I mange år har advokat Arvid Sjødin kjempet for frifinnelse av Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia.

BANEHEIA-SAKEN

Viggo Kristiansen frifinnes

– Jeg vil på vegne av påtalemyndigheten på det sterkeste beklage den urett som er begått, sa riksadvokaten. – Rettsskandalen er et faktum, Viggo Kristiansen er utsatt for et justismord, sa krimreporter Olav Rønneberg til NRK.

Publisert Sist oppdatert

Etter flere ukers gjennomgang av Baneheia-saken og innstillingen fra Oslos statsadvokatembeter, har riksadvokat Jørn Sigurd Maurud kommet med sin innstilling:

– Jeg vil be Borgarting lagmannsrett frifinne Viggo Kristiansen i gjenopptakelsessaken, sa riksadvokat Jørn Sigurd Maurud under en pressekonferanse fredag ettermiddag.

I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og seksuelle overgrep på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia.

– Saken har fått dypt tragiske konsekvenser, især for Kristiansen, som altså har sonet over 20 år i fengsel og dermed har blitt frarøvet store deler av sitt liv. Hans nærmeste har lidd et ufattelig tap. Jeg vil derfor på vegne av påtalemyndigheten på det sterkeste beklage den urett som er begått, sa Maurud.

Hele Riksadvokatens begrunnelse kan du lese her.

– Det er en politi- og rettsskandale at det har skjedd et justismord i Baneheia-saken.

Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson i SV

Foreligger ikke DNA-bevis

– Bakgrunnen er at det samlede etterforskningsmaterialet klart ikke gir bevismessig grunnlag for straffeforfølgning av Kristiansen for de forholdene han ble dømt for i Baneheia-saken, argumenterte Maurud.

Tvert imot har det kommet til nye opplysninger som klart svekker de bevisene som forelå mot Kristiansen da han ble dømt, fortalte han.

– Oppsummert er det min vurdering at det ikke foreligger DNA-bevis som underbygger det sentrale bevis som ble lagt til grunn da Kristiansen ble dømt, nemlig at handlingene måtte være begått av mer enn en gjerningsperson.

Etterforskning har vært krevende på flere måter, mener riksadvokaten.

– En del av etterforskningen har vært tidkrevende. Det gjelder særlig nye DNA analyser. For meg avgjørende viktig at blitt foretatt så grundige undersøkelser som mulig.

Vil granske prosessen

Riksadvokaten har nå bedt regjeringen om å sette ned et granskningsutvalg som skal undersøke prosessen.

– Jeg innser klart at gjenopptakelsesprosessen og denne beslutningen etterlater spørsmål som de etterlatte og mange andre vil ha svar på, sa Maurud.

– Vi har en oppgave foran oss å vurdere hvordan vi skal håndtere dette videre. Dette treffer rettstaten så hardt, at vi må gjennomgå hele rettsprosessen og snu alle steiner, sa han.

Spesielt for hele familien

Kristiansen var samlet i Kristiansand i forbindelse med riksadvokatens avgjørelse.

– Veldig, veldig deilig. En fantastisk følelse. Det ble som forventet, men allikevel er det spesielt. Mamma, Pappa og Viggo var hjemme da beskjeden kom, sa broren til Viggo Kristiansen, Trond Kristiansen til NRK.

– Enkelt og greit kan jeg si endelig! Det er dette vi har ventet på i 20 år, sa Viggo Kristiansens far, Svein Kristiansen til VG.

Bilder fra det samlede pressekorpset utenfor foreldrene til Viggo Kristiansen, viser at han går ut døra og forsvinner ut på veien. Han ønsket ikke å snakke med pressen.

– En tragedie for rettsordenen

Leder for forsvarergruppen, Marius Dietrichson, omtaler saken som den verste rettskandalen i nyere tid.

– Dette er en stor tragedie for rettsordenen, for de pårørende, for samfunnet og ikke minst for den det gjelder: Viggo Kristiansen selv, som urettmessig har måttet tåle og bli dømt og fordømt og deretter har måttet sone lovens strengeste straff, sa Marius Dietrichson til NRK.

– Fra nyere tid er dette den verste saken. Det er snakk om voldtekt, lemlestelse og drap på to små jenter, det er det anklagen går på, sa han videre.

Politisk ansvar å lære av feilene

Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, krever en gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen.

Andreas Sjalg Unneland.

– Det er en politi- og rettsskandale at det har skjedd et justismord i Baneheia-saken. Nå må vi snu alle steiner. Det er også et politisk ansvar å lære av feilene. Vi støtter at det må foretas en uavhengig gransking av Baneheia-saken, sier han.

