Olav Fr. Perland, Bettina Banoun og Stephan L. Jervell håper forslagene om saksforberedelser i Domstolkommisjonen blir vedtatt.
Olav Fr. Perland, Bettina Banoun og Stephan L. Jervell håper forslagene om saksforberedelser i Domstolkommisjonen blir vedtatt.

Vil utfordre «det hellige muntlighetsprinsippet»

Mindre muntlighet og større grad av saksforberedelser i forkant kan ifølge tre Wiersholm-advokater gi langt høyere kvalitet på dommene og bedre rettssikkerhet for partene.

Publisert Sist oppdatert

Olav Fr. Perland, Bettina Banoun og Stephan L. Jervell er partnere og eksperter på hvert sitt fagfelt i Wiersholm. Til tross for at de arbeider med ulike områder, er de skjønt enige om at Domstolkommisjonens nye forslag i NOU-en «Den tredje statsmakt» om å effektivisere og styrke saksforberedelsene før sakene skal opp i retten, er en god idé.

De tre tar nå til orde for at det blir innført en aktivt dommerstyrt saksforberedelse, og at norske domstoler går bort fra muntlighetsprinsippet og heller innfører en strukturert bruk av skriftlige innlegg.

– I dag er det ofte slik at man av hensyn til klienten ender opp med å over-forberede sakene fordi man ikke helt vet hva man kan få bruk for i retten. Så gjenstår det å se under hovedforhandlingen hvordan spillet spilles. Hvis du ikke har forberedt mange scenarier kan du fremstå uforberedt, sier Perland, som til daglig arbeider mest med tvisteløsning, og rådgivning i selskaps-, verdipapir-, og erstatningsrett.

Nylig skrev han en kronikk i Dagens Næringsliv med støtte til Domstolkommisjonens forslag.

Sammen med de to andre Wiersholm-advokatene tar han nå til orde for at dommerne bør ha en plikt til å sette seg inn i sakene på forhånd før man kommer i retten, og at man ikke lenger trenger få frem alle bevisene muntlig.

Annerledes i voldgift

De siste årene har det dessverre vært en utvikling som har medført at man både trenger mer tid til hovedforhandlingen, og at måten bevisførselen gjøres på, med det hellige muntlighetsprinsippet, gjør at mye av det man går gjennom egentlig bare er bakgrunnsmusikk til sakens kjerne. Samtidig kan man ikke belage seg på at dommeren kjenner saken godt, fordi de egentlig ikke har lov til å sette seg inn i saken på forhånd. Det fører til at begge parter må gå gjennom historien fra tidens morgen, og først langt ut i kronologien kommer til sakens kjerne, sier Perland.

Han mener mye kan gjøres enklere om dommeren én til to måneder før hovedforhandlingen tar initiativ til et planmøte der sakens strid avklares.

Kollega Stephan Jervell, som har bred prosedyre- og tvisteløsning-erfaring i både inn- og utland, peker på at det allerede er slik i internasjonal voldgift.

Der styres sakene helt annerledes enn i Norge. I saker der man ville brukt én uke på et innledningsforedrag i en norsk domstol, ville du fått maks én dag eller gjerne en halv dag i voldgiftdomstolen. Det fører til at de skriftlige innleggene gjerne er tunge dokumenter på flere hundre sider – men det er likevel bedre enn å stå mange måneder i retten. Hvis dommerne er godt forberedt, kan de også stille de riktige spørsmålene, sier Jervell.

Vil bedre rettssikkerheten

Han omtaler dagens system i norske rettssaker som et rør der det kastes inn masse unødvendig søppel.

Modellen burde heller bli som en trakt, der dommeren gjør grep underveis, slik at saken spisses og blir smalere, og alle til slutt er enige om hva som skal diskuteres, sier Jervell.

I tillegg bør domstolene i større grad kommunisere ut at de ønsker mer omfattende stevninger og tilsvar som belyser saken, som samtidig kan være arbeidsdokumenter for dommerne i forkant av hovedforhandlingene, foreslår Jervell.

Også skatterettsadvokat Bettina Banoun opplever samme tendensen i sine saker.

Vi ser ofte eksempler på at det brukes mye tid på områder som egentlig ikke er relevant for saken, nærmest som en strategi for å villede dommeren, fremfor å veilede dem. Også staten gjør dette i skattesaker i tingretten og lagmannsretten. En mer effektiv saksgang vil ikke bare føre til lavere kostnader, men også bidra til bedre rettssikkerhet der man i større grad kan gå i dybden på de viktigste punktene, sier Banoun, som har bred erfaring fra saker i EFTA-domstolen.

Der tvinges partene til å sitte ned med motparten i forkant for å enes om tvistepunktene, poengterer Banoun.

Hun understreker at dommerne som regel er interesserte i de skatterettslige problemstillingene, men at de gjerne har en bratt læringskurve når de bare har vært borti en skattesak en eller to ganger tidligere.

Består ikke rødme-testen

Ifølge Banoun bør dommerne tvinges til å nå et høyere kunnskapsnivå på et mye tidligere tidspunkt.

I dag er det slik at dommerne starter på ti prosent av det nivået de burde være på, og når opptil nitti prosent når saken er ferdig, og ett hundre prosent først når de har skrevet dommen, mener Banoun.

Ifølge Banoun fungerer saksgangen i Høyesterett, der det ikke er rom for irrelevante bemerkninger.

– Veldig ofte opplever jeg det slik at det staten prosederer på i tingretten og lagmannsretten ikke blir prosedert på i Høyesterett. Det består ikke rødme-testen, sier Banoun.

Hun viser til at svært få andre land har samme muntlighetsgrad som i Norge.

Da bør man stoppe opp litt og tenke om man kunne gjort ting mer effektivt. Særlig hvis det også kan gi bedre rettssikkerhet, sier Banoun, og understreker at et slikt nytt system også vil kreve at advokatene må være bedre forberedt på et tidligere tidspunkt i saken.