Det er stor bredde i den justispolitiske ledelsen. Det vil si, ikke når det gjelder kjønn, da. Advokatbladet inviterte tre statssekretærer og en politisk rådgiver på lunsj i Nydalen. Det var første gang bakkemannskapet til justis- og beredskapsministeren spiste lunsj sammen utenfor departementet.
– Det har vært et trykk uten sidestykke. Ingen av oss hadde noen illusjon om at dette skulle bli noe annet enn hardt arbeid og at vi skulle gi alt, men trykket har vært større enn noen av oss kunne forstille oss, sier statssekretær Himanshu Gulati.
Dette intervjuet gir inntrykk av at alle fire i den justispolitiske ledelsen under Anundsen satt rolig rundt et bord og snakket over en god lunsj. Slik var det altså ikke. Noen kom sent, andre dro tidlig – og alle sjekket jevnlig mobiltelefonene sine. Justis- og beredskapsministeren selv var i Stortinget og klarte seg uten bakkemannskapet i en drøy time. Ellers hadde ikke rådgiver André R. Kolve hatt tid til å gasse seg i blåskjell og alkoholfritt øl. Normalt er han nemlig ikke mange skritt unna sjefen. Det er Kolve som, med hjelp fra de fem damene på forværelset, setter opp dagsplanen til Anundsen, passer på at ingen får mer enn tilmålt tid, og er med på reiser og møter. Daglig kommer det mange henvendelser fra privatpersoner, media og organisasjoner som vil snakke med statsråden. Da er det Kolve som avgjør hvem som passerer nåløyet. Nylig møtte justis- og beredskapsministeren en 90 år gammel dame som hadde opplevd å bli ranet. Gjennom VG uttrykte hun ønske om å møte statsråden for å fortelle hvor skremmende denne erfaringen var. Et viktig tema for Anundsen å ta tak i. Kolve har 12 års erfaring som journalist, og er vant til å tolke «folkedypet». Politisk erfaring har han imidlertid ikke så mye av, hvis vi ser bort fra at han som journalist dekket et utall politiske møter i hjembyen Porsgrunn.
– Det var helt tilfeldig at jeg fikk telefon fra stortingsgruppa i FrP. Jeg var jo journalist, og ikke en gang støttemedlem i FrP. Så, jeg trodde jeg hadde skrevet noe gærnt. Jeg ba dem om å få ringe tilbake, slik at jeg kunne sjekke hva jeg hadde skrevet den siste uka, som kunne hisse opp FrP. Da jeg ringte tilbake, ville de bare be meg ut på lunsj. Etterpå ble jeg spurt om å være kommunikasjonsrådgiver for FrP sin stortingsgruppe. Jeg vet fremdeles ikke hvorfor de ringte meg, men de ville vel ha inn noen utenfra, som ikke hadde gått gradene i politikken, sier Kolve.
– Hadde du noen grunn til å tro at de var opprørte for noe du hadde skrevet, da?
– Det var faktisk en lokal FrP ‘er som boikottet meg et helt år da jeg var lokalavisjournalist. Han hadde oppført et bygg ulovlig, og jeg hadde naturligvis skrevet en sak om det, sier Kolve.
Det er Per Sandberg som har vært Kolves nærmeste politiske sjef siden april 2010. I tre og et halvt år har 35-åringen vært fast kommunikasjonsrådgiver for Sandberg. Det siste året ble han imidlertid hentet inn for å bistå Anders Anundsen som da var leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Likevel ble han overrasket over å få bli med videre inn i regjeringskollegiet. Med 3,5 års medlemskap i FrP bak seg, var ikke det en selvfølge.
Beredskapens mann
Hans J. Røsjorde har fått politi- og beredskap som ansvarsområde i den politiske ledelsen. 72-åringen er en gammel ringrev, med tre stortingsperioder bak seg, samt ti år som fylkesmann i Oslo og Akershus. Det er særlig fylkesmannserfaringene som gjør ham ekstra egnet til å følge opp beredskapsdelen. Røsjorde sitter langt utpå stolkanten denne lunsjen. Fem fylker har nemlig øvelse i hvordan man skal takle uvær og strømstans, og Røsjorde må følge opp fra departementet. Beredskap er en viktig oppgave for fylkesmannen, som både skal være med på å arrangere øvelser, og passe på at kommunene følger opp sine planer. Som bindeledd mellom kommunene og Storting/regjering har Røsjorde dermed mye erfaring med beredskapsøvelser, og beredskapsøvelser er noe det i følge den nye regjeringen skal bli mer av.
