– Bankenes praksis er skammelig

Gjennom flere artikler har DN avslørt at personer satt under vergemål har fått vesentlig dårligere rente enn bankenes øvrige kunder.

Blant annet skal Sparebank 1 Nord-Norge ha gitt personer med verge en flytende rente på 0,15 prosent, mens de tilbød sine vanlige kunder en rente på 2,35 prosent på sparekonto. Ifølge DN var det snakk om rundt 166 millioner kroner personer med verge totalt hadde på kontoer med denne renten.

Dette gjelder også andre banker: Sparebank 1 Østfold Akershus tilbød en flytende rente på 0,6 prosent, og Nordea tilbød 1,75 prosent, skriver DN.

Etter henvendelse fra DN har Nordea varslet at renten skal opp, og både SpareBank 1 Nord-Norge og Østfold Akershus har økt renten.

Jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen, er ekspert på kontrakts- og obligasjonsrett. Han mener forholdene som er avslørt er kritikkverdige.

– Denne praksisen er skammelig. Jeg har arbeidet litt med umyndiges rettsstilling, men har aldri vært klar over dette.

Mener bankene må tilbakebetale differansen

Giertsen mener bankene plikter å heve renten for de av kundene som er under vergemål og har en vesentlig lavere rente enn markedsverdien. Økningen må dessuten ha tilbakevirkende kraft.

– Rentene denne gruppen er tilbudt er urimelig etter avtaleloven § 36. Både fordi det er et misforhold mellom ytelse mot ytelse, og bærer preg av utnyttelse av ressurssvake. Dette er ikke avtaler som er inngått mellom likeverdige aktører, men mellom svært ressurssvake og ressurssterke parter.

Som følge av at avtalene er urimelige, har disse kundene også rett på etterbetaling, mener Giertsen.

– Denne gruppen har krav på at det urimelige rettes opp. Dette vil her være differansen mellom markedets rente og den faktiske renten, fra hvert år uretten har vedvart.

Foreldelse er trolig ikke aktuelt

For flere vil deler av kravet ligge langt tilbake i tid. Som følge av EØS-rettslige forpliktelser, vil derimot bankene neppe kunne påberope seg foreldelse.

– EUs forbrukeravtaledirektiv, som er inntatt i EØS-avtalen, retter seg mot regulering av urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. I tilknytning til direktivet har EU-domstolen uttalt at hvis de europeiske forbrukerrettighetene ikke er ivaretatt, kan en næringsdrivende part som regel ikke påberope seg foreldelse etter nasjonale regler.

Dette medfører at bankene trolig ikke kan fri seg fra deler av tilbakebetalingskravene som ligger langt tilbake i tid, ved å vise til at kravene er foreldet, forklarer Giertsen. 

Tror ikke domstolen vil lempe på kravene

Giertsen mener at bankene nå er nødt til å komme med et tilbud om kompensasjon til kundene.

– Som følge av den massive ubalansen mellom partene, bør bankene komme med et tilbud om blant annet etterbetaling som vil rette opp uretten kunder med verge har blitt utsatt for. Jeg tror ikke det er sannsynlig at domstolene vil redusere kundenes krav, dersom sakene skulle gå til behandling i rettssystemet.