Etterlyser utvidet innsynsrett for allmennheten i straffesaker

I februar 2021 leverte jussprofessor Ragna Aarli ved Det juridiske fakultet i Bergen, på bestilling fra Solberg-regjeringen, en utredning om dokumentoffentlighet i straffesaker.

Det er vid adgang til dokumentinnsyn for allmennheten i sivile saker og i forvaltningsprosesser, men retten til dokumentinnsyn i straffesaker er derimot begrenset. Regelverket om allmennhetens innsynsrett i straffesaker har heller ikke vært vesentlig endret de siste tjue årene.

I sin utredning har Aarli kartlagt dette regelverket, og behovet for å endre det. Hun foreslår en rekke nye bestemmelser, som samlet utvider retten til dokumentinnsyn sammenlignet med det som per dags dato er gjeldende rett.

- Fragmentert, utdatert og restriktivt regelverk

I høringsbrevet som ble utsendt 22. mars, skriver Justis- og beredskapsdepartementet at den nåværende regjeringen foreløpig ikke har tatt stilling til hvordan utredningen skal følges opp, men at de likevel har valgt å sende den på en bred høring for å kunne få et bedre grunnlag for å vurdere oppfølgingen.

- En vesentlig innvending mot dagens regelverk er at det er fragmentert og vanskelig tilgjengelig, i tillegg til at det fremstår som teknologisk og innholdsmessig utdatert. Regler som retter seg mot allmennheten bør være oversiktlige og tilgjengelige, skriver Aarli i utredningen.

Regelverket fremstår også som restriktivt, påpekes det.

- Strafferettspleien er et myndighetsområde med vide fullmakter til bruk av fysisk makt og vid adgang til skjult metodebruk som gjør inngrep i borgeres privatliv. Likevel er mulighetene til myndighetskontroll ved dokumentinnsyn betydelig mindre enn i den sivile rettspleien og i forvaltningen, forklarer Aarli.

Aarli med konkrete forslag

I høringsbrevet oppsummeres forslagene fra Aarlis utredning, som blant annet går ut på følgende:

• En betydelig utvidet rett til dokumentinnsyn i verserende saker, særlig for den redaktørstyrte pressen.
• En rett til innsyn i straffesaker som avsluttes uten behandling i domstolene, for eksempel ved henleggelse, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktrådet eller forelegg. Pressen skal også kunne kreve innsyn i innstillinger som begrunner slike påtaleavgjørelser.
• En noe utvidet rett til dokumentinnsyn i avsluttede straffesaker. Pressen er etter forslaget gitt særrett til kontrollert gjennomsyn av lyd- og bildeprotokoller fra hoved- og ankeforhandlinger.
• En utvidet adgang til unntaksvis å tillate private bildeopptak i straffesaker.
• En lovfestet plikt til å vurdere merinnsyn.

Kan sammenlignes med tvistelovens innsynsregler

Ifølge Aarlis utredning vil retten til dokumentinnsyn i straffesaker etter det nye forslaget bli sammenliknbar med tvistelovens regler om dokumentinnsyn for allmennheten i sivile saker.

Samtidig påpekes det i rapporten at det er mange typer dokumenter i straffesaker som reiser særskilte problemstillinger og som ikke er aktuelle innenfor annen type saksbehandling.

- Det foreslåtte regelverket inneholder av den grunn mer detaljerte bestemmelser om hvilke dokumenter det er rett til innsyn i, og hvilke dokumenter og opplysninger som er unntatt innsyn, enn tilsvarende regulering i tvisteloven. Det er gitt nærmere regler for hvor krav om innsyn skal rettes, krav til spesifikasjon av hva det bes om innsyn i og om den nærmere fremgangsmåten for å behandle krav om innsyn, skriver Aarli.

Reglene har hun foreslått samlet i et nytt kapittel 4 a om dokumentoffentlighet i straffeprosessloven.

Justisdepartementet har satt frist for å sende inn høringssvar til 22. august 2022.