– Forslaget om nye tingretter bør ikke vedtas

Alle landets 23 sorenskrivere har i epost til finanskomiteen og justiskomiteen bedt Stortinget om ikke å vedta Regjeringens forslag om å splitte tingrettene i Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal, Hordaland og Vestre Innlandet samt Ringerike, Asker og Bærum tingrett med opprettelse av fem nye tingretter. 

De seks berørte sorenskriverne har også gitt en egen uttalelse om at vedtaket ikke bør følges opp. Dette stiller Dommerforeningen seg helhjertet bak.

Organiseringen av den tredje statsmakt er et viktig spørsmål. Dommerforeningen forventer at de øvrige statsmakter utreder og bestemmer domstolstrukturen med forståelse og respekt for den særlige funksjon og uavhengige stilling domstolene har i samfunnet. Det har ikke blitt gjort i dette tilfellet.

Ny struktur - ikke en reversering

Forslaget innebærer ingen reversering av domstolreformen, men heller opprettelse av fem nye domstoler. Forslaget vil i realiteten berøre hele 11 av våre 23 tingretter (gamle og nye). 

Dette vil føre til unødvendige omveltninger som igjen vil kreve ekstra ressurser. Ressurser – anslått til 50 millioner kroner – som våre underfinansierte domstoler har stort behov for på andre viktige områder, eksempelvis til nødvendige midler til lyd- og bildeopptak i rettssalene.

Opprettelsen av fire av de fem nye domstolene har ikke vært på høring. Samlet sett er forslaget ikke utredet på forsvarlig måte. Ingen høringsinstans har hatt anledning til å påpeke tilsiktede og utilsiktede konsekvenser.

LES OM HVA DE BERØRTE SORENSKRIVERNE MENER: 

Sorenskriverne er samstemte: – Forslaget er dårlig og lite demokratisk

Ber Stortinget om ikke å vedta forslaget

Rettssikkerhet er et helt sentralt hensyn ved fastleggingen av domstolstruktur. Det vil si at domstolene organiseres slik at rettergangen tilfredsstiller grunnleggende krav til rimelig saksbehandlingstid, et akseptabelt kostnadsnivå for domstolenes brukere, og faglig gode avgjørelser. 

Regjeringen synes, som fremholdt av sorenskriverne, å fremme en domstolstruktur ut fra andre hensyn.

Domstolreformen av 2021 satte søkelys på bedre ressursutnyttelse og domstolenes evne og vilje til å drive fagutvikling. Dette er helt sentralt for at domstolene fortsatt skal nyte høy tillit i befolkningen. Disse, og andre hensyn, må utredes før Stortinget tar stilling til et viktig spørsmål som dette.

Vi ber derfor om at Stortinget ikke vedtar forslaget, slik det foreligger.