Caroline ble utsatt for nettovergrep - møtte digitaliseringsministeren

- Det har vært en evig kamp med mange nedverdigelser. Man jobber på, og prøver å leve et liv, men det har vært tøft. Nå river vi av plasteret enda en gang, sier Caroline Marki Mork.

Torsdag møtte hun digitaliserings- og forvaltningsminister Karoline Tung sammen med sin advokat i HELP Forsikring, Martin Dines Olsen.

I møtet understreket de to at det haster å få Digital Services Act (DSA) gjennomført i norsk rett. DSA, som på norsk omtales som lov om digitale tjenester eller digitaltjenesteloven, er en rettsakt som for tiden er til vurdering i EØS-landene.

I Norge var loven på høring i fjor, med høringsfrist 1. oktober 2025.

Lovens formål er å presisere internasjonale plattformers plikt til å fjerne ulovlig innhold, og skal, ifølge regjeringen, fylle det juridiske tomrommet som preger dagens praksis, der det er plattformeierne selv som regulerer hva slags innhold som tolereres.

- Loven inneholder verktøy som kan hjelpe ofre for spredning av digitale krenkelser på nett. I dag sender man inn krav om sletting og rapporteringer som forsvinner inn i et sort hull, sier Dines Olsen.

- Når ministeren tar dette på alvor, får vi det i minste dokumentert når plattformer som Meta ikke gjør som de skal. Det ligger mye makt bak det, fortsetter han.

Fikk intime videoer og bilder spredt

I 2018 ble Mork offer for hacking, da hun fikk en film, kun ment for henne og kjæresten, spredt på en rekke nettsider, blant annet sider med navn bannedselfies.com, leakedgirls.cc og teenheaven.net.

- Jeg var i et avstandsforhold og laget innhold som ikke var ment for hele verden, noe jeg vet at jeg ikke er den eneste som har gjort. Senere fikk jeg tilsendt min egen video i en melding fra en anonym bruker på Instagram. Så tok det ikke så lang tid før dette dukket opp hos mange personer, også folk jeg kjenner. 

Overlatt til seg selv

Arbeidet Mork har nedlagt for å rydde opp i det digitale overgrepet mot henne, har vært en kamp i motbakke, forteller hun. Hun mener at ansvaret ikke bør ligge hos ofrene.

- Jeg har anmeldt uttallige ganger, men ikke hatt så mye å gå på fordi innholdet har blitt spredt av anonyme brukere. Systemene klarer ikke å hjelpe deg, og det skaper en følelse av maktesløshet. Slettmeg.no og lignende tjenester har ikke hjulpet i det hele tatt, sier hun. 

Det var først mange år senere at hun ved en tilfeldighet oppdaget at jobben hadde en avtale gjennom HELP Forsikring. Nå bistår han Mork med å ta rettslige skritt i forbindelse med nettovergrepene.

Mork har fått kjenne på konsekvensene både på jobb og privat. Blant annet forteller hun om hvordan hun har opplevd at kollegaer ved tidligere arbeidsplass har brukt innholdet som underholdning bak ryggen hennes.

- Jeg har opplevd mye som ville ha overrasket mange. Jeg har opplevd hån, manglende forståelse og fratatt verdighet. Til tider har jeg bare hatt lyst til å avslutte ting. Man føler seg så liten og spyttet på, gang på gang, sier hun.

System bygget på kvinnehat

I «Guttas drøm»-saken ble en mann i tjueårene dømt til fengsel i tre år og tre måneder for deling av krenkende og seksualiserte bilder uten samtykke (også av mindreårige), utpressing og brudd på legemiddelloven. 

Omfanget av saken illustrerer hvordan Karolines sak bare er toppen av isfjellet.

- Min historie er bare en historie, men den representerer veldig mange flere. Vi har ikke flere personer å miste til akkurat dette. Mange av ofrene i saken fikk livet sitt ødelagt, og mange er ikke med oss lenger i dag, sier Mork.

- Jeg var en noenlunde voksen person da dette skjedde, men mange som opplever dette går på ungdomsskole eller videregående skole.

Advokat Martin Dines Olsen trekker frem flere andre enkelttilfeller som viser at det brukes mangfoldige timer i forsøk på å fjerne treffene til sider som viser lignende innhold, hvor det som regel er kvinnene som blir ofre, og som presses på ulike måter gjennom kompromitterende innhold som har blitt ufrivillig delt.

