Forsvarerne Stian Mæland og Cecilie Nakstad.

TEMA: BARN I FENGSEL

– Å sette unge i fengsel er som å tisse i buksa

Mange unge i Oslo opplever fattigdom og utenforskap, og føler at de ikke har noen fremtid. Flere fengselsplasser er feil medisin, mener Cecilie Nakstad og Stian Mæland. Deres beste råd til andre forsvarere er aldri å slutte å mase.

Publisert Sist oppdatert

– Om du har en klient som er under 18 år, må du pushe på så ting går fort, både før, under og etter rettssaken. Forsvarere kan bidra til å hindre tilbakefall, sier de to.

På høstseminaret til Forsvarergruppen nylig stod barn i strafferettspleien på dagsordenen. Der delte de to erfarne forsvarerne Cecilie Nakstad og Stian Mæland tips om hvordan advokater best kan bistå ungdom i straffesaker.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 34 millioner kroner for å etablere et hurtigspor for ungdom i Oslo tingrett, og 145 millioner til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene.

At det går lang tid – i Oslo i snitt fem måneder fra en ungdom pågripes for et lovbrudd til ungdomsstraffen iverksettes, og over sju måneder dersom ungdommen dømmes til samfunnsstraff – utgjør en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd, mener både politikere og fagfolk.

I U18-sakene er det derfor viktig at advokatene står på, selv om det betyr at de må jobbe gratis, sier Nakstad og Mæland.

Møter ikke til PUM-samtale

Dersom det skal tas ut tiltale mot en mindreårig, bør det ifølge straffeprosessloven § 161 a foretas en såkalt PUM, personundersøkelse for mindreårige, før saken pådømmes.

En utfordring er at en stor andel av de unge og deres verger ikke møter opp til PUM-samtalen. Kriminalomsorgen i Oslo har derfor begynt å sende innkalling i kopi til forsvarer for å få flere til å møte opp.

– Ofte vet heller ikke vergene at de unge bør møte til denne samtalen. Så noe av det viktigste vi kan gjøre, er å informere, sørge for at personundersøkelsen skjer raskt, og ellers pushe på politiets etterforskning. I domstolene har U18-sakene høy prioritet. Men når saken er ferdig i retten, kan vi ofte ikke slippe den, men må ta gratisarbeidet med å ringe aktor for å mase, slik at dommen sendes raskt over til Konfliktrådet, dersom det er snakk om ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, sier Nakstad og Mæland.

Tett gruppe rundt den unge

De to advokatene har mye positivt å si om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Denne type straff i frihet inneholder to hovedelementer; såkalt gjenopprettende prosess og tett oppfølging.

Det opprettes en gruppe rundt den unge, som kan bestå av for eksempel ungdommens lærer, psykolog, fotballtrener, barnevernet, Alternativ til vold eller andre. Straffen vil bestå av noen faste sjekkpunkter, det kan være ruskontroll, fast innetid, forbud mot å oppholde seg på bestemte steder til bestemte tider, forsoningsmøter med den fornærmede, og så videre. Straffen er i stor grad tilpasset hver enkelt.

– Som advokater kan vi søke om oppnevning slik at vi kan være med i den første samtalen der rammene for straffen settes. Denne muligheten bør advokater benytte seg av. Advokaten kjenner den unge, og kan være med å vurdere om premissene som settes er realistiske. Vi ser at ungdommene ofte skriver under på avtaler de ikke klarer å gjennomføre. Mens de som faktisk klarer å holde avtalen, har lav tilbakefallsprosent, sier Nakstad.

I fjor fullførte 74 prosent av ungdommene som ble idømt ungdomsstraff, og 83 prosent av de som ble ilagt ungdomsoppfølging, ifølge tall fra Konfliktrådet.

Mer til forebyggende arbeid

De to forsvarerne er kritiske til regjeringens planer om å doble kapasiteten i ungdomsfengslene.

– I stedet bør samfunnet tilby et nettverk rundt hvert enkelt barn, slik man gjør ved ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, før barnet havner i en kriminell løpebane. Det vil sikkert koste skjorta, men det koster jo flere tusen kroner i døgnet å ha en ungdom i fengsel også. Så vi bør heller bruke pengene før barna blir kriminelle, mener Nakstad.

Når det blir flere ungdomsplasser i fengslene, så vil terskelen senkes for hvilke barn som settes i fengsel, mener hun.

– Jeg forstår at vi må ha noen plasser for de mest alvorlige sakene. Men å mikse kjempefarlige ungdommer med de som har gjort mindre alvorlige ting, er ikke bra, sier hun.

– De unge blir bare verre av å være i fengsel, det er en lærerskole i kriminalitet, sier Mæland.

Ungdomskriminalitet er et sammensatt og komplekst problem, påpeker de.

– Jeg tror ikke at strengere straffer vil demme opp for demografiske problemer som fattigdom og utenforskap, og manglende oppfølging fra det offentlige forebyggingssegmentet. De fleste av mine unge klienter kommer fra litt vanskelige kår, sier Mæland.

– Mange unge har en mørk framtid i hodet, de ser ikke for seg at de har en fremtid. Samfunnet må demme opp for utenforskapet mange unge lever i, og fylle tomrommet, sier han.

En by, to verdener

Selv bor Mæland på Nordstrand i Oslo, der ulikhetene i samfunnet er tydelige for det blotte øye.

– Det finnes nesten ingen steder der de sosiale skillene er så store som på Nordstrand. Barna i Solveien har de dyreste designjakkene, og pappa kjører rundt i en strøken bil. I underkant av to minutters kjøretid unna finner du områder der ungdom opplever fattigdom, der familier lever så trangbodd at det er umulig for de unge å ta med venner hjem, og der det aldri er råd til dyre klær. 

Det er disse ulikhetene han mener samfunnet må gripe fatt i.

– Løsningen er ikke flere fengselsplasser for unge, det er som å tisse i buksa. Løsningen må begynne i den andre enden, sier Mæland.

Nakstad møter mange unge som er tatt for straffbare forhold, som hun likevel blir imponert over.

– Ungdommene er ofte overraskende høflige. Ikke sjelden ser jeg et veldig nært og kjærlig forhold mellom sønner og mødre, selv om det kan gå en kule varmt mellom dem både i avhørs- og møterommet. Med de rette tiltakene tenker jeg at det er håp for dem.

Powered by Labrador CMS