– Vi mener at det må gjøres en egen gjennomgang av gjenopptakelseskommisjonen for å hindre at slike feil blir begått igjen. Vi må sikre at kommisjonen er den viktige sikkerhetsventilen den skal være. Vi arbeider på et forslag som vi vil diskutere med de andre partiene.

Hans tanker går til Kristiansen og de pårørende.

– Systemet har sviktet i Baneheia-saken. Justismord skal ikke skje. Det er helt grusomt å tenke på at de etterlatte til ofrene fremdeles ikke har svar på hva som skjedde i Baneheia den dagen, og det er forferdelig å tenke på at Kristiansen har sittet uriktig i fengsel i så lang tid, sier han til Advokatbladet.

Riksadvokatens begrunnelse: - Andersen mer aktiv enn han har erkjent

I et 25 sider langt notat, oppsummerer riksadvokaten sin begrunnelse slik:

«Det foreligger ingen tekniske bevis som knytter Kristiansen til de straffbare handlingene. Til tross for omfattende DNA-prøvetakning og -analyser er det ikke funnet DNA-spor som med noen rimelig grad av sikkerhet kan antas å stamme fra Kristiansen. DNA-undersøkelsene foretatt etter gjenåpningen har ikke styrket teorien om to gjerningspersoner.

Teledatabevisene trekker i retning av at Kristiansen ikke er skyldig. Det er nærliggende å anta at Kristiansens mobiltelefon befant seg innenfor det sannsynlige dekningsområdet for basestasjonen EG_A da de aktuelle meldingene ble mottatt og sendt. Dette er vanskelig å forene med Andersens forklaring om hvor han og Kristiansen beveget seg forut for møtet med jentene. Heller ikke det videre hendelsesforløpet, slik det er forklart av Andersen, passer godt med tekstmeldingene.

Hypotesen om at Kristiansen kan ha beveget seg til og fra mellom åstedet og dekningsområdet, herunder at han kan ha etterlatt mobiltelefonen i sykkelvesken, fremstår som lite plausibel og mangler støtte i bevisene. Teledatabevisene er derimot forenlige med Kristiansens forklaring om at han i det aktuelle tidsrommet oppholdt seg ved egen bopel.

Andersens forklaring lider på flere sentrale punkter av svakheter både hva gjelder indre sammenheng og plausibilitet, og ikke minst manglende samsvar med andre opplysninger i saken. Forklaringen om hendelsesforløpet på åstedet og egen rolle bærer preg av ansvarsfraskrivelse. I tillegg kommer at Andersen har forklart seg skiftende om de seksuelle overgrepene.

De nye DNA-undersøkelsene kan trekke i retning av at Andersens rolle på åstedet har vært en annen og mer aktiv enn det han har erkjent. Hans forklaring lar seg dessuten vanskelig forene med teledatabevisene. Samlet sett er Andersens forklaring preget av uriktigheter og manglende troverdighet i en slik grad at den vanskelig kan tillegges vekt i Kristiansens disfavør. Det foreligger ikke andre bevismomenter som i nevneverdig grad kaster lys over spørsmålet om Kristiansen tok del i de straffbare handlingene.»

– En feil i systemet

- Jeg gir meg når jeg er ferdig med Viggo-saken – det kommer til å bli glimrende. Det første jeg skal gjøre da er å skrive bok om Birgitte-saken, uttalte advokat Arvid Sjødin i et stort intervju med Advokatbladet i fjor sommer.

Syv ganger forsøkte advokat Arvid Sjødin å overbevise Gjenopptakelseskommisjonen om at saken til Viggo Kristiansen måtte bli tatt opp igjen. Først på det syvende forsøket skulle han endelig lykkes, da kommisjonen avgjorde i en dissens 3-2 å gjenåpne saken.

Sjødin har lenge vært svært kritisk til Gjenopptakelseskommisjonen.

– Kommisjonen er en helt åpenbar feil i systemet. Vi kan ikke ha en organisasjon som fatter vedtak som ikke kan overprøves. Når du som drapsdømt ikke har mulighet til å klage videre, har du ikke den samme rettssikkerheten som en som blir nektet å bygge garasje i hagen. Han kan gå til retten for å prøve sin sak. Det kan ikke han som har sittet tjue år i fengsel.

– For meg er det oppsiktsvekkende at Justisdepartementet mener at uriktige dommer skal bli stående. Hvor er drøftelsen rundt FNs sosialpolitiske artikkel 17 som sier at du ikke kan krenke privatlivets fred, eller EMK art 8, som sier at staten ikke kan pålegge en person en byrde med mindre det er nødvendig, sa Arvid Sjødin i intervjuet med Advokatbladet.

Powered by Labrador CMS