Høyesterett: Kan ikke fradømme retten til å eie aksjer

– Lagmannsrettens dom drøftet verken lovskravet eller det faktum at inngrep i eiendomsretten også må vurderes opp mot våre internasjonale forpliktelser etter EMK, og da på tross av det i realiteten ble besluttet et generelt forbud mot å være eier i selskaper som sådan. Det mente vi var både uriktig og uforholdsmessig, sier Erik Ulvesæter, forsvarer og partner i Elden, til Advokatbladet.

- Jeg er fornøyd med at Høyesterett nå har slått dette fast i en enstemmig og klar dom, fortsetter han.

Han viser til at det tidligere er avsagt flere dommer i underinstansene med lignende forbud som i denne saken.

- Dette viser hvor viktig det er for rettssikkerheten at prinsipielle problemstillinger bringes inn for Høyesterett for avklaring.

Bakgrunnen er en dom Høyesterett avsa torsdag 25. september i en straffesak om omfattende økonomisk kriminalitet, der Ulvesæter var forsvarer (HR-2025-1866-A).

Spørsmålet som var oppe til vurdering var om straffeloven § 56 åpner for å fradømme noen retten til å eie aksjer.

Kriminalitet for 20 millioner kroner

Tiltalte i saken ble funnet skyldig av tingretten og lagmannsretten for en lang rekke økonomiske forbrytelser mot selskaper han var eier, styreleder og daglig leder i.

Samlet gjaldt det utroskapshandlinger for 14,2 millioner kroner, heleri for 3,2 millioner kroner, hvitvasking for rett under to millioner kroner og bedrageri for 750.000 kroner. Til sammen en sum på omtrent 20 millioner kroner.

I lagmannsretten ble mannen dømt til fire års fengsel. I tillegg ble han fradømt en rekke rettigheter. I lagmannsrettens dom står det:

«A, født 00.00.1986, idømmes tap av retten til å være eier, styreleder, styremedlem, daglig leder eller reell daglig leder i norsk selskap av enhver art eller utenlandsk selskap med hovedkontor, filial eller forretningsmessig tilknytning til Norge, for en periode på 5 – fem – år fra dommen er rettskraftig, jf. straffeloven (2005) § 56, jf. § 58 andre ledd.»

Tapet av retten til å være eier av selskaper innebar forbud mot ethvert eierskap av aksjer, uavhengig av eierandel eller størrelse på firmaet.

Menneskerettighetsbrudd og klarhetskrav

Tiltalte anket saken til Høyesterett. Han påstod at straffeloven § 56 ikke kan brukes til å fradømme noen retten til å eie aksjer. Bestemmelsens ordlyd er:

«Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

a. fratas stillingen, eller

b. fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.»

Tiltalte mente ordlyden i bestemmelsens bokstav b. om at man kan fratas retten til å «utøve en virksomhet eller aktivitet», ikke omfattet eierskap av aksjer. 

Derfor mente han at straffen på dette punktet brøt med det strafferettslige legalitetsprinsippet.

Tiltalte anførte også at straffen var i strid med retten til eiendom etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Falt utenfor ordlyden

Høyesterett, som avgjorde saken enstemmig, kom til at eierskap i utgangspunket må anses som en passiv handling, og at eierskap derfor faller utenfor ordlyden «virksomhet eller aktivitet».

Høyesterett la ikke avgjørende vekt på at eierskap i aksjeselskaper etter omstendighetene kan utløse en handleplikt som følge av en ulovfestet lojalitetsplikt. Hensynet til effektiv håndhevelse kunne heller ikke begrunne en utvidende tolkning.

Åpnet for fradømmelse av stemmerett

Døren ble likevel holdt åpen for fradømmelse av andre rettigheter enn rent eierskap. Høyesterett la til grunn at fradømmelse av organisatoriske rettigheter, for eksempel retten til å stemme i selskapers generalforsamling, lå innenfor straffelovens ordlyd. Ettersom aktor ikke hadde anført denne straffen, ble dette likevel ikke aktuelt.

Etter behandling i Høyesterett ble derfor konklusjonen at forbudet mot eierskap skulle tas ut av lagmannsrettens domfellelse. Fengselsstraffen ble ikke endret.

Les dommen her .

Nøkkelavsnitt: 27, 30–31, 38–39.