Far mister foreldreansvar for sjuåring etter å ha drept barnets mor

Dommen inneholder avklaringer om de generelle vilkårene for fratakelse av foreldreansvaret etter barnevernsloven, samt de vurderinger som må gjøres i tilfeller der den ene forelderen har drept den andre, skriver Høyesterett i en melding.

Kort om bakgrunnen for saken:

Mor og far har bakgrunn fra Eritrea, og kom til Norge i 2016. Gutten deres ble født i Norge året etter.

I november 2021, om lag fire måneder etter at mor brøt med far, voldtok og drepte han henne, for deretter å oppsøke slektninger av henne. Far forsøkte å drepe to av dem og skade en tredje.

Faren ble dømt til fengsel i 21 år, og soner i Bergen fengsel.

Parets felles barn bodde først fire måneder i et beredskapshjem, og har siden bodd i et fosterhjem.

Mistet samværsrett og foreldreansvar

Kommunen der barnet er bosatt, begjærte fastsettelse av samvær og fratakelse av foreldreansvar til Barne- og helsenemnda, som vedtok at barnet skal bo i fosterhjem, at far ikke skal ha samvær, og at far fratas foreldreansvaret.

Faren anket til Møre og Romsdal tingrett, uten å vinne frem. Frostating lagmannsrett forkastet hans anke.

Far anket til Høyesterett, som fremmet spørsmålet om foreldreansvar, men ikke spørsmålet om samvær.

I Høyesterett anførte advokat Kim Brügger Villanger på vegne av far at vilkårene i barnevernsloven § 5-8 om fratakelse av foreldreansvar ikke er oppfylt, og at et inngrep i familielivet av denne karakter må forstås i lys av EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102.

- Krever «exceptional circumstances»

Det ble vist til at Den europeiske menneskerettsdomstolen har stilt krav om «exceptional circumstances» for fratakelse av foreldreansvar.

«Fars drapshandling er svært alvorlig, men ikke tilstrekkelig i seg selv for at vilkårene er oppfylt. Barnets beste beror på en konkret og helhetlig vurdering. Kriteriene i barneloven § 64 tredje ledd kommer ikke til anvendelse for vedtak etter barnevernsloven. Hensynet til allmennhetens rettsfølelse er ikke relevant», anførte far.

Han mente at kommunen ikke har sannsynliggjort at far vil utøve foreldreansvaret i strid med barnets beste og at soning av fengselsstraff ikke er til hinder for å ta avgjørelser for barnet.

«Barnet har selv gitt uttrykk for at det ønsker at far skal ha beslutningsmyndighet. Dersom det skulle vise seg at far ikke utøver foreldreansvaret på en måte som ivaretar barnets beste, kan kommunen reise ny sak», anførte far.

- Moralsk støtende

Kommunen anførte at vilkårene for å frata faren foreldreansvaret etter barnevernloven § 5-8 er oppfylt, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1.

Kommunen anførte også at det ikke er krav om «exceptional circumstances» for tiltak som ikke bryter familiebåndene for godt.

«Far har vist at han ikke evner å ivareta interessene til barnet. Dette gjelder ikke bare drapshandlingen, men også annen opptreden fra fars side. Det vil være moralsk støtende om far skal beholde foreldreansvaret, noe som også vil kunne ramme barnet. Fratakelse av foreldreansvaret er nødvendig for å verne barnets integritet, helse og utvikling», anførte kommunens prosessfullmektig, advokat Frode Lauareid.

- Barnet har behov for trygghet

I Høyesteretts konkrete vurderingen av saken, beskrives saken detaljer: 

«Drapet fant sted mens B (barnet) overnattet hos far for første gang etter bruddet. B ble funnet i fars bolig med våte ben, sannsynligvis fordi han hadde vært ute for å lete etter far. Barnet var på dette tidspunktet fire år gammelt.»

