Utredningen skal blant annet se nærmere på hvordan den lange saksbehandlingstiden kan reduseres.
Utredningen skal blant annet se nærmere på hvordan den lange saksbehandlingstiden kan reduseres.

FORLIKSRÅDET

Stortinget ber regjeringen om å utrede forliksrådsordningen

Torsdag drøftet Stortinget et forslag fra Venstre om å be regjeringen utrede dagens ordning med sikte på å styrke og forbedre den. Flertallet støttet forslaget.

Publisert Sist oppdatert

4. oktober 2022 sendte stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Abid Raja, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo og Sveinung Rotevatn et representantforslag om en utredning av foreliksrådsordningen.

«Økt bruk av konfliktløsningsmekanismer utenfor domstolene bidrar til billigere, raskere og mer effektiv konfliktløsning. Derfor bør mekanismer som forliksrådet styrkes og videreutvikles», følger det blant annet av bakgrunnen for forslaget.

«Forliksrådet er en av grunnsteinene i det norske rettsvesenet. Forliksrådet er tenkt å fungere som en lavterskel tvisteløsningsarena, som skal bidra til at ikke alle konflikter må tas til de ordinære domstolene. Det var et uttalt mål med tvistemålsreformen at flest mulig tvister kan bli løst utenfor domstolene».

Peker på flere problemer

I forslaget ble det trukket frem flere problemer med dagens ordning, blant annet at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i forliksrådet var på 107 dager ved utgangen av oktober 2021.

«Dette er svært uheldig, da tvisteloven § 6-11 åpner for at behandlingen i forliksrådet innstilles ved krav fra en part dersom saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt. På denne måten vil ressurssterke parter kunne tvinge saker inn for domstolene nesten automatisk mange steder», følger det av dokumentet.

Videre pekte stortingsrepresentantene på manglende føring av statistikk over forliksrådets avgjørelser, manglende meklingskompetanse blant medlemmene, og at kvaliteten på dommene som avsies samlet sett ikke er tilstrekkelig gode - ifølge Tvistelovutvalgets undersøkelser.

En rekke momenter

Med et knapt flertall, 52 mot 47 stemmer, ble forslaget vedtatt i Stortinget.

I forslaget følger det en rekke momenter som regjeringen bør se nærmere på.

UTREDNINGEN SKAL SPESIELT SE PÅ:

  • hvorvidt dagens ordning ivaretar rettssikkerheten til borgerne

  • eventuelt behov for formell juridisk kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer

  • kompetansebehov hos forliksrådsmedlemmene, inkludert meklingskompetanse og juridisk kompetanse

  • hvordan den lange saksbehandlingstiden kan reduseres

  • hvorvidt tvisteloven § 6-11 fjerde ledd bør endres

  • hvorvidt det bør innføres føring av årlig statistikk over forliksrådets avgjørelser, for å gjøre kontroll enklere

  • hvorvidt dagens organisering av forliksrådet bør endres

  • hvorvidt et forliksråd med eventuelt styrket juridisk kompetanse skal kunne behandle flere sakstyper enn i dag

  • hvorvidt forliksrådets domsavsigelser ivaretar rettighetene etter EMK

  • eventuelt behov for et system som sikrer at parter blir varslet om at de er part i en sak for forliksrådet

  • hvorvidt det er behov for årlig statistikkføring

  • hvorvidt innsynsretten i forliksrådenes virksomhet bør styrkes for å sikre bedre kontroll.

Venstres forslag til utredning av forliksrådsordningen.




Powered by Labrador CMS