– Dette er noe vi har sagt at vi skal prioritere. Det er når man har øvelser at man skal oppdage hvor svikten i beredskaper er, ikke når en katastrofe eller terrorhendelse skjer. Det er det samme apparatet som skal rydde opp, enten det er snakk om en naturkatastrofe, eller en katastrofe som er menneskeskapt, sier Røsjorde som også har erfaring fra Forsvaret og Heimevernet.
Innvandrer i innvandringsstolen
Den som skal ha hovedfokus på innvandrings- og asylpolitikken, har selv en flerkulturell bakgrunn. 25 år gamle Himanshu Gulati er født og oppvokst i Norge – med foreldre som kommer fra India. Han elsker Bollywood-filmer og har til og med gått på filmskole i India. Et par-tre ganger i året prøver han å besøke besteforeldrene i Punjab. I motsetning til Kolve, som ble adoptert fra India bare noen få måneder gammel og ikke har noen tilknytning til landet, er det nettopp den flerkulturelle bakgrunnen som har vært den politiske drivkraften til Gulati. Som byrådssekretær i Oslo jobbet han både med kjønnslemlestelsesproblematikk og med tvangsekteskap. Eller mot, da…
– Det er frihetsidealet som er viktig for meg i politikken. Det opprører meg at ikke alle har de rettighetene som vi andre tar for gitt, selv i denne byen. Jeg må si at det er ekstra gøy å få vist tillit på et område som er så viktig for partiet som asyl- og innvandringspolitikken, sier Gulati.
– Fallhøyden kan jo bli stor, når FrP-velgerne opplever at det ikke er så enkelt å stenge grensene og kaste folk ut av landet. Dere kan jo lide samme skjebne som SV, og miste mange velgere.
– Nå har vi sett SV’s feil gjennom åtte år, så det er vi klar over. Vi er glade for å ha en samarbeidsplattform som viser en tydelig vei fremover, men det er klart at vi nå må levere resultater, sier Gulati.
Tyngende fengselsansvar
En av de som har fått det mest presserende ansvaret, er Vidar Brein-Karlsen. Han skal hjelpe statsråden med å få løst opp i fengselsfloken. Heldigvis for 31-åringen, har han jussen i bunn, så det er ikke så vanskelig for ham å lese seg opp på kritikken fra FN og EMD om menneskerettighetsbrudd rundt barn i fengsel og en vidstrakt bruk av glattceller.
– Vi ønsker heller ikke at barn skal sitte på glattcelle, eller at voksne skal gjøre det i mer enn to dager, som er FN sin grense. Men, vi har store kapasitetsproblemer som må løses fort i fengslene. Over 1000 dømte står i kø, noe som er helt i strid med folks rettsoppfattelse. At vi ikke får varetektsfengslet de som har gjort alvorlige kriminelle handlinger går heller ikke upåaktet hen hos folk flest, sier Vidar Brein-Karlsen.
Jobber tett sammen
Statssekretærene blir sendt ut i ilden, både i media, på møter og i representasjoner. Da er det om å gjøre å være samkjørte. Det løser man med faste morgenmøter, og møter i forkant av ting som skal skje.
– Hovedoppgaven vår er å følge opp prosessene statsråden har satt i gang. Vi har en koordinerende rolle mellom sjefen og nedover i systemet, sier Brein-Karlsen.
– Alle statssekretærene har vært i debatter på hver sine fagfelt. Da har vi et møte i forkant, slik at de vet hva de skal si. Ingen har fått refs for noe vi har sagt - foreløpig, smiler Kolve.
– Dessuten har vi et viktig kommunikasjonsmiddel vi bruker mye: åpne dører, sier Røsjorde.
– Er det ikke en fare for at departementet blir for drevet av løpende nyhetssaker?
– Dagsorden bør settes av den politiske ledelsen, men det er ikke å komme unna at media har stor innflytelse over sakene vi jobber med, sier Røsjordet.
– Anundsen er opptatt av å svare media, men media vil nok merke at han er mer opptatt av å sette dagsorden politisk, enn bare å svare på mediehenvendelser, sier Brein-Karlsen.
– Det vi vurderer hele tiden er hva vi må og kan gjøre noe med raskt, og hva vi kan gjøre langsiktig, sier Kolve.
– Samtidig er det jo en utfordring å være det minste partiet i en mindretallsregjering. Det setter en del prinsipper på prøve, sier Røsjordet.
– Vi har store ambisjoner, men dette er et felt som krevet store ressurser, sier Gulati.
– Da får man si det med et gammelt forsvarsslagord: Det gjelder å ha en fot i bakken, sier Røsjorde.
– Hva blir de viktigste utfordringene fremover?
– Innvandring er, har vært og kommer til å bli en stor utfordring. Politireformen blir også viktig, sier Røsjordet.
