Endringer i domstolstrukturen må skje med tilbørlig respekt for at det er tale om en statsbærende institusjon som skal sikre like god rettspleie i hele landet, mener sju professorer ved UiB.
Foto: Advokatbladet
Domstolsreversering: - Kommunene kan ikke gis vetorett for hvordan en statsmakt skal organiseres
- Domstolene utøver dømmende myndighet etter Grunnloven og er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, poengterer sju jussprofessorer ved Universitetet i Bergen.
Sju professorer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har skrevet en egen høringsuttalelse til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen.
De sju er Camilla Bernt, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Anna Nylund, Magne Strandberg, Jørgen Aall og Ragna Aarli.
Forskergruppeledere
De sju professorene er forskergruppeledere og medlemmer av Forskergruppen for rettsstat og Forskergruppen for sivilprosess og konfliktløsning ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.
Innledningsvis i uttalelsen peker de sju på at domstolene er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, og at det i denne sammenheng ikke er noen forskjell mellom en tingrett og Høyesterett.
Begge utøver dømmende myndighet etter Grunnloven, og skal kontrollere at offentlige myndighetsutøvelse - og kommunal myndighetsutøvelse - skjer i samsvar med lov og grunnlov, påpeker de.
«Både Grunnloven, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og prosesslovgivningen stiller krav til at domstolene er uavhengige og upartiske og tilbyr en rettferdig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister og straffesaker gjennom offentlig rettergang».
- Misforståelse å kreve reell lokal forankring
De viser til at rettskretsene av praktiske grunner følger kommunegrensene, men at kommunene ikke har noe med organiseringen av domstolene å gjøre:
«Det er etter vårt syn en misforståelse av domstolenes rolle i statens styringsordning når det i høringsnotatet kreves «reell lokal forankring» for å beholde dagens struktur. Kommunale myndigheter kan ikke gis vetorett i spørsmål som setter rammer for hvordan en statsmakt organiseres», heter det i uttalelsen.
Og videre:
«Hurdalsreformens krav om kommunal støtte for å beholde dagens domstolstruktur vil kunne svekke tilliten til at domstolleder opptrer helt uavhengig av de lokale politiske myndighetene som har sikret tingrettens eksistens. Tillit er en svær viktig, men skjør ressurs. Oppfatninger om bindinger mellom en lokal sorenskriver og lokale politiske myndigheter trenger ikke å være riktige for å kunne svekke tilliten til rettspleien.»
Tilfeldig struktur før 2021
Jussprofessorene skriver at domstolstrukturen for reformen ble innført i 2021, var tilfeldig og ikke basert på en prinsipiell modell.
«Det er aldri noen som har pekt på tallet 60 som et «riktig» antall tingretter for Norge. I lys av den stadig tiltagende spesialiseringen av samfunnet er det heller ikke grunn til å tro at de 15 gjenværende enedommerembetene i 2021 representerte et fullgodt alternativ til de større tingrettene.»
De viser til at dagens struktur gir bedre ressursutnyttelse, at den legger til rette for bedre behandling av barnesakene, og at reformen må gis tid til å virke, og så evalueres.
Lokale rettssteder kan beskyttes på andre måter, det er for eksempel mulig å lovfeste hvor mange rettskretser det skal være, og hvor de skal ligge, skriver de sju.
Høringsfristen for regjeringens reverseringsforslag er i dag, 26. april.
Høyesterett: Større rettskretser legger bedre til rette for robuste fagmiljøer
«Hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene, som departementet legger stor vekt på, bør etter Høyesteretts syn ivaretas på andre måter enn ved å reversere domstolsreformen», skriver justitiarius Toril Marie Øie i Høyesteretts høringsuttalelse.
«Høyesterett kan ikke se at det ved en gjeninnføring av tidligere domstolstruktur, finnes tiltak som samlet sett er like godt egnet til å møte utfordringene domstolene står overfor, som dem som kan settes inn med dagens struktur.»
Behovet for å sikre god kompetanse gjelder generelt, ikke minst stiller EØS-retten og menneskerettighetene store faglige krav til dommere, påpeker Øie.
«Høyesterett støtter ikke forslaget om å endre domstolloven § 38 slik at «partenes og domstolenes syn [ikke] må innhentes for å kunne beslutte overføring av en sak til en annen domstol». Blant annet av hensyn til partenes tillit til domstolsbehandlingen bør utgangspunktet om stedlig domsmyndighet ikke kunne fravikes uten kontradiksjon.»
- Bredt fagfelt motivasjonsfaktor
Innstillingsrådet for dommere skriver i sin uttalelse at det over lang tid har registrert en nedgang i antall søkere til dommerstillinger over hele landet, men mindre i sentrale østlandsområder.
Også Innstillingsrådet for dommere er kritiske til reverseringsforslaget.
«Innstillingsrådet har ikke gjort en nærmere analyse av hva nedgangen i antall søkere til dommerembeter skyldes. Vi erfarer også at det i samfunnet for øvrig har vært en generellnedgang i antallet jobbsøkere. Rådet ber departementet være oppmerksom på forholdet og om mulig undersøke i hvilken grad endret domstolstruktur påvirker rekrutteringen til domstolene.»
Den viser til at reisebelastning kan redusere attraktiviteten på stillinger generelt. En arbeidsmarkedsanalyse slår fast at annen hver nordmann opplever jobbreiser som en byrde for privatlivet, skriver rådet.
«Reisebelastning gjelder særlig domstoler i distriktet med stor reiseavstand mellomrettsstedene. Det er imidlertid ikke foretatt noen undersøkelse som underbygger hvorvidt dette har sammenheng med søkertilfanget.»
Og videre:
«I intervjuer til dommerstillinger gis det ofte uttrykk for at bredt fagfelt er en avgjørende motivasjonsfaktor for å bli dommer. Det antas også at større fagmiljøer og kunnskapsdeling er attraktivt for søkerne.»
Alle høringssvarene publiseres fortløpende her.
