen Gjervold (sekretær).