– Noen advokatfirmaer gir en form for ekstra godtgjørelse for ubekvem arbeidstid, en ordning som nok ikke står seg etter loven, sier partner Einar Engh i Hjort.
– Noen advokatfirmaer gir en form for ekstra godtgjørelse for ubekvem arbeidstid, en ordning som nok ikke står seg etter loven, sier partner Einar Engh i Hjort.

– Jeg har hørt om steder hvor det bare er fakturerbar tid som blir regnet som arbeidstid

Advokatbransjen mangler fokus på advokatfullmektigers arbeids- og lønnsvilkår, mener arbeidsrettsadvokat Einar Engh i Hjort.

Publisert   Sist oppdatert

Einar Engh er leder av faggruppen arbeidsliv og virksomhetsstyring i Hjort. Han mener det er en utfordring at advokatfullmektigers arbeidshverdag ikke følges tett nok opp.

– Man skal følges tett opp som fullmektig og man skal ikke ha særlig uavhengig stilling. Man kan jo tenke seg til noen unntak, for eksempel at man er jurist og har jobbet i næringslivet i mange år, begynner i et advokatfirma og mangler advokatkurset – da kan man kanskje ha en særlig uavhengig stilling. Men den klassiske fullmektigen som kommer rett fra studiet skal ikke det.

Unntaket for særlig uavhengig stilling blir nok generelt misbrukt i arbeidslivet, og man har satt terskelen altfor lavt. Det gjelder nok ikke bare i advokat- og konsulentbransjen, tror Engh og sier problemet er at dette ikke blir rettslig prøvd.

– Er man misfornøyd i jobben som fullmektig finner man seg gjerne en ny arbeidsplass, og hvis man prøver å ta det opp rettslig, tror jeg dessverre at man vil få problemer. Det er lite fristende for en ung advokatfullmektig.

– Et ledelsesproblem

Arbeidstidsreglene er tilstrekkelig fleksible til at fullmektigene kan jobbe det vi har behov for, sier Hjort-partneren.

– Rundt om i bransjen har jeg hørt om mange forskjellige ordninger, og jeg tror nok noen advokatfirmaer opererer med særlig uavhengig stilling eller at de gir en form for ekstra godtgjørelse for ubekvem arbeidstid – en type ordninger som nok ikke står seg etter loven.

Engh påpeker samtidig at det ikke er noe i veien med å avtale en lønn som inkluderer et gitt antall overtidstimer.

– Men da må også vilkårene for overtid være tilstede hver gang det arbeides utover normal arbeidstid.

– Hva med dem som forteller om inkludert overtid som ender i lav timelønn, forhåndsgodkjenning av overtid fra ledere med ulike oppfatninger om hva overtid er, og fleksitimer man ikke rekker å bruke før de strykes?

– Det er for så vidt ikke et lovgivningsproblem, men et kulturproblem. Jeg har også hørt om steder hvor det er kun er fakturerbar tid som blir regnet som arbeidstid, slik at all interntid ikke blir medregnet, og det er åpenbart i strid med loven og arbeidstidsbegrepet. Hvis det er uklare retningslinjer som praktiseres forskjellig mellom lederne i et firma, er det et ledelsesproblem og må tas opp.

Kutter timer selv

Engh tror det er mange fullmektiger som lar være å skrive opp alle timene sine hvis de selv synes de har brukt langt tid på noe, som kunne vært gjort unna raskere.

– Det er en ukultur det er arbeidsgivers ansvar å rette opp, og de må presisere at all tid som brukes på jobb skal føres. Og så er det arbeidsgivers ansvar å trekke fra timer som en mer erfaren advokat ikke hadde brukt når det sendes regning. Dette skal ikke fullmektigene tenke på.

Å skrive for få timer for eget arbeid kan slå tilbake på fullmektigen, forteller han.

– Si en fullmektig bruker ti timer på å skrive et notat, men selv synes at hun burde ha klart det på fem, og derfor bare noterer fem timer. Om fullmektigen er helt fersk, kutter jeg kanskje litt til før faktura sendes, og ender med å skrive bare to timer. Da går advokatfirmaet glipp av inntekter, mens advokatfullmektigen får mindre anerkjennelse fordi hun jobber for lite.

– Må regne med oertid

Selv har Engh lenge tenkt at det er et manglende fokus på advokatfullmektigers arbeids- og lønnsvilkår i advokatbransjen. Han minner om at arbeidsytelse ikke er en resultatforpliktelse.

– Du får betalt for tiden du bruker, og arbeidstid regnes som den tiden arbeidstakeren står til arbeidsgiverens disposisjon. Er man fersk og dermed bruker flere timer enn det en erfaren advokat ville brukt, har man krav på overtid likevel – også ved interntid.

Det er en del av opplæringen å lære hva som haster og hva som ikke haster. At det blir mindre fakturerbar tid og også noe overtid de første årene ligger i fullmektigordningens natur – og det må man bare regne med, mener Engh.

– Fordi man er fersk og er under opplæring har man også lavere lønn enn en fast advokat. Hvis det blir til at man jobber sent fordi man tenker at man er dårlig til å prioritere, er det heller ikke et lovgivingsproblem.

Læring i førersetet

I Hjort får alle advokatfullmektiger overtidsbetalt og de har en tariffavtale. I tillegg har de ingen bonusordninger, men en fast lønnsstige uavhengig av antall fakturerbare timer. Til gjengjeld er grunnlønnen god.

– Mange advokatfullmektiger er såpass ferske at de ikke vet hva en sak tåler, og de skal ikke ha noe eget insitament til å skrive flere timer for å øke egen lønn. Samtidig er de i en opplæringssituasjon hvor antall fakturerbare timer ikke er det mest sentrale.

Engh mener man ikke bør snakke om hvordan arbeidsmiljøloven kan tilpasses advokatbransjen, men heller hvordan advokatbransjen kan tilpasses den.

– Mitt inntrykk er at de fleste firmaer har dette på stell, men jeg har også hørt om store og veletablerte advokatfirmaer som har ordninger som ikke tåler dagens lys. Da er det ikke bare snakk om kulturen, men også det som følger av arbeidsavtalen. Eksempelvis et lite årlig tillegg for ubekvem arbeidstid. Det holder ikke rett og slett.