To klienter med forsvarere fra samme advokatkontor? Hva er klientnapping? Ankefrister? Vitneinnkalling? Hva blir du tatt for av disiplinærsystemet?
Nesten 30 advokater hadde samlet seg en lørdag formiddag til etikkseminar arrangert av forsvarergruppen og Yngre Advokater. Advokatene Nadia Hall, Arild Dyngeland og Martin Eiebakke holdt seminaret, og advokat Dyngeland innledet med en oversikt over de mest aktuelle bestemmelsene i regler for god advokatskikk og ikke minst med eksempler fra avgjørelser i disiplinærsystemet.
I debatten etter innledningene kom det frem et ønske om at Advokatforeningens disiplinærutvalg i større grad kunne ha spesialkompetanse på de etiske problemstillinger forsvarere møter. Det er forskjell på hvordan man vurderer for eksempel interessekonflikt i et lite strafferettsfirma og et stort forretningsjuridisk firma. Hvor viktig er samtykket fra klienten til at samme advokatkontor kan ha to klienter i samme straffesak? Hvordan defineres et informert samtykke? Dyngeland var klar på at problemstillingen dukker opp oftere enn man tror. Advokat Eiebakke mente at de etiske reglene om interessekonflikter i straffesaker ikke godt nok ble overholdt av forsvarere, og at samtykke fra klient ikke kan være avgjørende for vurderingen. Og hva med klientnapping? Er det greit å la en fengslet klient spre visittkortet ditt rundt i fengslet og anbefale deg overfor medfanger? Er det greit om du gir klienten din penger til røyk og aviser og småting for det? Er det betaling for PR-tjenester? Henvisningshonorar er ikke tillatt.
Hva hvis moren til en klient ber deg forsvare sønnen hennes fordi hun ikke er fornøyd med den forsvareren han har? Da må moren ha fullmakt fra sønnen og det er han som må be om forsvarerskifte, ikke moren.
Kan man bli dømt i disiplinærsystem for dårlig advokatarbeid? Dyngeland sa at faglig kvalitet er vanskelig å bedømme og er sjelden med i disiplinærsaker. Men de praktiske gjøremålene i forbindelse med en straffesak må være i orden, oppfølging av klienter, overholde frister osv, det er advokatens ansvar.
Innkalling av vitner kan også være en utfordring. Klienten vil absolutt ha inn et vitne advokaten ikke ønsker. Klienten har siste ordet. Men skal klienten også bestemme hva det skal spørres om? Det er usikkert, men advokaten er ikke nødt til å legge vekt på vitnemålet i prosedyren sin.
De praktiske oppgavene dekket et bredt område av advokatetikk og det summet av diskusjoner i gruppene. Det var uenighet på flere områder som gjaldt alt fra å utstede gjeldsbrev, til å ta imot altfor store forskudd fra fattige klienter som kanskje skulle hvitvaske penger - eller ikke. Eller klienter som innrømmer til advokaten at de lyver om faktum, men at de ikke har tenkt å si sannheten i retten. Og skal klienten din avgi forklaring med en gang han er pågrepet, eller vente til han får se sakens dokumenter? Et minimum de fleste syntes å være enige om er at klienten på forhånd må gjøres kjent med siktelsen, mens vurderingen av om man skal kreve fullstendig dokumentinnsyn før forklaring gis må vurderes fra sak til sak. En problemstilling som vakte engasjement i salen var utviklingen med at politiet i stadig større grad klausulerer dokumenter, og at dette reiser vanskelige utfordringer for forsvarerne.
Tiden strakk nesten ikke til og gruppene kom ikke gjennom alle oppgavene. Men fire hektiske timer etterutdannelse i etikk, ble det i alle fall.
Gruppearbeid med etiske problemstillinger laget av Nadia Hall hos Elden engasjerte til debatt.
