Dørum: "Hard mot de harde!"

Intervjuet ble foretatt i 2001.

Odd Einar Dørum var en lesehest og et skolelys, skriver han i sine memoarer "Med liv og sjel". Han tilstår der at Fantomet er en helt som har fulgt ham gjennom hele livet. Som justisminister vil Dørum benytte en av Fantomets mange konsise jungellover: "Hard mot de harde!"

Gjeld og søksmål mot det offentlige: Nye saksområder inn i fri rettshjelp

- Som nye saksområder innen fri rettshjelp vurderer vi å foreslå gjeldssaker og visse typer søksmål mot det offentlige. Det omfatter sosialsaker, skattesaker, trygdesaker og saker om psykisk helsevern.

 Det sier justisminister Odd Einar Dørum til Advokatbladet. – Denne regjeringen er opptatt av fattigdomsspørsmålet og selv om Justisdepartementet ikke er med i det statssekretærutvalget som er nedsatt, har vi både en rett og plikt til å fremme synspunkter når vi synes det er viktig.  Akkurat kombinasjonen av lav inntekt og sakstyper som ikke kommer inn under ordningen, vil jeg ta opp for å be om at mine regjeringskollegaer vurderer i forbindelse med kampen mot fattigdom. 

Dørum er opptatt av rettshjelpsordningen.

- I Norge har vi valgt å la de som kommer inn under ordningen få relativt mye, mens man i andre nordiske land gir lite til veldig mange. Jeg vil ikke avvise ytterligere en heving av inntektsgrensene, men jeg er først og fremst opptatt av å utvide sakstypene på sikt, og jeg vil også på kort sikt vurdere om noe av dette kan komme inn i forbindelsen med kampen mot fattigdom.  

- Moms på advokattjenester har gjort det 24 % dyrere for vanlige folk å bruke advokat?

- Det er ikke aktuelt å gå noen omkamp om moms på advokattjenester.  Men vi må se på om det er sakstyper som f.eks. som en del av denne regjeringens kamp mot fattigdom burde inngå under rettshjelpen.  Men da er det mer rettshjelpen som er tema enn momsen  Jeg ser at momsen kan tenkes å være en spesiell utfordring for noen av disse sakstypene i forhold til de mennesker det gjelder og dagens system. 

 - Kan ikke noe av statens inntjening på moms på advokattjenester tilbakeføres til fri rettshjelp?

- Moms er gjennomført for å bringe penger inn i statskassen.  Det har ikke vært meningen at den i sin helhet skal føres tilbake til formålet.  Det er gitt en delvis kompensasjon, eller det er gitt en kompensasjon for noe av det som er følgene av momsen, samtidig som inntektsgrensen for rettshjelp er økt med 50.000 kroner.  Jeg har ikke noen planer om å gå inn på dette og ta opp momsspørsmålet på nytt. 

- Men advokatvakten bør vel unntas fra momsreglene?

- I praksis har Advokatvakten rent teknisk hatt et fritak, en dispensasjon fra å betale inntektsskatt på dette, og jeg ser det som en oppgave at dette blir videreført også for moms.  I hvert fall vil jeg gjøre mitt.  Dette er jo en etablert, frivillig ordning  og det er jo en ordning som jeg synes det er aktuelt for meg å følge med i, for å si det slik, sier Dørum

- Men moms på benefiserte saker?

- Nei, jeg har ikke noen oppfatning om det og vil ikke gå inn på andre spørsmål som knytter seg til momsen.

- Justisministerens hovedfokus de neste fire årene?

- Det er uunngåelig at min virksomhet blir preget av hovedoverskriften:  Å redusere samfunnets sårbarhet og å styrke muligheten til både å forebygge og bekjempe terror, samtidig som vi står vakt om rettsstaten i disse krevende og vanskelige prosessene.

Det andre fokusområdet vil være at det nå er svært viktig å få gjennomført store reformer som er knyttet til politiet og domstoler og i tillegg har vi fått en ny straffegjennomføringslov. 

Det ligger mange store saker her, og alle sakene berører menneskers hverdag på en eller annen måte.  Enten vi snakker om trygghet i hverdagen mot vold, eller trygghet mot terror eller skikkelig behandling for ofre for vold.  Eller om vi nå går inn på alle de andre sider av menneskelivet som reguleres ved sivilrettslige eller strafferettslige forhold, så kan jeg tilføye at jeg også av den grunn er sterkt opptatt av det jeg vil kalle justispolitikkens sosiale utfordringer. 

- Hva er på gang av reformer i straffesakskjeden?

- Det ble iverksatt en serie reformer sist jeg var justisminister, og min etterfølger fortsatte med det. Ser vi på politiet, har de effektivisert sitt arbeid, øket oppklaringsprosenten og redusert saksbehandlingstiden.  Vi ser at dette har slått inn i domstolene med økt saksbehandlingsmengde.  Derfor er det tendenser til økte restanser.  Vi har samtidig også fått en soningskø som vel har utviklet seg fra ca. år 2000 av.  Noe av det viktigste nå er å følge de ulike deler av straffesakskjeden slik at det går kortest mulig tid fra et lovbrudd er begått til det blir pådømt og til soning gjennomføres.

- Konkrete tiltak for ventetid i domstolene og soningskøene?

- Det er gjennomført grep allerede som reduserer noe av ventetiden i domstolene og vi har andre spørsmål til behandling i departementet nå, bl.a. med frister.  Vi har også et annet spørsmål som vel kan tenkes å påvirke saksmengden, nemlig Jahre-utvalget som ser på forholdet mellom der det skal brukes straffereaksjon og der vi børreagere forvaltningsmessig. 

