- Foreldre som blir fratatt barn i omsorgsovertakelse, kan få hjelp fra familievernet

Mange advokater leter etter tilbud til foreldre med store hjelpebehov utover det juridiske. Advokaten er den flest foreldre med barn under omsorg av barneverntjenesten uttaler at de har tillit til. De er derfor i en unik posisjon for å formidle informasjon om et tilbud som kan være til hjelp for foreldrene og barna.

Få er kjent med at familievernet har et frivillig tilbud som alternativ til barneverntjenestens oppfølgingsplikt av foreldre med barn under omsorg av barnevernet.

Konflikt og radikalisering

Hvert år blir det gjennomført omsorgsovertakelser av cirka tusen barn i Norge. Totalt antall barn med plasseringstiltak ved utgangen av fjoråret var 14.671 (SSB).

I saker der plasseringen er mot foreldrenes vilje, går mange foreldre flere runder i retten for å få omsorgen tilbake. Prosessene kan vare over år og er en stor belastning for alle involverte.

EMD har kritisert norsk barnevern for manglende oppfølging av foreldre og for lite kontakt mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelsen.

Kritikken tas til følge i revisjonen av barnevernloven, der barneverntjenestens ansvar for tiltak med mål om gjenforening mellom foreldre og barn samt en mer individuell samværsutmåling understrekes.

Mange foreldre opplever det utfordrende å samarbeide med barneverntjenesten som har beskrevet dem som uskikket til å ta vare på barna sine. En del finner hjelp på sosiale medier der konspirasjonsteorier knyttet til barneverntjenesten florerer.

Dette kan føre dem inn i en økt konflikt med barneverntjenesten og en radikalisering når det gjelder holdninger til det offentlige, noe som kan føre til det motsatte av foreldrenes intensjon - å få omsorgen for barna tilbake.

Det ville være nyttig om foreldrene så tidlig som mulig fikk informasjon om familievernets tilbud som et konstruktivt alternativ dersom de skal få tilkjent mer samvær eller gjenforening med barna sine.

Personlige lidelse et samfunnsproblem

En del foreldre fungerer godt i samfunnet, men kan ha kommet i en utfordrende livssituasjon. Andre sliter med komplekse vansker. For mange er omsorgsovertakelsen en traumatisk opplevelse og et stigma å leve med.

I tillegg til den personlige lidelse utgjør dette også et samfunnsproblem med store kostnader, der en ser at mange blir marginalisert, faller utenfor arbeidsmarked og får økende helse- og økonomiske utfordringer.

Foreldrene kan ha behov for oppfølging på flere områder: Juridisk for å ivareta sine rettigheter, emosjonelt knyttet til krisen omkring omsorgsovertakelsen, og hjelp til å kunne samarbeide konstruktivt i en ny foreldrerolle og utvikle seg som foreldre med tanke på gjenforening med barnet.

Standardisert samtaleforløp

For å ivareta de forskjellige behovene er det utviklet et kunnskapsbasert samtaleforløp som bygger på erfaringer fra foreldre, terapeuter og forskning, se skissen under.

Det legges stor vekt på medvirkning fra foreldre og deres individuelle behov innenfor rammene for samtaleforløpet.

Avklaringstimen: Her søker man å skape trygghet og forutsigbarhet gjennom å gi informasjon slik at foreldrene kan ta kvalifiserte valg om de ønsker tilbudet.

Forskjellen mellom barneverntjenesten og familievernet beskrives, herunder at barnevern ikke får informasjonen uten at foreldrene er informert, unntaket er dersom meldeplikten utløses. Foreldrene blir spurt om de ønsker et samarbeid med barneverntjenesten, eventuelt hvordan.

Foreldrenes historie: Det tilbys en til to timer der foreldrene kan fortelle sin historie omkring omsorgsovertakelsen. Dette fordi mange beskriver at opplevelsene tar mye plass slik at de har lite energi til å fokusere på andre forhold i livet. Dersom foreldrene ikke ønsker fokus på historien, går man videre til neste del.

Avklaring av hjelpebehov: Her er målet at foreldrene i samarbeid med terapeuten skal komme frem til en målsetning for prosessen. Hovedretninger i det fokuserte samtaleforløpet presenteres:

• Foreldrestøtte – fokus på foreldrerollen, enten målet er gjenforening eller bedre samvær.
• Livsmestring – kan handle om å fortsette å bearbeide historien og følelsene omkring omsorgsovertakelsen, eller praktisk knyttet til hverdagen og den nye foreldrerollen
• Nettverksarbeid – fokuset er samarbeid med barneverntjenesten, fosterforeldrene eller deres private nettverk
• Likepersonsarbeid (grupper – kun på noen familievernkontor) foreldre i samme situasjon møtes i samtalegrupper, eller temabaserte grupper.

Avslutningssamtale: Her evaluerer forelderen og terapeuten prosessen og målsetningen. Hovedfokuset er å se endringene som er oppnådd som gir mestringsopplevelse og håp.

- Foreldre er fornøyd med hjelpen

Prosessen foreldrene deltar i på familievernet er små skritt eller delmål på veien til å oppnå foreldrenes mål.

De aller fleste foreldre som har gjennomført et tilbud ved familievernkontoret uttrykker at de er fornøyde. Mange opplever bedre samvær med barna og bedre samarbeid med barneverntjenesten og fosterforeldrene.

Noen blir gjenforent med barna sine, noen får utvidet samvær, andre blir mer forsont med at barna bor utenfor hjemmet. Noen klarer av ulike grunner ikke å følge opp tilbudet selv om de gir positive tilbakemeldinger.