Katrine Holter og Frode Sulland.
Foto: Kari Hegstad
– Drev advokatfirma med underskudd i flere år
Advokat Frode Sulland forteller om hverdagen på offentlig salærsats i en podcast-samtale med strafferettsforsker Katrine Holter: Om underskuddsdrift, utilstrekkelig oppfølging av advokatfullmektiger og hvordan de til slutt klarte å snu den dårlige trenden.
Mandag ble det sluppet en ny episode av podcasten «Rett og slett», som førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen har lansert i samarbeid med det juridiske forslaget Karnov. Podcasten tar sikte på å rette oppmerksomhet mot det som er rett, og det som er slett i den norske rettsstaten.
Denne gangen var det den offentlige salærsatsen som havnet i ilden, da Holter inviterte advokat Frode Sulland til samtale om forsvarerstreiken som nylig ble vedtatt av Advokatforeningen.
På Forsvarergruppens høstseminar i oktober, tok Sulland mikrofonen og lanserte sitt forslag om en målrettet aksjon i Høyesterett. Siden aksjonen ble sparket i gang 8. november, har den fått landsdekkende oppslutning. Selv sitter han i aksjonskomiteen.
– Det handler ikke bare om lønn og dekning av driftskostnader. Det handler også om selve opplevelsen av å bli verdsatt og respektert. Det var litt pussig i koronatiden, for da ble vi anerkjent for å være en særlig samfunnskritisk gruppe som var nødt til å komme på jobb. Men det er ikke den samme verdsettelsen vi opplever når det gjelder de betingelsene vi arbeider under, sier Sulland.
– Jobber gratis for rettssikkerhet
Avtroppende regjering ville videreføre dagens salærsats som ligger på 1085 kroner timen. Påtroppende regjering foreslår å øke satsen med 22 kroner.
– Disse 22 kronene retter på ingen måte opp den skjevheten som er etablert over veldig mange år. Nå har det kommet dit at vi må sette hardt mot hardt: Vi må rett og slett presse gjennom en endring, i håp om at politikerne endelig skal forstå at det må gjøres et tilstrekkelig løft, påpeker Sulland.
Også stykkprisordningen trekkes frem som en trussel for rettsstaten, der advokater i mange tilfeller jobber pro bono for å få rettssikkerheten til å gå opp. Er ikke advokaten villig til å jobbe gratis, er det klienten som må svi for det, beskriver Holter.
– Man kan jo sammenligne det med helsetjenester: «Vi kan kutte litt feil i denne operasjonen, og så gjør vi det riktig og bruker lang tid i en annen». Det blir en tankegang der skjebnen i den enkelte sak blir skadelidende for å bære belastningen for de andre sakene, forklarer Sulland.
– Slitt med underskudd
Til Holter forteller han også åpenhjertig om hva det har kostet å drive advokatfirma med saker på offentlig salærsats.
Det er et pro bono-element nesten i hver eneste sak. Hos oss har vi derfor vært nødt til å begrense oss når det gjelder de sakene som er pro bono-saker helt fra starten av, fordi marginene er så små at vi rett og slett ikke har mulighet til å påta oss saker hvor vi ikke får noen form for dekning.
På spørsmål fra Holter om Advokatfirmaet Sulland selv har slitt med å få hjulene til å gå rundt, svarer han bekreftende.
– Som følge av denne finansieringsordningen, har vi blant annet hatt situasjoner hvor partnere over tid ikke har kunnet ha noen uttak, og vi har gjennom flere år gått i underskudd fordi vi for eksempel har hatt ansatte med langtidssykemeldinger og porteføljer som ikke har medført noen omsetning. Flere år med underskuddsdrift er selvfølgelig problematisk, forteller Sulland.
Som et resultat av dette, ble firmaet etter hvert nødt til å gjøre en omstrukturering, legger han til.
– Med en omstrukturering av virksomheten klarte vi etter hvert å snu denne dårlige trenden. Vi har blant annet sett oss nødt til å jobbe med en del andre saker hvor det er mulig å ta seg vanlig advokatsalær. Ikke noe Aker brygge-salær, selvfølgelig, men såpass at vi på denne måten kan rette opp den underfinansieringen som er på det offentlige rettshjelpstilbudet.
– Erkjenner mangelfull oppfølging
I tillegg til den daglige driften av firmaet, trekkes også arbeidsgiveransvaret frem som et problematisk element i forlengelsen av den lave salærsatsen.
Holter peker på undersøkelsen fra Yngre forsvarere som nylig ble offentliggjort, og som blant annet viser at bare fire av ti fullmektiger i strafferettsfirmaer får forsvarlig oppfølging av sine prinsipaler.
– Jeg tror nok det er en åpenbar sammenheng mellom de arbeidsbetingelsene man har når man jobber innenfor dette segmentet av advokatbransjen, og de opplevelsene som de yngre advokatene rapporterer om. Slik de beskriver at de har det, skal det jo absolutt ikke være.
– Vi strever selv for å klare å følge opp advokatfullmektiger på en skikkelig måte. Som partner og daglig leder av vårt advokatfirma gjennom 25 år, så har jeg selv måttet løpe i retten og tjene penger for å holde firmaet gående. Jeg har ikke hatt tid til å følge fullmektigene i retten, sitte der og høre på dem og gi dem råd om hvordan de skulle gjort det. Dette ville vært to personer til 1085 kroner timen i stedet for én, og det er det ikke tid og rom for. Jeg erkjenner blankt at vår oppfølging også er for dårlig, selv om vi selvfølgelig er veldig opptatt av å gjøre det best mulig, understreker Sulland.