– De omstillingsprosessene som må gjøres blir viktig for hvor vellykket regjeringssamarbeidet blir, sier Vidar Brein-Karlsen.
– Mange av utfordringene med norsk asylpolitikk er at den ikke har vært effektiv, sier Gulati.
– Danmark og Finland har systemer, og de bruker de systemene de har, sier Røsjordet.
– Vi må få ned antallet grunnløse asylsøkere som kommer inn til landet, og få ut de som ikke har krav på å være her. Allerede dag to jobbet vi med nye tiltak for å få det til, sier Gulati.
– Vi er ikke redde for at velgerne skal bli skuffet. Vi er en mindretallsregjering, og vi har fått forhandlet frem gode rammer for arbeidet fremover, sier Røsjordet.
– Vi så det i budsjettarbeidet, da klarte vi å gi budsjettet en klar retning på kort tid, sier Brein-Karlsen.
Ung ledergruppe
Med unntak av Hans Røsjorde så er snittalderen i den politiske ledergruppen til justis- og beredskapsdepartementet på 32 år – og det er inklusive ministeren selv. FrP’ere har heller ikke hatt den største stjernen i justiskretser. Hvordan har de blitt tatt imot i Justisdepartementet?
– Vi føler at vi har fått en veldig god mottakelse. Men, så prøver man heller ikke å fremstille seg som en juridisk kapasitet. Vi vet at vi må levere nå. Da er det en del prosesser som skal i gang, og vi er avhengig av at departementet spiller på lag med oss, sier Brein-Karlsen.
– Du er jo den eneste i gjengen som faktisk er jurist.
– Det er greit å ha jussen, men ingen forutsetning. Nå har jeg ansvar for de litt tyngre avdelingene, som lovavdelingen, og da kommer det godt med. Det er lettere å forstå problemstillingene som oppstår, når du har jussen i bunn. Og best er det at jussen har lært meg en metode for problemløsning, sier Brein-Karlsen.
– Nå er det jo heller ikke jurister man mangler i Justisdepartementet, kommenterer Gulati.
– Dere møter ikke skeptikere som er redde for at dere vil sende kriminelle til Bjørnøya og kaste nøkkelen?
– Vi har ikke merket det, nei. I den grad noen FrP’ere har sagt det, så er det veldig lenge siden, sier Brein-Karlsen.
– Jeg tror det fagfolkene i departementet merker, er at vi har fått en utålmodig statsråd. Vårt mål har vært å effektivisere, og der føler jeg at vi har embetsverket med oss. Samtidig er prosessene de samme. Man må utrede og slikt, så alle må gå gjennom den samme tålmodighetsprosessen, sier Gulati.
– Er det ikke en fare for at den praktiske politikken ikke vil ligge så langt unna den forrige regjeringens?
– AP har nok nærmet seg FrP på justispolitikken, så vi har påvirket selv utenfor regjeringskontorene. Men, det er politiske forskjeller som vil merkes. Vi har sagt at 40 % flere skal sendes ut til neste år. Dette kunne også Arbeiderpartiet ha gjort, men man har ikke prioritert det. Det handler om handlekraft. Også når det gjelder beredskap har ting tatt lang tid under Arbeiderpartiet. Jeg tror man vil merke utålmodigheten til Anundsen, sier Gulati.
– Mye tar lang tid, som å bygge nye fengsler.
– Vi kom med tomannsrom som et kortsiktig tiltak. Nå ser vi på alle muligheter til å utvide kapasiteten der det er mulig. Ungdomsstraff vil jo også holde flere under 18 år unna fengslene, sier Brein-Karlsen.
– Men, der kan dere jo oppleve at velgerne reagerer på at 17-årige voldsmenn får i straff å ta skolen mer på alvor og dra på fotballtrening regelmessig.
– Der ser jeg at vi kan ha en kommunikasjonsutfordring. Ungdomsstraff vil ha en større innvirkning på ungdom enn hva fengsel vil ha, og vi må kommunisere ut at dette er snakk om tett oppfølging i 2-3 år, sier Brein-Karlsen.
– Hva med Advokatforeningens forslag om å innrede glattceller for å gjøre dem mer humane. Det er jo ikke noe langsiktig tiltak, og vil kunne blidgjøre FN.
– En vanlig fengselscelle er 2-3 ganger så stor som en varetektscelle. Det er en utfordring nå når vi har kapasitetsproblemer. Dette er en vanskelig materie, men noe som prioriteres høyt hos oss, forsikrer Brein-Karlsen
Advokatbladets intervju før jul var første gang Vidar Brein-Karlsen, Himanshu Gulati, André R. Kolve og Hans J. Røsjorde spiste lunsj sammen utenfor departementet.