- Hele situasjonen i domstolene blir en av de tingene jeg må følge svært nøye.

Det gjelder både deres organisering, administrativt med ny domstolsadministrasjon, det nye saksbehandlingssystemet ”Lovisa” og om domstolene arbeidsmessig og ressursmessig er utrustet for å takle både den økte innsatsen vi har sett, men også eventuelt økt pågang.

-  Stykkprisforskriften – Forsvarergruppen er opprørt over reduksjonen?

- Det er kontakt direkte mellom departementet og administrasjonen i Advokatforeningen, og jeg vil ikke kommentere det mer enn at det var jeg som i sin tid fikk hevet salærsatsen svært kraftig.  Jeg var også med da man prøvde å utsette gjennomføringen av den.  Jeg konstaterer at det var ingen som synes det var interessant å oppsøke meg som engasjert justispolitiker før rett etter at jeg kom hit.  Jeg vet at forsvarergruppen er en frittalende gruppe og da får vi si det slik: Dette var egentlig et spareforslag før min tid som gjennom kontakter mellom Advokatforeningen og departementet ble redusert fra  noe som etter min oppfatning kanskje kunne dreie seg om ca. 30 mill. kroner og ned til 13.  Jeg skrev rett ut til Forsvarergruppen at jeg hadde ingen mulighet der og da til å gjøre noe med det.

- Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith  tar opp at det er for dyrt for vanlige folk å få prøvet sin sak for retten. 

- Når justitiarius er opptatt av det, så er det noe jeg må merke meg.  Rettsgebyrene er hevet som en del av den generelle muligheten til å få frem tiltakene i straffesakskjeden generelt, enten det gjelder politi, domstoler eller soning. Man har sikret seg dette som et delbidrag til de inntekter som er nødvendige for å sikre den rettssikkerheten og tryggheten som ligger i at folk vet at det blir reagert på saker og at saker blir fulgt opp.  Men jeg ser at han reiser en bekymring, og det må jeg merke meg.

- Tvistemålsutvalgets innstilling kommer nå den 20. desember?

- Det er et utvalg jeg har positive forventninger til.  For det første fordi jeg har forstått at her har veldig mange mennesker faktisk gjort en kjempeinnsats.  Ikke fordi man ikke gjør det i mange utvalg, men jeg har inntrykk av at her har man virkelig stått på til de grader, med reformer som er viktige.  Jeg vil ikke si noe konkret, men jeg har det håp at det kommer forslag av ulik karakter, blant annet regelendringer som gjør at man skal få en bedre behandling av alle de sivile sakene som ligger i domstolene.  I hvert fall skal de påskjønnes med en middag, på grunn av det jeg allerede nå har oppfattet som ekstraordinær arbeidsinnsats bortenfor det som selv hardt arbeidende og pliktoppfyllende jurister normalt utfører, for å si det slik. 

- Tvistemålsutvalget vil trolig foreslå en småkravsprosess, som til en viss grad kan hente opp noe av det høyesterettsjustitiarius var bekymret for. 

- Jeg vil ikke kommentere enkeltheter.  Bortsett fra at jeg oppfatter at utvalgets arbeide vil bidra til å styrke brukernes rettigheter, og domstolenes effektivitet i forbindelse med de spørsmålene de behandler.

- Hva skjer med Tvistemålsutvalgets innstilling?

- Den vil snarest mulig bli sendt på en bred og omfattende høring. Jeg får  komme tilbake til lengden på den.

- Er den nye fengselsloven en fare for rettssikkerheten?

- Debatten slik den ble reist, var å snu alt på hodet. Det ble fremstilt som om man ikke visste når man skulle bli løslatt, og at det ikke var domstolene som avgjør det.  Det er domstolene som avgjør det.  Men sett fra den innsattes synspunkt, har vi i Norge hatt et gode med prøveløslatelse.  Den var frem til 1999 nesten automatisk ved 2/3 sonet tid. Det har vært en omfattende kriminalpolitisk debatt der et bredt stortingsflertall har ønsket at det ikke skal være noen automatikk i prøveløslatelsen. Det skal være en reell individuell vurdering. 

Det er kriminalomsorgen som skal avgjøre om den innsatte får en prøveløslatelse eller ikke.  Hvis en innsatt blir prøveløslatt og bryter vilkårene, så er det domstolene som kommer inn i forbindelse med en eventuelt gjeninnsettelse i fengsel. Domstolene avgjør straffens dato og lengde, kriminalomsorgen kan gi den innsatte en prøveløslatelse som er helt avhengig av at det er en god gjennomføring av soningen og at nærmere vilkår oppfylles ved prøveløslatelsen.  Dette er resultat av en omfattende behandling, først gjennom kriminalomsorgsmeldingen i Stortinget og deretter gjennom Stortingets behandling av straffegjennomføringsloven. 

- Høyesterettsjustistiarius Carsten Smith går av til sommeren. Har statsråden noen synspunkter på hvem det bør være eller hva slags type jurist det bør være?

- Det spørsmålet ønsker jeg ikke å kommentere, fordi det da ville lagt en føring for hvordan det skal bli, så det velger jeg ikke å gjøre.

OM TVISTEMÅLSUTVALGET: De skal påskjønnes med en middag, på grunn av det jeg allerede nå har oppfattet som ekstraordinær arbeidsinnsats bortenfor det som selv hardt arbeidende og pliktoppfyllende jurister normalt utfører, for å si det slik. Det sa Dørum da Tore Schei overleverte Tvistemålutvalgets innstilling i desember 2001.