Fotfulgte Sylvi Listhaug gatelangs - frifunnet under dissens 4-3

Det er ikke noe ved tid og sted for handlingen som gjorde handlingen hensynsløs, mener flertallet i Borgarting lagmannrett.

Sylvi Listhaug fotografert da hun vitnet i Oslo tingrett.
Publisert Sist oppdatert

Borgarting lagmannsrett har frifunnet tre aksjonister som var tiltalt for å ha voldt fare for at en stortingsrepresentant påvirkes i sin virksomhet (straffeloven § 115) og for ved skremmende eller plagsom opptreden å ha forfulgt en person (straffeloven § 266).

Aktor hadde lagt ned påstand om fengsel i 52, 53 og 60 dager for de tre kvinnene, som alle er i begynnelsen av førtiårene.

De tre ble også frifunnet i Oslo tingrett den 26. mars i fjor. Påtalemyndigheten anket frifinnelsen til lagmannsretten.

De tre ble enstemmig frifunnet for brudd på straffeloven § 115, mens frifinnelsen etter § 266 ble avsagt under dissens 4-3.

Fulgte etter Listhaug

Grunnlaget for tiltalen er en episode som de tre filmet og la ut i sosiale medier, da de en marsdag i 2024 i åtte og et halvt minutt fulgte etter Frps partileder Sylvi Listhaug mens hun gikk fra Utenriksdepartementet i Vika til Stortingets kontorlokaler på Wessels plass.

Aktivister demonstrerte utenfor Oslo tinghus da saken pågikk der i mars i fjor.

De tre løp tett bak Listahaug og ropte blant annet «FrP hør, barn i Gaza dør», «Blod på henna, blod på penga», «Shame on you», «Hvordan er det å vite at barn dør?»,  «Du jobber for oss, ikke sant?» og «Hører du, eller gir du faen?».

- Ikke på noe tidspunkt brukt vold

Retten viser til at de tre kvinnene har forklart at forfølgelsen av Listhaug var en aksjon til støtte for Palestina-saken, og vurderer straffbarheten i straffeloven § 266 opp mot ytrings- og forsamlingsfriheten.

«En handling som i utgangspunktet er straffbar, kan likevel anses rettmessig etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 om ytringsfriheten eller etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11 om forsamlingsfriheten», skriver retten.

Handlingene i saken skjedde som ledd i «det som etter rettspraksis skal karakteriseres som en fredelig aksjon eller demonstrasjon, idet det ikke på noe tidspunkt ble brukt vold eller oppfordret til vold, eller fremsatt trusler. De tiltalte har heller ikke nektet å rette seg etter pålegg eller oppfordringer fra politiet eller andre myndigheter. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at strafferettslige reaksjoner mot de tiltalte for måten de gjennomførte aksjonen på, forutsetter at det foreligger «særlig gode grunner» for straff».

- Ble utilpass og engstelig

I dommen beskrives den åtte og et halvt minutter lange forfølgelsen av Listhaug i detalj.

Lagmannsretten skriver at den er overbevist om at Frp-lederen «ble tiltagende utilpass og engstelig», og at hun opplevde særlig  en av kvinnene «som så pågående og aggressiv at hun etter hvert ble redd for at aksjonistene skulle gjøre noe fysisk mot henne.» 

Advokatene Anne-Marie Bjørnås Gulichsen, Jostein Løken og John Christian Elden forsvarte de tre aksjonistene. Her fotografert i tingretten.

I retten forklarte Listhaug at det ikke var ordene som ble sagt som gjorde henne redd, men oppførselen; at aksjonistene «virket aggressive og ikke ga seg».

Da hun kom til sitt eget kontor, ringte Listhaug til en person i PSTs avdeling for beskyttelse av myndighetspersoner. Både han og Hans Andreas Limi (Frp), som Listhaug snakket med på mobilen underveis i opptrinnet, oppfattet henne som sterkt preget.

«(...) I tiden etter ble det satt i verk ekstra tiltak for å trygge Listhaug. Lagmannsretten har forståelse for at situasjonen opplevdes slik ut fra intensiteten og varigheten av aksjonen.»

- Uhøflig opptreden er ikke straffbart

Oppførselen til de tiltalte er klanderverdig, mener lagmannsretten. Men slår fast at uhøflig opptreden og brudd på alminnelig folkeskikk ikke er straffbart.