«B framstår som et alvorlig traumatisert barn. Lagmannsretten la til grunn at dette både skyldes drapet og hendelser i familien forut for dette. Det er i denne forbindelse både beskrevet vold mot barnet, at barnet var vitne til vold fra far mot mor, og at barnet ble stengt inne i et kott uten vinduer.»

Sakkyndige mener at enhver kontakt med far vil kunne gå utover barnets fungering og videre utvikling, og at barnet har behov for trygghet og stabilitet.

Vil bo hos fosterforeldrene

Høyesterett viser til at far kommer til å sitte i fengsel helt til barnet er myndig, og at far derfor vil være vanskelig plassert for å treffe viktige avgjørelser for barnet.

Høyesterett drøfter også spørsmålet om ivaretagelsen av barnets kulturelle bakgrunn:

«Far representerer barnets kulturelle bakgrunn, men det kan ikke veie opp for de negative sidene jeg har pekt på. Det er opplyst at barnet har andre personer i sin nærhet som kan ivareta dette hensynet.»

Barnet selv har i samtale med psykologspesialist fått spørsmål om hvem han ønsket skulle bestemme over skole, navn, bosted og så videre. Da svarte han først fosterforeldrene, men ombestemte seg og svarte far - «fordi han er ekte pappa». Samtidig sa barnet at han ville bo hos fosterforeldrene for alltid.

Vilkår avhenger varig brudd

EMD stiller ikke krav om «exceptional circumstances» for å frata foreldreansvaret der dette ikke skjer i sammenheng med adopsjon eller andre tiltak som varig bryter familiebåndene, påpeker Høyesterett i avsnitt 45.

I Strand-Lobben dommen gjelder et slikt krav, fordi det nettopp hadde sammenheng med adopsjon.

Det er ikke foreldreansvaret som er mest sentralt for i hvilken grad familiebåndet mellom far og sønn kan ivaretas, men soningen av straff og spørsmålet om samvær, ettersom far skal sitte fengslet til barnet er myndig og kan bestemme selv, påpeker Høyesterett.

Det vises til at barnevernsloven ikke har egne regler for tilfeller der en forelder dreper den andre forelderen.

«Det kan imidlertid ikke være tvilsomt at forsettlig drap av den andre forelderen utgjør «særlige grunner» som kan gjøre det nødvendig å frata foreldreansvaret for å ivareta barnet, jf. barnevernsloven § 5-8.» 

- Har ikke de nødvendige forutsetningene

Høyesterett viser til at det avgjørende ikke er den moralske fordømmelsen av handlingen, men den konkrete vurderingen av hva som er barnets beste.

«Det kan derfor ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller kan være slik at det beste for barnet er at gjerningspersonen beholder foreldreansvaret. I forarbeidene til barneloven § 64 er det nevnt som eksempel at gjerningspersonen er den av foreldrene som barnet er sterkest knyttet til, eller at avdøde har utsatt gjenlevende og barnet for årelang mishandling, jf. Ot.prp. nr. 103 (2004–2005) side 39. Drapshandlingen innebærer likevel en så alvorlig tilsidesettelse av barnets behov  at jeg antar at det i praksis skal en del til før resultatet vil kunne bli at gjerningspersonen beholder foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse.»

Høyesterett konkluderer med at far, med å drepe mor, ikke har forutsetningene som skal til for at det er til barnets beste at han har foreldreansvaret.

«Det er dessuten stor risiko for at B, som er et sårbart barn, vil ta skade bare av kjennskapen om at far kan ta avgjørelser for han. Jeg er derfor kommet til at det i denne saken er til stede særlige grunner som gjør det nødvendig å frata far foreldreansvaret for å ivareta barnet. Jeg tilføyer at jeg ikke finner resultatet tvilsomt», skriver førstvoterende.

Nøkkelavsnitt: 49, 50, 58 og 59

Hele dommen kan leses her (HR-2025-866-A).