Mangler man noen til å ta en økt på advokatvakten i Oslo, så ringer man Thorleif G. Bruland eller Fredrick Andersen. Men, hvorfor sier de alltid ja?
Bruland har velvillig stilt opp for Advokatvakten siden han fikk bevilling i 1989. Andersen har vært like villig, om enn ikke fullt så lenge. Vi bestemte oss for å ta en prat med disse gutta, over en velfortjent lunsj i Oslo. Hvorfor er de velvilligheten selv, mens andre sitter hjemme med beina høyt?
– Det morsomme med advokatvakten er at det er en faglig utfordring. Man vet aldri hvem man møter, eller hvilke saker som dukker opp. Mange kommer med vanskelige problemer som opptar dem mye. I de fleste tilfellene kan vi gi konkrete råd eller hjelpe folk et steg videre på veien. Da føler du at du har gjort noe all right når du kjører hjem. Dessuten hender det jo at det står en blomst på kontoret dagen etter, sier Bruland.
– Det er en tilfredsstillelse å ha hjulpet en gammel enke med ett eller annet problem. Man kan gi rettshjelp uten å fakturere. Dessuten får man jo nye klienter av det. Da jeg begynte i 1981, var det nesten slik at man bare kunne bestille telefonabonnement og sette seg å vente på at klientene skulle ringe. Slik er det ikke lenger, og man prøver alt mulig for å nå klientene, fra dyre annonser til dyre hjemmesider. Det eneste som hjelper er fornøyde klienter. Har man en klient som går fornøyd ut av døra, får man to klienter tilbake, sier Andersen.
–Det er mye fokus på advokatlønninger og fakturering for advokater. På advokatvakten kan du snakke med alle, og klientene vet at de bare får en halv gratistime av deg, sier Bruland.
Gjengangerne
For det er en del vriompeiser som frekventerer advokatvaktene rundt om i landet, det er ikke til å underslå. Du kjenner dem igjen ved at de står først i køen – og ja, ofte kjenner man dem igjen fordi de har vært der før. Har advokatvaktveteranene gode tips til hvordan man lettere får unna gjengangerne?
– I løpet av to timer på advokatvakten møter man mange enkeltpersoner med ulik bakgrunn og ulikt behov for juridisk hjelp. Noen saker er vanskelige, spesielt når man merker at en person har blitt utsatt for urett tilbake i tid, uten at man kan gjøre noe med det. Det er også de som har vanskelig for å slippe problemstillinger som for lengst er foreldet, sier Bruland.
– Alle klienter er like viktig, og alle må føle at de blir tatt på alvor. Å tune seg inn på klienten er ikke noe du lærer deg på fjorten dager, sier Andersen
Det meste kan løses
Selv om det i instruksen til advokatvakten står at saker ikke skal løses der og da, så er realiteten at de fleste sakene blir løst på en halv time. Klientene får beskjed om hvorvidt de har en sak, får et kort råd eller blir henvist videre til andre advokater, eller den advokaten som har fått saken på bordet sitt.
– Jeg har fått noen oppdrag som går på arv, skifte og testamente. Noen saker tar jeg selv, andre henviser jeg videre. Ofte spør jeg da om det er noen andre på advokatvakten som har denne kompetansen, og det er det som regel. Mer enn halvparten løses der og da. Jeg har en liten portefølje som er et resultat av advokatvaktordningen, sier Andersen.
At det alltid er spisskompetanse i rommet, er noe Andersen og Bruland har bitt seg merke i. Selv om klientene ikke er klar over det, er advokaten de snakker med kanskje ekspert på nettopp trygderett. Bruland mener denne ekspertisen bør markedsføres bedre.
Temadager i Advokatvakten?
– Kanskje burde man ha temadager, der man for eksempel markedsfører at man har eksperter i arbeidsrett på plass denne ettermiddagen. Man bør reklamere med at den kompetansen man møter, er høy, mener Bruland.
– I realiteten får man ofte ekspertråd, fordi den som har vakt i skranken spør hvem av advokatene som kan for eksempel trygderett godt, legger Andersen til.
Ønsker seg data og printer
Dermed begynner advokatvaktveteranene å brainstorme rundt andre forbedringspotensialer. Bruland ønsker seg først og fremst noen datamaskiner som kan stå fremme til bruk for klientene. Man kan vise dem hvor informasjonen ligger, og printe ut et skjema eller en mal for testamente, for eksempel. Han tror også at det er viktig at det annonseres godt på forhånd, slik at man får inn nye som ikke i utgangspunktet er kjent med ordningen.
Andersen ønsker seg tilgang til Lovdata, så man ikke blir svar skyldig når noen for eksempel spør om når den og den loven trer i kraft. Bruland peker på at dersom man hadde tilgang til verktøy som for eksempel en bidragskalkulator på nett, så kan man gi mer konkrete råd. Dessuten ønsker han seg mer skriftlig materiale, som brosjyrer fra ulike instanser. Advokatene har ofte med seg egne datamaskiner eller Ipader, men dersom det ligger tilgjengelig for klientene, så har de noe å gjøre mens de venter på råd. For selv om det meste finnes på nett, trengs fremdeles de gode rådene.
– Som oftest ligger det en personkonflikt i bunn, så det er ikke alt man kan finne på nett, nei, sier Bruland og smiler godt.
Thorleif G. Bruland eller Fredrick Andersen svarer alltid ja når Advokatvakten ringer.
