Illustrasjon: iStock/Irina_Strelnikova
Illustrasjon: iStock/Irina_Strelnikova

Kan man stole på digitale bevis?

Ingen vet hvor ofte digitale spor feiltolkes av etterforskere, men det skal politioverbetjent Nina Sunde ved Politihøgskolen finne ut av.

Publisert   Sist oppdatert

– Slike bevis blir tillagt stor vekt i retten. De blir gjerne betraktet som nøytrale og pålitelige, og dataetterforskeren som presenterer dem ses på som objektiv, sier politioverbetjent Nina Sunde ved Politihøgskolen til forskning.no.

Etter seks år som dataetterforsker i Kripos, er Sunde nå den første til å undersøke hvordan etterforskeres kognitive feilslutninger kan påvirke digitale bevis, eksempelvis fra mobiltelefoner, datamaskiner, smartklokker og GPS.

Prosessen der digitale bevis blir til er preget av subjektivitet, tolkning, vurderinger og valg, mener hun.

- Dette har stor betydning for påliteligheten.

Snapchat villedet dataetterforsker

I 2018 var en kvinne siktet for uaktsomhet i trafikken, etter å ha kjørt på og skadet en fotgjenger i et fotgjengerfelt. En dataetterforsker fant ut at kvinnen hadde sendt et bilde via tjenesten Snapchat like før ulykken skjedde, og dette ble tolket som at kvinnen hadde vært uoppmerksom, skriver forskning.no.

En kollega av Sunde var sakkyndig i saken, og selv om hans jobb i utgangspunktet kun var å forklare hvordan Snapchat funker, gjorde han en viktig oppdagelse.

- Da han undersøkte dataene nærmere, så han at snap-meldingen var sendt flere minutter tidligere. Den var blitt hengende igjen på grunn av dårlig dekning eller andre forhold, forteller Sunde.

Dette er bare et eksempel på hvordan digitale bevis kan være villedende, og foreløpig er det ingen som vet hvor vanlige slike feil er, skal vi tro Sunde.

– Den informasjonen man sitter på fra før vil forme hva man leter etter. Når det første man finner stemmer godt med det man tror har skjedd, er det fort gjort å stoppe undersøkelsen der. Dette handler ikke om mangel på kunnskap, men om psykologiske prosesser som kan påvirke alle.

Stilles få krav til kompetanse

I dag finnes det ingen formalisert kvalitetssikring for dataetterforskning gjort av norsk politi. Kravene til kompetanse er små og må ikke dokumenteres, skriver nettstedet. Likevel tillegges digitale bevis stor vekt i norske rettssaler.

– Bevisene blir bærebjelker sammen med veldig mange andre bevis som man er vant til å assosiere med svakheter, for eksempel vitnebevis. De digitale bevisene er med på å underbygge hele bevisbildet.

Sunde tror feiltolkninger kan henge sammen med at både dommere og advokater generelt har lite kunnskap om teknologi og dataetterforskning.

– Det kreves teknologisk kunnskap for å utfordre påliteligheten til disse bevisene. Mange dataetterforskere jeg har snakket med forteller at det sjelden blir stilt kritiske spørsmål til bevisene de presenterer eller prosessen med å framskaffe dem, sier hun.