Marius Dietrichson, Jon Wessel-Aas og Martin Kaasgaard Nielsen fra Advokatforeningen utenfor Justis- og beredskapsdepartementet.
Marius Dietrichson, Jon Wessel-Aas og Martin Kaasgaard Nielsen fra Advokatforeningen utenfor Justis- og beredskapsdepartementet.

Advokatforeningen snudde agendaen i budsjettmøte med Justisdepartementet

Leverte skisse til ny forhandlingsordning, og ville ikke snakke om småjusteringer av salærsatsen.

Publisert Sist oppdatert

- Vi må ikke miste av syne at vi har gått i streik rett og slett fordi denne typen møter er helt uegnet.

Det sier Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson, som tirsdag deltok i Advokatforeningens årlige møte med Justis- og beredskapsdepartementet sammen med foreningens leder Jon Wessel-Aas og politisk rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen.

I utgangspunktet skulle dette være det årlige møtet hvor Advokatforeningen legger frem sine krav til nivået på de offentlige satsene for neste statsbudsjett, i dette tilfellet budsjettet for 2023. Slik ble det ikke i år.

- Denne gangen varslet vi på forhånd om at vi kom til å snu agendaen, og at vi ikke lenger ønsker å ha slike møter der vi bare legger frem våre synspunkter og ser resultatet på statsbudsjettet. Vår agenda var den pågående streiken i Høyesterett, og hva vi må ha for å avslutte den, understreker Wessel-Aas.

- Aksjonen fortsetter inntil vi hører fra dem

Foreningens krav om forhandlingsrett for advokatene var et av hovedpunktene.

Derfor krever Advokatforeningen forhandlingsrett

«Vår langsiktige strategi er å kreve reelle årlige forhandlinger om salærsatsens størrelse, etter modell av fastlegenes forhandlingsrett. Vi mener det er mangelen på dette som gir den praksis vi har sett i mange år nå, der salærsatsens størrelse dikteres oss – og vi frykter at den er basert på mangelfull innsikt i konsekvensene for advokater og det rettshjelpssøkende publikum.»

Dette skriver generalsekretær Merete Smith på Advokatforeningens nettsider.

- Vi ønsker ikke lenger å sitte her og snakke om småjusteringer av salærsatsen, for det er ikke dette møtet egnet til. I alle år har det årlige møtet kun dreid seg om enveiskommunikasjon fra oss, påpeker Dietrichson.

I forbindelse med møtet leverte foreningen en konkret skisse til hvordan en forhandlingsordning skal se ut, der denne blant annet skal være del av det alminnelige lønnsoppgjøret.

- Departementet gir uttrykk for at de forstår modellen og hva vi mener, og har lovet å komme tilbake til oss så snart som mulig. De vet at aksjonen fortsetter inntil vi hører fra dem, så nå ligger ballen egentlig hos dem, sier Wessel-Aas.

Marius Dietrichson og Jon Wessel-Aas etter møtet med departementet.
Marius Dietrichson og Jon Wessel-Aas etter møtet med departementet.

- Koster dem ingenting

Han har vanskelig for å se hva motargumentene mot en slik forhandlingsordning kan være.

- Det koster dem ingenting, og fører dem kun inn i en dialog som de også har med alle andre parter i den norske modellen. I forbindelse med pandemien har politikerne hele tiden understreket at «vi har snakket med kulturlivet, vi har snakket med utelivsbransjen» og så videre. Det er jo fast praksis at de snakker med partene om hvor det gjør vondt, og hvordan de kan gjøre endringer slik at ting kan bli bedre.

- Vi er den eneste parten de ikke har en dialog med – for de snakker jo egentlig ikke med oss, de lytter til oss én gang i året. Vi vil inn i den gode norske modellen hvor vi faktisk snakker sammen, sier Wessel-Aas.

Powered by Labrador CMS