- Dette er et system som er bygget på kvinnehat. Det er ikke et marked for sånne plattformer på samme måte for guttene, sier han.

Han ønsker at ofrene skal få en bedre rettsstilling, at man skal kunne fjerne treff raskere, og at man også skal klare å moderere treffene bedre for å hindre nye treff.

- Lovverket er for slapt

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har engasjert seg i Morks historie og  understreker at det er denne type historier som gjør at man forstår alvorlighetsgraden. 

- Man savner en god varslingskanal. Som offer, hvor kan jeg gå, hvor kan jeg si fra, sier hun.

- Vi vet at dette blir brukt i kriminell virksomhet og gjerne rettet mot unge. Det kan ødelegge yrkesdeltakelse, fritid og familierelasjoner.

Det viser at lovverket er for slapt, erkjenner Tung, og sier at man foreløpig ikke har lykkes godt nok med å tilpasse lovene til den nye digitale virkeligheten. I forbindelse med vedtakelsen av Lov om digitale tjenester, arbeider hun med å samle ulike interesseorganisasjoner til å komme med innspill.

190 høringssvar

Loven om digitale tjenester, som gjerne bare kalles digitaltjenesteloven, gjennomfører Europaparlamentets- og rådsforordning 20222/2065 om et indre marked for digitale tjenester i norsk rett.

Loven inneholder regler for tilsyn, kontroll og etterforskning av tek-giganter og andre aktører, som eksempelvis Pornhub, hvor denne type innhold har fått flyte fritt. Ved brudd risikerer selskapene bot på seks prosent av omsetningen.

190 aktører norske aktører har kommet med høringssvar, deriblant et betydelig antall personer som ikke har oppgitt navn.

Nasjonalrettslige floker

Loven skulle etter planen tre i kraft denne sommeren, men rett før fellesferien står gjennomføringen på stedet hvil på grunn av krevende nasjonalrettslige spørsmål.

LES OGSÅ

Meta møtte på Stortinget etter at Advokatbladet fikk annonsenekt

Loven sier nemlig at EU-kommisjonen, som er EUs regjering, skal etterforske tek-gigantene ved mistanke om brudd på reglene. Denne innretningen setter kjepper i hjulene for gjennomføringen av lovverket i Norge, ifølge Tung: 

- Vi i Norge kan ikke avgi suverenitet til kommisjonen, fordi vi ikke er EU-medlem. Derfor forhandler vi nå med EU om på hvilken måte EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein kan ha, uten at vi må avgi suverenitet når tek-selskapene skal kontrolleres.

Man har foreløpig ikke klart å bli enige, og Tung opplyser om at det blir nye møter for å finne løsninger over sommeren. Når man blir enige med EU, er alt klart for å sende forslaget videre til EU og få det vedtatt, slår hun fast.

- Vi EFTA-landene finner løsninger i fellesskap med EU, men vi er avhengig av at de implementeres samtidig i Norge, Island og Lichtenstein for å kunne være gyldig i EØS. På mandag hadde jeg et møte med min islandske kollega for å forsikre om at Island også arbeider for å få dette gjennom. Det blir ikke gyldig i Norge før Island også finner en løsning. Vi bruker mye juridiske ressurser hos oss nå for å få dette riktig, sier hun videre. 

Første av sitt slag

DSA er den første reguleringen hvor EU tillater at kommisjonen får denne type myndighet. Hvis man kommer frem til en løsning nå, kan det bli lettere å forhandle om lignende når det gjelder andre type regelverk som kommer fra EU, forklarer Tung.

Nå er målet å få på plass en enighet med EU innen utgangen av året.

- Vi bruker alle kanaler for å få dette gjennom. Deretter må det fremmes på Stortinget, som kommer til å bruke noen måneder på sin behandling. 

- Hva er beskjeden til ofrene i mellomtiden?

- Anmeld, selv om det kanskje føles nytteløst. Det kan hjelpe i lengden. Vi ønsker også å få frem statistikken og vise hvor omfattende det er. Si også fra til organisasjoner hvis du synes det er vanskelig. Vi trenger å få dette frem i lyset, sier Tung.