Flertall for å gi regjeringen fullmakt til å innføre smitteverntiltak utenom Stortinget

Det er snart fire år siden Norge stengte ned og regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid. 

Koronatiltakene ble gitt ved at Stortinget fastsatte midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven, blant annet knyttet til isolasjon og smittekarantene.

Disse bestemmelsene ble opphevet 1. juli i år, og smittevernloven har per i dag ingen generell hjemmel som sikrer adgangen til å vedta denne typen forskrifter med en varighet på mer enn syv dager om gangen.

Helse- og omsorgsdepartementet har i den forbindelse fremmet et lovforslag som skal gjøre det mulig, ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten.

Dette vil kunne skje uten godkjenning fra de folkevalgte på Stortinget.

Mandag var det duket for første votering over forslaget, og regjeringspartiene Ap og Sp fikk Høyre med seg på laget: Smittevernloven ligger nå an til å bli endret med 111 mot 55 stemmer på Stortinget.

Dette er lovforslaget

Voteringen over lovforslaget skulle egentlig gjennomføres 12. desember, men FrP ba om utsettelse til et tidspunkt hvor flere stortingsrepresentanter kunne være til stede for å avgi sine stemmer.

Mandag kveld valgte altså 166 av 169 representanter å avgi sine stemmer over lovforslaget. 

Alle stortingsrepresentantene fra Høyre, Ap og Sp stemte for, mens alle representanter fra de øvrige partiene stemte mot.

Forslaget som nå har fått gjennomslag blant de folkevalgte, innebærer rent konkret at det innføres en ny § 4-3 a i smittevernloven. 

Det var denne bestemmelsen som ble opphevet i sommer, men som nå innføres på ny som en permanent forskriftshjemmel om isolering og smittekarantene. 

Innholdet i den nye bestemmelsen er riktignok ikke det samme som før, blant annet fordi det denne gang er tale om en generell regel ved «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom», og ikke bare for tilfeller av Covid-19.

Det er i slike smittespredningssituasjoner at regjeringen altså gis adgang til å innføre nærmere bestemte smitteverntiltak uten innblanding fra Stortinget.

Opposisjonen krevde forankring i Stortinget

Opposisjonen som motsatte seg lovendringen, har stilt seg særlig kritiske til mangelen på demokratisk legitimitet ved at regjeringen alene skal kunne innføre slike inngripende smitteverntiltak.

FrP, Sv, Rødt og Pasientfokus, som tilhørte opposisjonen, var riktignok enige i at regjeringen er nødt til å kunne handle raskt i krisetid, men mente likevel at denne typen krisetiltak er nødt til å gå gjennom Stortinget først.

«Det er behov for parlamentarisk prøving av inngripende tiltak og andre endringer, slik at vi får en mer demokratisk kontroll av tiltakene som innføres.

Videre er det nødvendig å sikre åpenhet om beslutningsgrunnlaget, tidsbegrensning ved inngripende tiltak og mindretallsrettigheter», uttalte helse- og omsorgskomiteens representanter fra disse partiene.

De har i tillegg påpekt at det er uheldig å innføre en slik generell hjemmel uten at det samtidig innføres en nødvendig sikkerhetsventil som sikrer at svært inngripende tiltak blir forankret i Stortinget.

Stormet i media

Også i media har lovforslaget fått hard medfart i ukene frem mot voteringen.

«Forslaget om å gi fremtidige regjeringer blankofullmakt til å stenge ned landet uten godkjenning fra Stortinget, er demokratisk galskap», skrev VG på lederplass.

Dagbladets leder ga samme klang: «Det er lett å være enig med Venstres representant Alfred Bjørlo i at et slikt vedtak vil ha autoritære tendenser», skrev avisen, som videre påpekte at Stortinget fratar seg selv makt.

Mediestormen til tross: Lovforslaget ligger nå an til å bli banket gjennom av et folkevalgt flertall. Det formelle vedtaket vil fattes etter andre voteringsrunde.

Trykk her for å se voteringsoversikten etter Stortingets første votering mandag 18. desember.