Nettopp for å løfte denne type problemstillinger inn i
offentligheten var de to Thommessen-partnerne Hedvig Moe og Espen Werring til
stede i Arendal.
Thommessen er blant firmaene som arrangerte egne
panelsamtaler, fem i tallet. I tillegg deltok Werring og Moe i totalt 14
eksterne debatter.
Hva gjør at et av landets største advokatfirmaer sender sine
fremste stjerner til Arendal, fremfor å dra inn solide timehonorarer på
hjemmebane? Og hva var de hotteste temaene i år?
– Det er svært nyttig for oss å være til stede. Vi får
kunnskap, og vi håper å kunne bidra overfor politikerne og det offentlige på
vegne av næringslivet og våre klienter. Jeg tror rådgivningen blir bedre av at
vi skaffer oss et større bilde, sier Moe.
– Forretningsadvokater er først og fremst rådgivere, som i
tillegg kan jussen. For å være en god rådgiver må vi forstå bransjen, snakke
med aktørene og sette oss inn i hva som faktisk skjer og hva klientene er
opptatt av. Da er Arendalsuka en god arena, følger Werring opp.
Politikerne må «skru på øra»
På scenen bidro de i panelsamtaler om alt fra fornybar
energi, teknologi og kunstig intelligens til nasjonal sikkerhet og skipsfart.
De forteller at en viktig del av advokatenes rolle under Arendalsuka, er å formidle
til politikere og offentlighet hva deres klienter og næringslivet er opptatt
av.
– Det er positivt for begge sider at vi kan tydeliggjøre
hvordan politikken blir oppfattet i næringslivet. Vi har klienter på tvers av
mange sektorer, nasjonalt og internasjonalt, store og små, slik at porteføljen
vår gir oss en mulighet til å være gode representanter for næringslivet, sier
Moe.
Werring, som leder avdelingen for teknologi og
digitalisering, peker på at politikken ofte formes uten tilstrekkelig
kompetanse.
– Politikerne har ikke alltid forutsetningene eller
erfaringen, og derfor må de hente påfyll fra næringen. Der kan vi være en
viktig representant, men det forutsetter at politikerne faktisk «skrur på øra»,
sier han.
Digital sikkerhet i front
På Thommessens program stod blant annet panelsamtalen «Det
digitale sikkerhetskappløpet – holder du tritt?». Her diskuterte eksperter
og sikkerhetssjefer hvordan digital sikkerhet ikke bare handler om å beskytte
virksomheter, men også om innovasjon, nasjonal sikkerhet og beredskap.
Økt geopolitisk spenning, teknologiskifte og strengere
lovgivning gjør digital sikkerhet til en strategisk risiko. At temaet dominerer
samfunnsdebatten, viser årets Arendalsuke med 343 treff på ordet «sikkerhet».
– Tidligere var det kriminelle som krevde løsepenger vi var
mest opptatt av. Nå må virksomhetene også forholde seg til statlige aktører som
Kina, Russland og Iran. Det krever ny kunnskap, nye rutiner og nye systemer, sier
Moe som har lang erfaring både som påtaleleder og assisterende sjef for PST.
– Cybersikkerhet har gått fra å være et rent IT-anliggende
til å bli et lederansvar. Sikkerhet har fått en mye større plass i
virksomhetenes risikobilde enn tidligere. Politiske beslutninger på dette
området har stor betydning for næringslivet. Dermed står vi nå midt i
skjæringspunktet mellom politikk og juss.
Business vs. sikkerhet
Der IT-sikkerhet tidligere ble sett på som et støtteverktøy,
er det nå en kjernefaktor i virksomhetenes risikobilde.
– Vi ser en tydelig utvikling innen personvern. Tidligere
ble det ofte nedprioritert, mens det nå kan være «live or die» for hele
virksomheten. Derfor er de veldig avhengige av vår bistand, forteller Werring.
Han peker på at cybersikkerhet ikke bare handler om gode
systemer, men kultur.
– De fleste angrep starter med et menneskelig feiltrinn
fordi angrepene stadig blir vanskeligere å oppdage. Jeg kan sitte i et
Teams-møte og tro at Hedvig er med, men i virkeligheten er det en hacker. Med
ti sekunders lydklipp kan stemmen hennes kopieres. Derfor må virksomhetene
jobbe med bevisstgjøring internt, sier han.
– De som ikke tidligere har jobbet systematisk med digital
sikkerhet, innser nå at de må ta grep. Vår oppgave er å spisse dette ned til
det helt konkrete; hva må dere ta tak i nå og hvordan gjør vi det.
En fallgruve er å bli overdrevent bekymret og iverksette
tiltak som er altfor ressurskrevende i forhold til risikoen. Det kan vise seg å
være dårlig business, understreker Moe.
– God sikkerhet er en forutsetning for god drift, men går
man for langt, mister man den kommersielle bærekraften. Man skal tross alt
tjene penger også. Å finne riktig nivå og skape trygghet i de valgene er en
stadig viktigere del av vår rådgivning, sier hun.
Dytter risikoen på næringslivet
Thommessen-partnernes kjepphest er tydeligere styring fra
myndighetene, fremfor ansvarsfraskrivelse.
– Politisk opplever vi at det er for mye fokus på
sektorprinsippet, der hver sektor selv har ansvar for nasjonal sikkerhet. Når
uenighet oppstår, legges deler av ansvaret for å finne løsninger i praksis på
næringslivet. Resultatet er manglende forutsigbarhet, både når det gjelder hva
som faktisk kreves i en sikkerhetspolitisk og geopolitisk kontekst, og hvordan
man skal prioritere, sier Moe.
Hun trekker frem dilemmaet mellom bærekraft og sikkerhet.
– Er det greit at et norsk transportselskap kjøper elbusser
fra Kina, når de er de mest bærekraftige og av høyest kvalitet – men samtidig
innebærer en risiko for overvåkning? Myndighetene overlater i for stor grad
slike avgjørelser til selskapene. Konsekvensene kan bli enorme dersom man
bommer, både regulatorisk, kommersielt og omdømmemessig.
Nettopp for å løfte slike problemstillinger inn i
offentligheten er de to advokatene til stede i Arendal.
– Jeg var lenge skeptisk, men ser nå verdien av at folk
møtes, deler ideer og lærer av hverandre. For oss er Arendalsuka blitt en arena
der vi kan koble sammen jussen, politikken og næringslivet, avslutter Werring.
