Spesialrådgiver i Redd Barna Sara Eline Grønvold, Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, seniorrådgiver i NIM Kirsten Kolstad Kvalø og prosjektleder i Barnas jurist, Tuva Myklebust Jacobsen.Foto: Jonas Fosaas
Vil fremme sak i Stortinget om barns klageadgang ved rettighetsbrudd
- Alle er enige om at barnekonvensjonen er viktig, men rettigheter er ikke verdt så mye hvis de kun er ord på papir.
Under Arendalsuka møttes Redd Barna, Advokatforeningen, Barnas jurist, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), stortingspolitiker Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) og stortingspolitiker Ragnhild Male Hartviksen (Ap) til debatt om barnas rettsstat og barns klageadgang dersom de opplever rettighetsbrudd.
Nå har organisasjonene gått sammen for å følge opp seminaret, og sendte tirsdag et konkret innspill til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget etter initiativ fra NIM.
Annonse
– Vi har over tid sett at det er flere mangler når det gjelder barns mulighet til å klage på rettighetsbrudd. Det finnes både juridiske, praktiske og strukturelle hindre. Ingen har sett helhetlig på dette, og barn er heller ikke en gruppe som lager mye støy på vegne av seg selv. Alle er enige om at barnekonvensjonen er viktig, men rettigheter er ikke verdt så mye hvis de kun er ord på papir. God klageadgang er vesentlig for at rettigheter kan settes ut i liv. Her må det gjøres en innsats, sier seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø.
Ønsker eget utvalg til å vurdere hvordan barns klageadgang kan styrkes
I brevet påpeker organisasjonene at Norge har vært part av barnekonvensjonen siden 1991, men at Stortinget likevel valgte å avvise ratifiseringen av en tredje valgfri tilleggsprotokoll om en individklageordning i vår.
Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i NIM, sendte innspillene til Stortinget tirsdag.Foto: Charlotte Skomsøy/NIM
Individklageordningen gir barn rett til å fremme klager til FNs barnekomité over brudd på barnekonvensjon.
«FNs barnekomité har ved to anledninger (i 2010 og 2018) gitt Norge kritikk for at vi ikke har tilgjengelige og effektive klagemekanismer for barn. Vi er ikke kjent med at dette er fulgt opp av myndighetene», heter det i brevet.
Organisasjonene mener det er grunn til å tro at Norge igjen vil få kritikk neste gang barnekomiteen kommer på besøk. Nå vil de får barns rettssikkerhet og klageadgang opp som sak i Stortinget.
«Vår anbefaling er at det legges opp til en bred utredning, gjerne gjennom nedsettelse av et offentlig utvalg, som kan se helhetlig på barns rett til å klage gjennom ulike instanser i norsk offentlig forvaltning, identifisere både rettslige og faktiske hindre, og vurdere hvordan barns klagerett kan styrkes, slik at barns rettigheter i større grad også blir oppfylt i praksis.»
Håper på endringer av prosessregelverket
NIM håper at det kan settes ned et utvalg som kan se helhetlig på dette.
– Vi vil ikke at det ender med at kun én sektor eller ett organ gjør små strukturelle endringer. Vi ønsker en helhetlig politikk på hvordan barn skal møtes når de opplever hindringer i hverdagen som kan være brudd på deres rettigheter, sier seniorrådgiver Kvalø.
Rent konkret ser hun for seg at et slikt utvalg vil kunne komme med forslag til endringer i prosessregelverket som kan gjøre det enklere for barn å fremme klager på egenhånd eller eventuelt med hjelp fra en setteverge, særlig dersom det er uenigheter mellom foresatte og barnet.
– Det handler om å gjøre det enklere, og å se på mekanismer som gjør prosessen lettere å tilnærme seg for barn - uten uforståelig forvaltningsspråk.
Det er flere prosessuelle hindre for at barn skal kunne realisere sine rettigheter gjennom ulike klagemekanismer i Norge. Barn må i de fleste tilfeller klage over brudd på sine rettigheter gjennom en verge, men hva skjer når vergen og barnet er uenige? På dette punktet er det flere uavklarte juridiske spørsmål som bør gjennomgås.
Klageordningene er ikke alltid tilgjengelige og forståelige for barn. De har ikke nødvendigvis kjennskap til hvem de kan henvende seg til, og hva de kan hjelpe de med. Et eksempel på en nylig iverksatt reform på dette området er Statsforvalterens klageportal for barn i barnevernet, som er utformet på en barnevennlig måte. Organisasjonene mener at det bør vurderes om slike ordninger bør innføres også i andre sektorer, for eksempel innen skole og helse.
Det er ofte ressurskrevende å fremsette klager og eventuelt orientere seg i rettsapparatet. I Norge kan barn få hjelp gjennom frivillige instanser som Barnas Jurist. Det er imidlertid ikke alt slike ordninger kan hjelpe til med, og organisasjonene ønsker også å belyse at tilgangen til effektive rettsmidler er et ressursspørsmål som myndighetene har ansvar for
