På søndag markerte Bodø/Glimt seriegull. I retten går det ikke like bra. I en fersk dom fastslår nemlig Hålogaland lagmannsrett at fotballklubben ikke hadde saklig grunn for å utestenge en supporter fra fotballkamper og arrangementer, og at avgjørelsen om utestenging derfor var rettstridig.
- Vi er godt fornøyd med å ha fått medhold i to instanser- både om rettslig interesse, at det stilles krav til saklighet for utestengelse fra stadion, og at det ikke er noen saklig grunn for utestengelse i dette tilfellet, sier mannens prosessfullmektig, Simen Perminow Skjønsberg i Advokatfirmaet Sulland.
«En ordre»
Saken går tilbake til i fjor høst, den 1.oktober. Denne dagen valgte Bodø/Glimt å bortviste en 43 år gammel supporter fra en hjemmekamp mot Strømsgodset på Aspmyra stadion.
Mannen, som har vært tilhenger av klubben siden han var barn, ble kontaktet av en av vaktene, og ble bedt om å forlate stadion. Han fikk ingen begrunnelse for bortvisningen, ut over at dette var «en ordre» fra politiet og sikkerhetsansvarlig på Aspmyra.
Etter forgjeves å ha forsøkt å få en forklaring fra klubben, kontaktet mannen advokat Simen Perminow Skjønsberg. Advokaten henvendte seg så til fotballklubben, og ba om en «snarlig tilbakemelding på hvilket saklig grunnlag Bodø/Glimt måtte ha for å bortvise han fra stadion» og opplyste at klienten, avhengig av svaret, ville «vurdere ytterligere skritt.».
«Kan oppleves truende»
På vegne av Bodø/Glimt svarte advokat Tomas Øivind Kristensen følgende:
«Bodø/Glimt ønsker ikke at din klient skal være til stede på Bodø/Glimts kamper eller øvrige arrangementer idet klubben har blitt tilflytt informasjon som tilsier at hans tilstedeværelse kan oppleves truende og/eller ubehagelig. Vi ber derfor om at du varsler din klient om at han fra og med i dag ikke har adgang til Bodø/Glimts kamper og arrangementer.».
I ny e-post 1. november 2023 skrev advokat Kristensen på vegne av Bodø/Glimt følgende:
«Jeg forstår at din klient ønsker mer utfyllende informasjon rundt klubbens beslutning, men vi ønsker ikke å gå nærmere inn på dette utover å meddele at beslutningen er basert på muntlig informasjon som tilsier at din klients tilstedeværelse kan oppleves truende og/eller ubehagelig.
FK Bodø/Glimts kamper, treninger og arrangementer mv. er å anse som private arrangementer, og det er således opp til klubben å avgjøre hvem som skal gis adgang til disse».
Vant i tingretten
Mannen reagerte på klubbens avgjørelse og saksbehandling, og sendte 6. november 2023 prosessvarsel. Det ble prinsipalt gjort gjeldende at Bodø/Glimts avgjørelse om utestenging av mannen fra alle klubbens arrangementer var ugyldig.
Salten og Lofoten tingrett avså senere dom, der det ble konkludert med at Bodø/Glimt ikke har frihet til å velge sine tilskuere. Fotballklubbens avgjørelse ble kjent rettsstridig, og mannen ble tilkjent 210.586 kroner i saksomkostninger.
Anførte manglende rettslig interesse
Bodø/Glimt anket over tingrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. For lagmannsretten anførte fotballklubben også at saken skulle avvises på grunn av manglende rettslig interesse, jf. tvisteloven § 1-3.
Hva gjaldt den rettslige interesse, var partene uenige om hvorvidt mannens krav var et rettskrav. I tillegg var partene uenige om kravet til aktualitet var oppfylt.
Ved sin vurdering av kravets aktualitet, la lagmannsretten til grunn at mannen hadde et tilstrekkelig behov for rettslig avklaring overfor motparten. Dette især under henvisning til HR-2021-639-A, og at en dom for at utestengelsen er rettstridig ville resultere i at utestengelsen måtte opphøre.
Dom i mannens favør ville også innebære at mannen som utgangspunkt har krav på å få kjøpe billetter til Bodø/Glimts arrangementer, med mindre det blir truffet ny avgjørelse om utestengelse som ikke er rettsstridig.
Rettsvirkningen av en dom hvor mannen får medhold, var dermed tilstrekkelig klar, ifølge lagmannsretten.
Ved vurderingen av hvorvidt man sto ovenfor et rettskrav, viste lagmannsretten blant annet til at Bodø/Glimts avgjørelse om å utestenge mannen på ubestemt tid, var «av stor velferdsmessig betydning» for supporteren. Avgjørelsen var også «tilstrekkelig inngripende til at kravet [skulle] anses som et rettskrav.».
