Strandbakkenutvalget forslår oppdeling i en treårig bachelor og en toårig mastergrad i juss. Advokatforeningen er bekymret. Bransjen og fakultetene er skeptiske.
I dag tilbyr de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø et femårig masterprogram uten noen «mellomstasjon». «Strandbakken utvalget» anbefaler å dele jusstudiet i en bachelorgrad og en mastergrad. Gruppen forutsetter at det kun er universitetene som kan tildele mastergraden.
Det undervises også i dag på treårig bachelor-nivå i jus ved en rekke høyskoler. De tre årene gir ikke automatisk rett til opptak på masterstudiet ved de tre universitetene. Studentene må konkurrere på grunnlag av karakterer fra videregående skole, og ikke på grunnlag av bachelorutdanningen. Det utstedes vitnemål her, i motsetning til hvis man slutter etter tre år ved universitetene.
Dagens virkelighet er at mange bachelorstudenter mangler flere poeng for å komme inn på masterstudiet, og kan bare skaffe seg poeng ved å ta opp fagene fra videregående skole. Arbeidsgruppen anser dette som problematisk og spør om det er rimelig at studenter som har fullført høyere utdanning skal bruke tid og penger på dette. Gruppen mener heller ikke at det er riktig at bachelorstudenten som reelt sett søker seg til fjerde år av en masterutdanning må konkurrere med de som søker seg til første år.
Studentrepresentanten i gruppen reiser spørsmål om krav til kvalitet ved bachelor utdanning, og foreslår at det kan tilbys et årstudium i jus for alle studenter etter videregående som ikke kommer inn på jus. Masterstudenter som velger å ta et år i utlandet etter tre år ved universitetene opplever at utenlandske institusjoner vegrer seg for å inngå samarbeidsavtaler når det kommer fram at norske søkere ikke har bachelorgrad. Særlig gjelder dette i USA.
Jurist light
I fremtiden vil vi få en ny generasjon «jurister» med tre års utdanning. Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse vært skeptisk til hvor mye en slik «jurist light» vil være nyttig for advokatstanden. I sitt høringssvar skriver de: «Det er mulig å se for seg at personer med bachelorutdannelse ansettes som juridiske rådgivere i en type stillinger innenfor offentlig tjenesteyting, som stiller langt høyere kompetansekrav enn en bachelorutdannelse kan gi. I så fall vil dette kunne få negative konsekvenser for kvaliteten på offentlig tjenesteyting, og også for publikum som henvender seg til det offentlige med en forventning om å bli ivaretatt av fullt ut kompetente saksbehandlere. For advokatbransjen er det bare masterkandidater som er aktuelle som advokatfullmektiger. Det kunne kanskje være aktuelt å ansette bachelorstudenter som for eksempel utredere i de større advokatfirmaene, men bransjen antar at slik etterspørsel vil være svært liten.»
– Det viktigste for oss er innholdet i studiet, at det fortsatt blir en generalistutdanning som kvalifiserer til å jobbe som dommerfullmektig, påtalejurist og advokatfullmektig. Som bransje kan vi ta “spesialistopplæringen” og universitetene bør ikke ha som ambisjon å tilby bransjen ferdig “spesialiserte” studenter! For mye spesialisering vil gå på akkord med grunnopplæring i for eksempel skatterett, selskapsrett og straffeprosess, sier Anne Holst i Advokatforeningen.
Flere doktorgrader
Arbeidsgruppen mener at stipendiatstillinger bør økes, både ved masterstedene og bachelorstedene. Tilsvarende bør satsingen på postdoktorstillinger økes. Strandbakkenutvalget går også inn for å videreføre generalistmodellen. Dette er Advokatforeningen helt enig i. Det man synes er problematisk, er at man i for liten grad har tatt hensyn til advokatbransjens behov. Kanskje ikke så rart, siden Advokatforeningen ikke ble bedt om å bidra i arbeidsgruppen til Strandbakken.
– Vi har laget en egen fremskrivning fordi Strandbakkenutvalget har støttet seg på en NIFU rapport om fremskrivning av behovet for jurister mot 2025. Den tar i liten grad for seg behovet for advokater, sier Anne Holst i Advokatforeningen.
–Foreningen har på bakgrunn av sin bransjeundersøkelse fra 2003 til 2011 gjort en tilsvarende fremskrivning for behovet for advokater. Den viser en liten økning i forhold til dagens behov. Etterspørselen etter advokater vil være nesten 50 % av alle mastergradstudentene. At advokatbransjen rekrutterer nesten 50 % av studentene tilsier at vi er en viktig premissleverandør til innholdet av jusstudiet. Advokatforeningen synes derfor det er naturlig at vi tas med i den videre prosess med omleggingen av studieordningen, sier Holst.
Bare de flinkeste jentene
Advokatforeningen sier i sin høringsuttalelse at de ønsker den gamle privatistordningen tilbake. Den er nå under utfasing. I dag er det kun de med aller best karakterer som kommer seg inn på jusstudiet, og i den gruppen er det mange flinke kvinner. En bredere rekruttering vil gagne advokatstanden, mener Advokatforeningen: «Advokatbransjen ønsker å rekruttere bredt. I tillegg til skoleflinke kandidater har man sett verdien av kandidater med visse ikke-målbare egenskaper som gjør at man senere kan bli en dyktig jurist, og ikke minst en dyktig advokat. Ved å stenge privatister ute fra studiet vil man risikere at ikke bare rekrutteringsgrunnlaget blir vesentlig mindre ved at det blir færre studenter å rekruttere, men at denne gruppen også blir mer ensartet. Advokatbransjen har erfart at studenter med bakgrunn fra private studier har en sterk og god grunnkompetanse. De eldre opptaksordningene og privatistordningen hadde den fordel at mange fikk sjansen til å begynne på jusstudiet, og så var det evnen til å tilegne seg juridisk metode og juridisk kunnskap som avgjorde om de kom videre i studiet. Begge disse ordningene er nå foreslått fjernet.»
