Illustrasjonsfoto:
Illustrasjonsfoto:

Dette blir avgjørende for advokatbransjen i framtiden

En fersk undersøkelse konkluderer med at det er forventninger til god balanse mellom jobb og fritid, tilfredsstillende lønn og spennende klienter som vil prege juristrollen mest i årene som kommer.

Publisert

Tidligere i høst kom rapporten «Framtidens jurist», hvor av en av Sveriges markedsledende leverandører av juridiske tjenester og litteratur, Norstedts Juridik, ser nærmere på jurister og advokaters forventninger til framtidens juridiske arbeidsliv. Målet er å gi et nytt perspektiv på en bransje i endring.

Undersøkelsen er gjennomført av det svenske analyseselskapet Augur, som gjennom 2019 har hentet inn både kvalitativ og kvantitativ data fra 3578 danske og svenske jurister i varierende alder, kjønn og sektor.

I undersøkelsen inkluderer begrepet «jurist» både jurister og advokater i offentlig så vel som privat sektor.

93 prosent mener jurister og advokater må heve den digitale kompetansen

Rapporten påpeker at jurister og advokater arbeider i en bransje som tradisjonelt sett oppleves som konservativ. Undersøkelsen viser at et stort flertall av respondentene også selv opplever bransjen som nettopp konservativ, og at det er en rekke faktorer som gjør det nødvendig å tilpasse seg en ny virkelighet.

Spesielt er det to hovedtrender som peker seg ut; teknologisk utvikling, globalisering, økende krav til transparens og kommersiell verdi på den ene siden, samt nye holdninger og forventninger til arbeidslivet fra yngre generasjoner på den andre.

Foreløpig er det få av respondentene som ser på kunstig intelligens og automatisering som en direkte trussel mot det framtidige behovet for jurister og advokater. Likevel mener de danske og svenske juristene at det vil være avgjørende for tradisjonelle advokatvirksomheters overlevelse å tilpasse seg den teknologiske utvikling. Om ikke forventes det at det vil dukke opp nye konkurrerende aktører som vil kunne gjøre lite tilpasningsdyktige selskaper overflødige.

Hele 93 prosent av respondentene mener at både jurister og advokater må heve sin digitale kompetanse.

Alder avgjørende for viktigheten av god balanse mellom jobb og fritid

Blant jurister og advokater under femti år ansees en god balanse mellom arbeids- og privatliv som veldig viktig. Etter fylte femti og oppover minsker denne prioriteringen betraktelig.

55 prosent av respondentene i alderen 23-29 år mener work-life-balance er det viktigste i arbeidslivet. Tilsvarende mener også 55 prosent av respondentene mellom 30 og 39 år, samt 50 prosent i aldersgruppen 40-49 år. For respondentene mellom 50 og 59 år er det kun 33 prosent som anser dette som viktigst. For respondentene i aldersgruppen 60+ daler prosenten til 25.

Likevel mener alle aldersgrupper at en god balanse mellom jobb og fritid vil være avgjørende for et firma som ønsker å tiltrekke seg de beste hodene.

Merkbare kjønnsforskjeller

På spørsmål om hvilke av følgende faktorer som er viktigst for eget arbeidsliv, svarer respondentene slik:

  • Work-life-balance:
    Menn: 44 prosent
    Kvinner: 49 prosent
  • Tilfredsstillende lønn:
    Menn: 48 prosent
    Kvinner: 37 prosent
  • Flinke og inspirerende kolleger:
    Menn: 35 prosent
    Kvinner: 43 prosent
  • Spennende saker og klienter:
    Menn: 45 prosent
    Kvinner: 38 prosent

På tvers av kjønn, alder og erfaring mener den samlede respondentgruppen at det er forventningene til work-life-balance (47 prosent), tilfredsstillende lønn (42 prosent), samt spennende klienter og saker (41 prosent), som vil påvirke rollen som jurist mest de kommende årene.

Mener jussutdanningen ikke holder tritt med utviklingen

Ifølge undersøkelsen har jussutdanningen mislyktes i å følge den digitale utviklingen. 60 prosent av jurister og advokater mellom 23 og 29 år mener utdanningen ikke forbereder studentene på den nye teknologiske virkeligheten.

I rapporten kan man her se et tydelig skille mellom aldersgruppene, hvor kun 31 prosent av de øvrige respondentene er enig.

De yngste respondentene mener samtidig at universitetenes karaktersystem ikke speiler studentenes og nyutdannede juristers potensial på en rettferdig måte. De mener også at det finnes en risiko for at det ikke er de som best utrustet til å møte framtidens utfordringer som blir ansatt.

Hele rapporten kan du laste ned og lese her!