Anbefaler at Landssvikarkivet åpnes i 2015
En arbeidsgruppe som har vurdert innsyn og taushetsplikt i arkivmateriale knyttet til 2. verdenskrig har levert sin anbefaling til Riksarkivaren.
Riksarkivaren oppnevnte arbeidsgruppen 3. september 2013. Taushetsplikten etter forvaltningslovens § 13 for arkivmateriale etter 2. verdenskrig er utløpt, men kan forlenges ”i det enkelte tilfelle”. I flere saker har taushetsplikten blitt forlenget til 80 år. Riksarkivaren ba arbeidsgruppen om en fornyet vurdering av om det fortsatt er nødvendig å opprettholde taushetsplikten for opplysninger i krigstidsmaterialet, og i tilfelle hva slags opplysninger dette bør gjelde.
Arbeidsgruppen anbefaler at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for offentlig innsyn i 2015, når det har gått 70 år siden frigjøringen. Materialet har passert grensen for taushetsplikt fastsatt i loven.
- I 2015 er det 75 år siden Tyskland okkuperte Norge, og det er 70 år siden frigjøringen.
- Arkivene har en helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode vår historie
- Åpne kilder har stor betydning for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema
- Mange personopplysninger om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret er kjent gjennom bokutgivelser og andre publikasjoner om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret.
Arbeidsgruppen har hatt disse medlemmene:
- stabsdirektør Tor Breivik, Riksarkivet, leder
- professor Eivind Smith, Universitetet i Oslo
- direktør Guri Hjeltnes, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
- statsarkivar Nils Johan Stoa, Statsarkivet i Kongsberg
- rådgiver Jon Barstad, Riksarkivet
- seniorrådgiver Helga Hjorth, Riksarkivet
Rapporten, ”Åpen og opplyst...” skal på en intern høring i Arkivverket før Riksarkivaren fatter sitt endelige vedtak om hvordan innsyn i dette materialet skal praktiseres. Endelig vedtak blir fattet i mai 2014.
Arbeidsgruppens anbefaling er offentlig og kan lastes ned:
