Forsvarergruppens/Venstres glattcelleforslag til Stortingshøring

Komiteene kan kalle inn til høring også om representantforslag, noe de gjorde rundt Venstre sitt forslag om innstramming i glattcellebruken.

Venstrepolitikerne Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn la frem et lovendringsforslag som det ble en muntlig høring om i mars. Politijuristene, Advokatforeningen, Juss-Buss, Amnesty, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Helsingforskomiteen var på plass.

– Praksisen er nødvendig fordi det ikke er kapasitet i vanlige fengsler, men vi har åpenbart et forbedringspotensial i at det kan bli mindre glatte glattceller. 4-timersfristen er ikke praktisk gjennomførbart i et land der det kan være 30 mil til nærmeste fengsel. Forslaget er godt, men det vil undergrave varetektsinstituttet dersom man ikke gjør noe med ressurssituasjonen. Et lovforslag alene er ikke godt nok, sa Sverre Bromander, leder av Politijuristene. På et direkte spørsmål fra komiteen om hvorvidt politiet ønsket å beholde glattcellene som en del av en avhørsstrategi, svarte Bromander overraskende krast:

– Vi er rettssikkerhetens førstelinje. Det er ikke i vår tanke at vi skal la noen mørne på en glattcelle. Tvert i mot vil de fleste anse det som uheldig. Avhør etter lang tid på glattcelle er mer problematisk, sa Bromander.

For Advokatforeningen var det Frode Sulland som fikk ordet. Han var helt uenig med Bromander og mente at lovendring absolutt er veien å gå.

– Dette har vært en debatt i Norge i 20 år. Vi har fått lovnader etter lovnader, men ingenting har endret situasjonen. Eneste vei ut av dette er en lovendring der 48-timersfristen blir absolutt og bare der det er absolutt nødvendig holdes folk isolert på glattcelle. Dette er snakk om en omprioritering av fengselsressurser, ikke noe frislipp av kriminelle, sa Sulland. Foreningen fikk et direkte spørsmål av Ulf Leirstein om hvorvidt det var realiserbart å endre praksisen over natta, noe Merete Smith mente at det var.

- Vi kan ha en overgangsordning med en liten utsettelse for folk som skal inn til soning. Å legge ned glattceller vil jo også frigi plass til vanlige fengselsplasser, sa Smith.

Systemfeil, ikke kapasitetsproblem

Juss-buss hadde fått tilbakemeldinger fra folk som hadde sittet i fengsel i land vi ikke vil sammenlikne oss med, for så å bli kastet på en norsk glattcelle. Klientene hadde konkludert med at norske glattceller var det verste de hadde opplevd. De var også opptatt av at ingen under 18 skal bli kastet på glattcelle. Amnesty hadde regnet seg frem til at bruken av glattceller hadde økt betydelig i Oslo de siste årene. I fjor var det 1580 tilfeller av fullstendig isolasjon på denne måten. Tortur i EMKs forstand, mente Beate Ekeløve-Slydal. Nasjonalt institutt for menneskerettigheter fokuserte på at praksisen ikke er hjemlet i lov, slik EMK krever det. – Systemfeil snarere enn kapasitetsproblem, konkluderte Kristin Høgdahl. Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomite var mest opptatt av Norges omdømmetap i FN-systemet.

– Vi må vise at vi tar kritikk fra FN på alvor, og at vi følger våre menneskerettighetsforpliktelser. Det må være samsvar mellom liv og lære. I Norge er det en automatikk i isolasjonen overfor mennesker som skal anses som uskyldig, mens det ikke er en slik automatikk for de som faktisk er dømt for å ha begått noe straffbart. Det er gåtefullt at vi fremdeles sitter her i 2014 og diskuterer den samme problemstillingen, sa Engesland.

Kjell Ingolf Ropstad i justiskomiteen lurte på hvordan de andre landene løste varetektsperioden. Ole B. Lilleås i Helsingforskomiteen svarte at i Danmark bør ingen sitte over 24 timer, mens i Tyskland sitter folk bare i få timer på glattcelle.

– 48-timersregelen er en standard Norge selv har lagt seg på. Det er ingen åpenbar grunn til at vi skal ligge så høyt. Likevel klarer vi ikke å holde den, sa Lilleås.

Faktaboks:

Venstres lovforslag:

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal ny § 180 a lyde:

«Den som er pågrepet, skal senest innen 4 timer etter pågripelsen løslates eller innsettes i fengsel. Likestilt med innsettelse i fengsel er innsettelse i tilsvarende utstyrt celle i politiets lokaler (fengselscelle). Innsatte som av retten ikke er besluttet varetektsfengslet, skal ha rett til å ta imot besøk, til å sende eller motta brev eller telefonsamtaler, og til å ha samkvem med andre innsatte, med mindre påtalemyndigheten har gitt pålegg om annet i medhold av straffeprosessloven § 186 annet ledd eller § 186 a. Straffegjennomføringsloven gjelder tilsvarende for innsatte som er pågrepet eller varetektsfengslet. Ved innsettelse i fengselscelle hos politiet skal overføring til anstalt under Kriminalomsorgen skje innen 48 timer.

Beslutning om bruk av sikkerhetscelle i politiarrest (politicelle) treffes av påtalemyndigheten. Straffegjennomføringsloven § 38 annet ledd gjelder tilsvarende for påtalemyndighetens beslutning og løpende vurdering av om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.»

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) skal § 47 annet ledd lyde:

«Varetektsinnsatte kan overføres til et annet fengsel etter § 14. Overføring til et annet fengsel kan også skje når det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende så langt det passer.»