Etter en helhetsvurdering kom lagmannsretten dermed til at søksmålsbetingelsene i tvisteloven § 1-3 var oppfylt, slik at saken ikke skulle avvises.
Ulovfestet kontraheringsplikt
Ettersom søksmålsbetingelsene var oppfylt, gikk lagmannsretten videre og vurderte de ulovfestede reglene om kontraheringsplikt.
Lagmannsretten sluttet seg i det vesentlige til tingrettens drøftelse av det rettslige utgangspunktet:
«Som utgangspunkt er det en frivillig sak om en vil inngå eller unnlate å inngå avtaler. Dette blir ofte kalt avtalefrihet eller kontraktsfrihet. Kontraktsfriheten har imidlertid en flere unntak både i lovgivning og ulovfestet rett. Det er for eksempel en rekke bestemmelser i spredt lovgivning som oppstiller regler om kontraheringsplikt. Det vil si plikt til å inngå avtaler av en bestemt art. […] Kontraheringsplikt kan også følge av kontrakt eller vedtak fra offentlig myndighet. Ingen av partene har gjort gjeldende at Bodø/Glimts avgjørelse er i strid med kontraheringsplikten fastsatt i lov eller i medhold av lov eventuelt i medhold av kontrakt. Selv om det er begrenset rettskildemateriale, er det ikke tvilsomt at det foreligger regler om ulovfestet kontraheringsplikt.[…]».
Ved den konkrete vurderingen av hvorvidt Bodø/Glimt hadde kontraheringsplikt, la lagmannsretten vekt på dommen inntatt i Rt-2014-36, samt at:
«Bodø/Glimt har invitert allmenheten til å komme på hjemmekamper på Aspmyra i en rekke kanaler, og har et ønske om flest mulig tilskuere på kampene. Det synes også å ha vært klubbens syn at alle i utgangspunktet er velkommen til å delta på arrangementene, i og med at klubben har vedtatt sikkerhetsbestemmelser som regulerer tilfeller hvor det gjøres unntak fra dette. Selv om disse bestemmelsene neppe kan sies å være fullt ut uttømmende, forstår lagmannsretten sikkerhetsbestemmelsene, som er tilgjengelig på klubbens nettsider, slik at allmenheten normalt vil ha tilgang til fotballkamper og arrangementer forutsatt at bestemmelsene overholdes».
Etter dette kom lagmannsretten til at Bodø/Glimt i utgangspunktet har kontraheringsplikt til sine fotballkamper og arrangementer.
Ingen saklig begrunnelse
For at avgjørelsen om utestenging på denne bakgrunn likevel skulle være lovlig, måtte den ikke fremstå vilkårlig, og den måtte være saklig begrunnet.
Bodø/Glimt fremhevet i retten at hensynet til barn og unges sikkerhet på Aspmyra stadion og klubbens øvrige arrangementer tilsa at A utestenges fra klubbens arrangementer.
Ved den konkrete vurderingen av denne begrunnelsen la lagmannsretten vekt på at Bodø/Glimt ikke klarte å utdype hva den angivelig truende adferden fra supporteren kulle ha bestått i, eller hvor informasjonen om slik atferd stammet fra. Begrunnelsen var vag og uklar, ettersom klubben ikke klarte å konkretisere hva som skjedde eller hvem som følte seg truet. Videre var informasjonen om andre hendelser og politiets påståtte opplysninger om mannen ikke spesifisert.
Bodø/Glimt hadde også vist til en tidligere straffedom mot supporteren, men lagmannsretten påpekte at en tidligere straffedom ikke i seg selv utgjør saklig grunnlag for utestengelse:
«En tidligere domfellelse gir ikke i seg selv saklig grunn for utestengelse av hensyn til barn og unges sikkerhet. Også personer som tidligere er domfelt og har sonet sin straff, har krav på et vern som sikrer dem en alminnelig deltakelse i samfunnet. Det er viktig at de verken utsettes for en form for borgervern/selvtekt eller blir utstøtt fra å delta på arrangementer og dermed fra å delta i et fellesskap, hvis de ellers forholder seg adekvat og følger normene. Samfunnets behov for beskyttelse ivaretas blant annet gjennom at det til en del stillinger og verv kreves at politiattest fremlegges, og gjennom at opplysninger om at noen er domfelt kan deles i visse tilfeller. Tidligere domfelte har imidlertid krav på et vern mot at opplysninger om dette deles […]».
Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at Bodø/Glimt ikke hadde påvist tilstrekkelig begrunnelse for at hensynet til barn og unges sikkerhet tilsa utestengelse. Det forelå etter dette ikke saklig grunn for å gjøre unntak fra kontraheringsplikten, og utestengelsen var dermed rettsstridig.
Her kan du lese dommen.
