Etterlyser advokater som vil jobbe frivillig for asylsøkere i Hellas

Advokat Berit Reiss-Andersen, partner i Andenæs Aaløkken Veum og leder av Nobelkomiteen, er også styreleder i organisasjonen European Lawyers in Lesvos (ELIL).

Organisasjonen er stiftet av de franske og tyske advokatforeningene i samarbeid med den europeiske advokatforeningen CCBE.

- Vi gir rettshjelp til flyktninger som bokstavelig talt kommer rett av båten på stranda i Hellas, forteller Reiss-Andersen.

På høstparten i 2015 begynte det å ankomme tusentalls migranter og asylsøkere til Lesvos fra Syria, Afghanistan og Irak. I løpet av året kom det så mange som en halv million mennesker til den greske ferieøya, som normalt har en befolkning på 85.000 mennesker.

- CCBE ønsket å vise solidaritet, først og fremst med flyktningene, men også med Hellas, som får en uforholdsmessig stor del av flyktningstrømmen til Europa, og å engasjere europeiske advokater til å yte sin skjerv overfor den store emigrasjonskrisen vi har i verden i dag, sier Reiss-Andersen.

- Tilbyr europeisk byrdefordeling

Den europeiske advokatforeningen ønsket også å demonstrere at europeiske advokater har et sosialt engasjement, og at de kunne bidra til å løse et stort problem, forteller hun.

ELIL ble stiftet i 2016, og har nå kontorer både i Lesvos, Thessaloniki og Athen i Hellas, og har også utvidet operasjonen til Warszawa, som har mottatt mange flyktninger i kjølvannet av krigen i Ukraina. Advokatforeningen i Norge bidro med pengestøtte ved opprettelsen.

Hellas skal ikke behøve å bære hele rettshjelpsbyrden alene, mener hun.

- De greske frivillige advokatene tar fri fra sine betalte jobber for å hjelpe. Vi tilbyr en europeisk byrdefordeling med å organisere birag fra alle europeiske land. Jobben er både givende og interessant, og man føler virkelig at man kan gjøre en forskjell for andre mennesker.

Bistår kun med rettshjelp

Hun understreker at ELIL ikke er en nødhjelpsorganisasjon.

- Vi driver ikke med humanitær nødhjelp, men utelukkende med rettsråd. Arbeidet til de frivillige advokatene består i å bistå asylsøkere i forkant av det avgjørende asylintervjuet med greske myndigheter. For humanitær bistand henviser vi til andre organisasjoner som vi har et godt samarbeid med.

ELIL-advokatene assisterer greske frivillige advokater og gir råd om asylsøkernes kollektive rettigheter, informerer om hvordan prosessen foregår, hvilke spilleregler som gjelder for intervjuet, og så videre.

- Vi forholder oss til gresk asyllovgivning og internasjonale konvensjoner. De som har fått hjelp fra oss før asylintervjuet, har en betydelig høyere mulighet for å få sin søknad innvilget enn andre asylsøkere, viser vår statistikk. Så vi har håndfaste bevis på at det nytter å hjelpe, sier Reiss-Andersen.

I fjor høst besøkte hun Lesvos og Moria-leiren sammen med styret i ELIL.

- Vi klarte da å få tillatelse til å etablere et kontor inne i Moria-leiren. Leiren brant ned for noen år siden, men er nå bygget opp igjen, og forholdene er ikke så fryktelig som ventet. Det er viktig for oss å være tilstede der.

Må jobbe i tre uker eller lenger

Det arbeider til enhver tid om lag tjue frivillige advokater på kontoret i Mytilene, som er hovedstaden på øya.

- De frivillige advokatene er veldig dedikerte og har et utrolig godt samhold, og holder sammen også i det de måtte ha av fritid.

Nå oppfordrer hun norske advokater til å melde seg til tjeneste. Man får ikke lønn, men kost og losji, samt en del utgifter dekket.

- Vi har hatt deltagere fra Tyskland, Storbritannia og mange andre land, men ingen fra Skandinavia. Asylsøkerne kommer i alle tungemål, men mye foregår på engelsk. Det er en fantastisk mulighet for unge advokater som ønsker å reise ut. Man møter mennesker fra hele Europa som er interessert i å hjelpe, i tillegg til givende møter med asylsøkere fra mange land.

Advokatene er bosatt i leiligheter i et vakkert område, forteller Reiss-Andersen.

- Man må binde seg for minimum tre uker, men det vanlige er å bli en måned eller to eller tre. Advokatene i teamet er entusiastiske og jobber veldig hardt.

Også godt voksne advokater oppfordres til å gripe muligheten.

- Kanskje synes man at hverdagen er blitt litt grå. Om man har behov for å oppleve noe nytt og rykke litt opp i livet, så er dette en flott mulighet, oppfordrer hun.

Push back-politikk

Behovet for rettshjelp er ikke blitt mindre med årene.

- Antall flyktninger som ankommer er økende, og det er ikke til å komme forbi at grekernes asylpolitikk er ekstremt tøff; nå skal nyankomne fortest mulig sendes ut fra øya og til fastlandet, eller helst ikke krysse grensen i det hele tatt.

Avisa The Guardian har publisert en video laget av The New York Times som viser en såkalt push-back-hendelse.

- Den viser hvordan en barnefamilie blir tvunget om bord i en gresk kystvaktbåt og transportert ut på yttersiden av territorialgrensen, der de blir etterlatt på en flåte i varmen. Senere ble de heldigvis plukket opp av den tyrkiske kystvakten. Folk blir bokstavelig talt presset ut.

Journalfører hendelser i nytt prosjekt

ELIL har registeret at asylsøkere i liten grad forteller om ulovligheter og mishandling, og mistenker at dette skyldes frykt for at dette kan svekke deres mulighet til å få asylsøknaden innvilget.

- Vi har startet et nytt prosjekt nå der vi alltid spør om asylsøkeren har opplevd noe ubehagelig, som vold, seksuelle overgrep, push-backs eller lignende, og om de har mottatt åpenbar uriktig informasjon. Vi ønsker å kunne dokumentere hva som skjer, sier Reiss-Andersen.

I Moria-leiren er det også store innstramninger, forteller hun.

- Ifølge våre opplysninger er det nå bare asylsøkere som er i prosess som får mat. Men ansatte i leiren har store problemer med å skille ut hvem som skal ha og hvem som ikke skal ha, så derfor blir maten bare lagt ut, og så blir det alles kamp mot alle, ettersom det ikke er nok.

Denne politikken fører til økt kriminalitet og økte konflikter mellom lokalbefolkningen og asylsøkerne, forteller hun.