Flertallet - dommer  Kristin Robberstad og tre meddommere - mener at de tiltalte hadde et aktverdig formål med handlingen«, nemlig å skape publisitet om Palestina-saken og nøden på Gaza-stripen og påvirke sentrale politikere til å handle». 

Hensikten med handlingen spiller en stor rolle ved bedømmelsen, mener retten, og viser til HR-2025-1726-A avsnitt 21 og HR-2014-669 avsnitt 15, og viser også til at Listhaug ikke tilhører noen svak gruppe, og at sentrale politikere må tåle at folk henvender seg til dem på gaten.

Flertallet var i tvil

«Flertallet er kommet til at det ikke kan utelukkes at de tiltalte rent faktisk misforsto situasjonen og ikke forsto at oppførselen var egnet til å skape utrygghet eller oppleves som hensynsløs for en markert politiker som Listhaug ut fra omstendighetene som helhet.»

Flertallet tilkjennegir at den har vært i tvil om handlingen til slutt overskred grensen til det hensynsløse, men kom til at «ingen av de tiltalte, ut fra sin forståelse av situasjonen, har overskredet grensen for hensynsløs adferd i straffeloven § 266».

Advokat John Christian Elden, som forsvarte en av kvinnene, kommenterer avgjørelsen overfor VG.

  – Det er en del av vårt demokrati å kunne uttale oss til våre politikere så lenge det ikke brukes trusler, sjikane, vold eller tvang. Lagmannsretten er – som tingretten – klar på at dette ikke er noe angrep på demokratiet, og har frifunnet våre klienter og hegnet om deres ytringsfrihet, sier Elden.

- Handlingen eskalerte

Mindretallet, som bestod av lagdommer Anette Eckhoff og to meddommere, mente at de tiltalte opptrådte kvalifisert klanderverdig og hensynsløst, og at både objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt.

Disse var i retten

Forsvarere for de tre tiltalte aksjonistene var advokat John Christian Elden, Anne-Marie Bjørnås Gulichsen og Jostein Løken.

Påtalemyndigheten var representert ved statsadvokate Frederik G. Ranke.

Lagdommerne i saken var Kristin Robberstad og Anette Eckhoff.

Saksnummer 25-076630AST-BORG/02.

Mindretallet mener at handlingen eskalerte etter noen minutter, og at aksjonistenes atferd gikk utover det som er lovlig og straffritt.

Mindretallet er enig med flertallet at det ikke er noen holdepunkter i saken for at de tiltalte hadde til hensikt å skremme eller plage Sylvi Listhaug på en hensynsløs måte, og at politiske ytringer nyter et særlig vern. 

Kalte Listhaug en «hjernevasket idiot»

«Det som særlig gjør adferden straffbar etter mindretallets oppfatning er den samlete handlemåten til de tre tiltalte, og intensiteten i handlingene da situasjonen eskalerte. Det som begynte som en aksjon med slagord og spørsmål til Listhaug, mistet mer og mer av sitt aksjonsmessige preg, og fremstod i stadig større grad som personforfølgelse og trakassering av Listhaug som person.»

Og videre:

«Mindretallet vil understreke at de muntlige ytringene i seg selv ikke vil utgjøre hensynsløs adferd hvis de fremsettes i forbindelse med for eksempel en fredelig demonstrasjon eller ved en blokkade, slik de tiltalte ofte har deltatt i. Noen av ropene skiller seg imidlertid ut ved at de, i den sammenhengen de er fremsatt, må betegnes sjikanerende og grove. Dette gjelder særlig da (en av aksjonistene) fulgte tett bak Listhaug og ga uttrykk for at Listhaug var en «hjernevasket idiot».»

Frifunnet for brudd på strl. § 115

At aksjonistene senere samme dag publiserte videoer av hendelsen, øker klanderverdigheten i handlingene, mener mindretallet.

Mindretallet er videre kommet til at straffesanksjonen ikke er uforholdsmessig og at kravet til «særlig gode grunner» er oppfylt, slik at de tiltalte heller ikke skal frifinnes med grunnlag i ytrings- og forsamlingsfriheten jf. Grunnloven § 100-101 og EMK artikkel 10 og 11.

Både flertallet og mindretallet frifant aksjonistene for tiltalebeslutningens post om brudd på straffeloven § 115.

Powered by Labrador CMS