Nye opplysninger om status på regjeringens domstolsreversering

Siden høringsfristen til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen gikk ut i april 2022, har det vært stille fra Justisdepartementets side om status på prosessen.

Mange melder å være fornøyde med at landets 60 tingretter i 2021 ble redusert til 23, og en rekke av de tyngre instansene i justissektoren har motsatt seg regjeringspartienes reverseringsambisjoner. Både Høyesterett, Domstoladministrasjonen og Riksadvokaten er blant aktørene som har sagt nei.

Regjeringen har likevel stått på sitt, og etter to år med stillhet kan det se ut til at noe er i ferd med å skje.

Tirsdag meldte Aftenposten å ha fått opplysninger om at Ap og Sp skal være enige om å gjenopprette fem av tingrettene som ble nedlagt i 2021.

Hvorvidt informasjonen stemmer, og hvilke tingretter det eventuelt skulle være snakk om, ønsker de foreløpig ikke å gå ut med. Det er heller ikke kjent om forhandlingene mellom partiene er avsluttet. 

- Svarer Stortinget før media

Mandag denne uken sendte justiskomitémedlem Ingunn Foss (H) et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Mehl, hvor hun ber statsråden bekrefte om reversering av domstolsreformen er skrinlagt eller ikke. 

«Resultatene av reformen er gode. Saksgangen går raskere og ressursene utnyttes bedre. Fagmiljøene er blitt større og bedre og gir økt tilgang på spesialkompetanse. Ingen rettssteder er lagt ned og brukere har ikke fått lengre reisevei.  Det vil være en særdeles dårlig ide å bruke knappe ressurser på å reversere en helt nødvendig reform som virker etter hensikten», skriver Foss i begrunnelsen for spørsmålet.

Foreløpig står det ubesvart.

Til Aftenposten sier departementets kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand at «vi må svare Stortinget før vi svarer media».

Hva som blir det endelige resultatet etter forhandlingene, vil etter all sannsynlighet bli lagt frem i revidert nasjonalbudsjett 14. mai.