Skoghøy: - Vanskelig å nekte for at Nobelkomiteen er et politisk organ
Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy er kritisk til Stortingets Epstein-granskning. Lederen for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Per-Willy Amundsen (FrP), mener at kritikken bygger på feil premisser.
Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy.Foto: Thea N Dahl
Tirsdag 3. mars vedtok kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget enstemmig en innstilling til oppnevning av en granskningskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.
Komiteen viser til at det i materialet er kommet frem opplysninger om personer som er eller har vært knyttet til regjeringen og forvaltningen, «samt opplysninger om andre aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter».
Annonse
Se komiteens mandat nederst på siden.
Opplysningene «reiser svært alvorlige spørsmål om blant annet misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv», skriver komiteen, som overlater til Stortingets presidentskap å utarbeide forslaget til granskningskommisjonens endelige mandat.
Nobelkomiteen i søkelyset
Mandatet favner bredt, og skal blant annet omfatte «forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert».
Blant annet på grunn av Jaglands kontakt med Jeffrey Epstein har nå særlig Nobelkomiteen havnet i søkelyset når den offentlige oppvasken skal tas.
Denne oppmerksomheten har fått varsellampene til å gå hos tidligere høyesterettsdeommer Jens Edvin Skoghøy. Tirsdag skrev han følgende på Facebook:
«Etter det jeg forstår, skal den gransking som Stortinget har besluttet, også omfatte Nobelkomiteens virksomhet. Det vil da være vanskelig å benekte at Nobelkomiteen reelt er et norsk politisk organ.»
Skjermdump fra Skoghøys private Facebook-profil.
Forutsetter at Stortinget har kontroll
Skoghøy utdyper kritikken overfor Advokatbladet.
– En forutsetning for at Stortinget skal gjennomføre en gransking er jo at det har noe med offentlig myndighetsutøvelse å gjøre, eller at det er en virksomhet som Stortinget skal føre tilsyn med.
Selv om mandatet ikke utpeker Nobelkomiteen direkte, er Skoghøy likevel bekymret for utfallet.
– Utifra den debatten som har vært i forkant, så har det jo vært forutsatt at også Nobelkomiteen skal granskes. Hvis Nobelkomiteen skal granskes av en komité som oppnevnes av Stortinget, så vil jo være vanskelig å på troverdig måte å hevde at Nobelkomiteen ikke er et norsk politisk organ.
– Kunne ikke gransket Rema 1000
Skoghøy peker videre på at andre myndigheter har mulighet til å gjennomgå komitéens arbeid.
– Politiet kan jo selvfølgelig etterforske hvis det begått noe ulovligheter, så det er jo helt greit at politiet undersøker hva som har skjedd i Nobelkomiteen. Det er noe annet med en granskning som besluttes politisk. Som et eksempel ville ikke Stortinget plutselig bestemt seg for å granske Rema 1000.
Svekker troverdigheten
Skoghøy mener dette kan gjøre det vanskeligere for norske myndigheter å bli trodd i utlandet.
– Både Stortinget og regeringen har vært opptatt av å hevde i utlandet at komitéen er uavhengig, det blir vanskeligere nå.
Han viser til da fredsprisen ble gitt til den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo. På grunn av reaksjoner fra Kina har norske myndigheter brukt mye energi på å understreke at tildelingen skjedde uten deres innblanding eller kontroll. Dette standpunktet vil også svekkes nå, mener Skoghøy.
– Det har jo ikke skjedd noe siden den gang som har endret Stortingets forhold til Nobelkomiteen. Det Stortinget sier nå er at de fører kontroll med komitéen hvis de finner det nødvendig, da må det også ha gjeldt tidligere.
– Feil premisser
Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen, kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Skoghøy.
– Skoghøy bygger på helt feil premisser, Stortinget har ikke vedtatt at Nobelkomiteen skal granskes.
– Jeg er fornøyd med at vi har fått enighet om å foreslå en svært omfattende særlov som gir en uavhengig granskningskommisjon svært vide, i praksis politilignende, fullmakter til å innhente informasjon den mener er relevant, også fra eksterne organisasjoner. De vil i prinsippet ha mulighet til å få innsyn i for eksempel gavelister fra Nobelkomiteen, men de må på eget initiativ beslutte om det er relevante opplysninger for saken. Dette handler overhodet ikke om å politisere komiteens virksomhet, sier Amundsen.
Sakskomplekset Epstein-dokumentet inngår i gjør denne typen vidtgående fullmakter spesielt viktig, mener Amundsen.
– Det kommisjonen skal ettergå er ikke begrenset til statens virksomhet. Den skal se på samspillet mellom statens institusjoner og stiftelser, internasjonale organisasjoner og andre rettssubjekt utenfor staten. Da er det særdeles viktig at kommisjonen har disse fullmaktene.
Ikke bekymret for troverdigheten
Amundsen er heller ikke bekymret for at arbeidet svekker inntrykket av Nobelkomiteens uavhengighet.
– Det er ikke et problem at de granskes av et uavhengig organ. Det er åpenbart ikke problematisk hvis for eksempel Økokrim skulle innhente den samme informasjonen. Igjen vil jeg understreke at vi ikke har vedtatt at Nobelkomiteen skal granskes, men kommisjonen vil etter mandatet ha mulighet til å innhente informasjon fra dem. Det skjer i så fall hundre prosent basert på deres egne vurderinger.
Amundsen peker på at også andre granskningskommisjoner, som Lund-kommisjonens granskning av etteretningstjenestene på 90-tallet, har hatt svært vidtgående mandater.
– Jeg er ikke bekymret for at dette skal bli misbrukt. Vi oppstiller strenge krav til rettssikkerhet for når utvalget får bruke hvilke metoder. Jeg er trygg på at de som innsettes i kommisjonen blir folk med høy kompetanse på disse tingene, man skal ikke se bort ifra at det blir en del veldig kompetente jurister der.
Granskningskommisjonens mandat
«Komiteen vil overlate til Stortingets presidentskap, i samråd med partigruppene, å utarbeide forslag til Stortinget om granskingskommisjonens endelige mandat, men forutsetter at granskingskommisjonens hovedoppgave skal være å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet. Herunder skal følgende inngå i mandatet:»
Relasjoner mellom Jeffrey
Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere,
embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for
eksempel mottakere av offentlige tilskudd.
Konsekvenser for norske
interesser og sikkerhet, herunder om bindinger, nettverk eller
informasjonsutveksling kan ha påvirket Norges utenrikspolitiske prioriteringer
eller skapt sårbarheter for press eller påvirkning.
Norges kampanjer for
topposisjoner i internasjonale organisasjoner.
Forholdet mellom norske
myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har
vært engasjert.
Tildeling og bruk av
bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.
Kultur, praksis,
styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, herunder håndtering
av habilitetsregler, arkivrutiner og personellsikkerhet.
Tidsavgrensningen for
undersøkelsen bør overlates til kommisjonen selv, ut fra hva den mener er
relevant og hensiktsmessig, men den skal omfatte prosessen som ledet frem til
Oslo-avtalen i 1993, og derav følgende forhold.
Granskingskommisjonen bør på
grunnlag av sine funn gi anbefalinger og foreslå tiltak.