En advokat ble i Follo tingrett blankt frifunnet for en alvorlig bedrageritiltale om at han skulle ha levert salærregning for klientbesøk på Trandum uten å ha vært der.
I tiltalen beskrev påtalemyndigheten hvordan advokaten skulle ha forledet Oslo tingrett til å utbetale tilsammen kr. 43.201,- for klientbesøk på Trandum Utlendingsmottak, til tross for at han ikke selv var til stede. På grunnlag av opplysningene i salæroppgaven utbetalte tingretten fullt advokatsalær.
Aktor la ned påstand om at tiltalte skulle frifinnes for to av postene i tiltalen, men at han forøvrig skulle dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til betinget fengsel i 90 dager. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til Staten. Saksomkostninger ble ikke påstått. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes.
Advokat Anders Brosveet, som var forsvarer i saken, sier til Advokatbladet at anmeldelsen baserte seg på undersøkelser i Trandums registre som var fullstendig uegnet til å kontrollere advokaters salær. I tillegg vet enhver advokat med erfaring fra Trandum, at de innsatte har svært god oversikt over hvilke advokater som kommer ofte på besøk og ikke. En klient som ikke får besøk så ofte som stykkprisen tillater, bytter advokat ved første anledning. Når advokaten beholdt klientene, har han nødvendigvis sørget for at de ble besøkt.
– Saken aktualiserer også at salærforskriften er skrevet i en tid da advokatene i all hovedsak jobbet en og en. Den er ikke tilpasset en moderne advokatvirksomhet, der det ikke lenger er hovedregelen at advokater gjør alt arbeidet med en sak selv. Så lenge advokaten sikrer kvaliteten på det arbeid som utføres, må det være likegyldig om det utføres av advokaten selv, en viderekommen student eller advokatassistent med den relevante kompetanse eller f.eks. en revisor i økonomiske saker. Så lenge det ikke påløper dobbeltarbeid fordi arbeidet fordeles på flere, spiller det selvsagt ingen rolle for staten om det er advokaten selv eller en viderekommende student som har gjort rettskildesøkene i en sak, skrevet utkast til prosesskriv e.l. I mange tilfeller vil klientbesøk først og fremst handle om praktiske spørsmål som en advokatassistent kan bistå med, f.eks. opplysninger om fremdrift i klagesaker, hva som skjer med personlige eiendeler, leilighet osv. Så lenge oppnevningen dekker bistand med slike forhold, mener jeg det må være klart at slik bistand også skal honoreres, sier Brosveet.
Tingretten undersøkte salæroppgavene
På høsten 2010 fattet Oslo tingrett interesse for salæroppgavene til advokaten. Flere dommere skal ha funnet oppgavene påfallende. Det som blant annet vekket oppmerksomhet var at advokaten besøkte klientene på Trandum så ofte og at han utelukkende så ut til å arbeide i tospann med en bestemt tolk. Tingretten bestemte seg for å undersøke forholdene nærmere og tok for seg samtlige av advokatens salæroppgaver fra januar til oktober 2010 som gjaldt klienter på Trandum. Tingretten tok også kontakt med Politiets Utlendingenhet på Trandum for å få disse til å sjekke om advokaten hadde vært på Trandum på datoene som var angitt i salæroppgavene.
I oktober 2011 anmeldte Oslo tingrett advokaten og tolken til Oslo politidistrikt. Saken mot tolken ble senere henlagt av politiet.
Trandums systemer ikke egnet til kontroll
Etter bevisførselen under hovedforhandlingen finner retten det klart at Trandums systemer ikke fanget opp alle besøk. Ved bevisvurderingen har retten lagt vekt på en avdelingsleders forklaring om svakhetene ved systemet slik det fungerte i 2010. Retten er imidlertid ikke enig i hans vurdering av at en av loggene eller mappen ville fange opp besøk. Retten viser til forsvarers og tiltales hjelpedokumenter under hovedforhandlingen med videre dokumenthenvisninger som viser de innbyrdes motstridende opplysningene i de ulike loggene. Tiltalte har også lagt fram eksempler på andre advokaters salæroppgaver knyttet til en klient overtatt fra han selv, som viser at også andre advokatbesøk ikke er blitt registret overhodet. Systemene til Trandum har heller aldri vært innrettet med det formål å tjene som kontrollfunksjon for domstolene. De svakhetene som er dokumentert under hovedforhandlingen, viser at loggene fra denne perioden må brukes med forsiktighet. Retten har derfor kommet til at en ikke kan se bort fra at tiltaltes forklaring er riktig mht. datoene for når besøk er gjennomført. Retten finner med andre ord ikke bevismessig dekning for å utelukke at advokaten kan ha besøkt klientene sine i løpet av fengslingsperiodene det er krevet salær for utover det Trandum har registrert.
Det foreligger etter rettens syn så mye forstandig tvil om registreringsrutinene på Trandum på det aktuelle tidspunktet, at loggene derfra tillegges begrenset vekt. Den tiltalte advokaten kan dessuten vise til e-poster og tolkens salæroppgave og konkrete forhold ved klientbesøkene som kan tas til inntekt for at han har vært på besøk i alle varetektspriodene som er omstridte.
Rettens vurdering
Advokaten hadde latt en studentmedarbeider som var opplært for formålet, gjennomføre fire besøk det var krevd salær for, men slik at advokaten deltok i deler av samtalen pr telefonkonferanse. Retten tok ikke stilling til om slikt salær var hjemlet i salærforskriften, da det avgjørende var at tiltalte subjektivt mente at salæret var hjemlet. Det avgjørende bevistemaet var derfor hvordan advokaten subjektivt oppfattet regelverket.
Ved bevisvurderingen har retten funnet å kunne tiltaltes forklaring til grunn siden handlingsmåten ellers framstår som så tankeløs; Hvorfor skulle han i vinnings hensikt risikere rennommé og karriere for beløp av så begrenset størrelse?
Retten bemerker at saken framstår som spesiell. Retten forstår at saken har vært en stor belastning for advokaten. Anklager om bedrageri rammer en advokat svært hardt. I tillegg kommer det at saksbehandlingstiden har vært uforholdsmessig lang, både hos politi og påtalemyndighet og også for tingretten. Ransakingen som ble gjennomført på bopel og kontor må også ha vært en belasting. Advokaten frifinnes.
