Kunstig intelligens: - Det er naturlig å bli redd

Det var bokstavelig talt fullt hus da Advokatforeningen åpnet Arendalsuka 2023 med å invitere til en panelsamtale om kunstig intelligens’ betydning på rettssystemet og demokratiet.

Under tittelen «Den demokratiske samtalen» diskuterte filosof Henrik Syse og stipendiat Elisabeth Austad Asser teknologiens opp- og nedsider i møte med samfunnet og menneskene som lever i det.

– Nå er det til dels panikk, men sånn har det vært hver gang det har kommet et teknologisk paradigmeskifte. Boktrykkerkunsten, kringkastingsteknologi, internett – det oppstod panikk. Likevel har vi overlevd. Vi har fått noen blåmerker som samfunn, men det har gått bra. Hva gjør kunstig intelligens til et større varsko, spurte Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, som var moderator for anledningen.

– Man skal være forsiktige med å reagere på ren panikk, svarte Henrik Syse, som også har forsket på bruk av kunstig intelligens i krigssituasjoner.

– Samtidig er KI så komplekst og sammensatt, at man ikke vet hva man står overfor. Da er det naturlig å bli redd. Det er to ting som er særlig viktig. For det første: Hastigheten i det som er en veldig mektig teknologi. Det er viktig fordi det er så sammenvevet med det vi gjør. En beslutning kan få masse konsekvenser som vi ikke ser, fortsatte han.

– Det andre er det internasjonale bildet. Hadde vi vært på en øy uten kontakt med resten av verden, hadde ikke dette vært så farlig. I vår verden vet vi at det er mange aktører som vil bruke teknologi til å undergrave det vi vil forsvare.

– Snakker for lite om når teknologi ikke er demokratiserende

Kunstig intelligens er en åpenbar trussel mot demokratiet, mener Elisabeth Austad Asser.

– ChatGPT har blitt omfavnet av verden. Samtaleroboten kan både undergrave vår selvstendighet, og den kan gjøre oss flinkere. Kanskje er det ikke noe galt med at teknologien blir en integrert og nærmest umerkelig del av livene våre, men vi må forstå den og vi må vite hva som skjer slik at vi kan bestemme om vi vil være med på reisen eller ikke, sa hun.

Asser har nylig levert en doktoravhandling om kunstig intelligens i banknæringen.

– Teknologi er demokratiserende, men jeg tror vi snakker litt for lite om at den overhodet ikke er det også. Den er det for dem som har tilgang til den, men det ekstremt mange mennesker som ikke har det.

Vi må ikke undergrave hvilken makt teknologi og teknologigigantene har, supplerte Syse.

– Teknologi kan være sterkt demokratiserende, men også det motsatte. Særlig der man ikke har den nødvendige bevisstheten om hvordan den skal brukes. Skal vi snakke om makt, må vi også snakke om maktspredning og om hvem som har tilgang. Det moderne digitale samfunnet skaper utenforskap, selv der den er ment til å hjelpe.

Simen Blaker Strand, partner i Gjessing Reimers, var blant tilhørerne.

Strand synes Arendalsuka er nyttig å delta på.

- Blant annet har IKT Norge et stort og rikholdig program som er interessant for meg som teknologiadvokat. Jeg skal også delta på noen av Advokatforeningens arrangementer, forteller han.

Fengselsdebatt

Rettspolitikk bør være et stort og aktuelt tema på Arendalsuka, mener Maria Hessen Jacobsen.

I morgen tidlig leder hun en debatt om hva som har skjedd med norske fengsler.

- Norge hadde verdens beste fengsler, hva skjedde egentlig? Hva var bedre før, og hva bør gjøres, dette er noe av det vi skal snakke om i debatten, sier hun.

Jacobsen er leder av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, og partner i Elden.

I debatten, som starter klokka ni tirsdag 15. august i Hald advokatfirmas lokaler i Arendal sentrum, deltar Jan-Erik Sandlie, assiserende direktør i Kriminalomsorgen, og Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Debatten kan streames her.

Jacobsen synes det er viktig at advokater arrangerer debatter på Arendalsuka.

- Det er viktig at vi som håndterer dag-til-dag-jussen deler våre erfaringer, sier hun.

Samisk tillitskrise

Advokat Constance Holm er også medlem av Menneskerettighetsutvalget, og skal moderere en samtale om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskningspolitikken mot samer, kvener og skogfinner.

Tillitskrisen mellom myndighetene og den samiske befolkningen i lys av Fosen-utbyggingen blir ett av temaene.

Kommisjonsmedlem Aslak Syse, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved UiO, skrev en særmerknad der han kritiserte kommisjonen for å ha et ensidig offer-fokus. Syse deltar i samtalen sammen med sametingspresident Silje Katrine Moutka.

- Vi skal ha en samtale om veien videre, forteller Holm.

Samtalen starter klokka 14.35 tirsdag, og streames her.

Vanligvis jobber Holm med rettsområdene fast eiendom, medie- og markedsføringsrett og energirett.

- Så en samtale om urfolk blir lærerikt, sier hun.