Fikk tilkjent vederlag, ble likevel sittende igjen med null

Advokatnemnda behandlet den siste uken i april en klage på salær i en ekteskapssak som hadde pågått i fire år (saksnummer 22226).

Klager inngikk en ektepakt med sin forhenværende ektefelle i 2007. I avtalen fremgikk det blant annet at partenes felles bopel, herunder tomt og bolig, var særeie tilhørende klagers tidligere ektefelle. Boligen ble anslått å ha en verdi på 12,5 millioner kroner.

I 2021 gikk klageren til sak mot eks'en, og mente at ektepakten var ugyldig.

I tingretten ble avtalen delvis satt til side, og klageren ble tilkjent sakskostnader. Den tidligere ektefellen anket dommen. Lagmannsretten kom til at ektepakten ikke skulle settes til side, men at det skulle utmåles et vederlag til klageren i medhold av ekteskapsloven § 46. Vederlaget ble satt til 850.000 kroner.

Klageren ble dømt til å betale motparten totalt 300.000 kroner i sakskostnader for ting- og lagmannsretten. 

I etterkant fikk klageren rettslig bistand i forbindelse med vurdering av anke til Høyesterett. Totalt var salærkravet, etter at advokaten selv hadde redusert kravet sitt, på 680.727 kroner. 

Klageren mente at advokatens salær var for høyt, og førte til at han ikke fikk noe igjen for søksmålet.

Kunne gjort en forsvarlig jobb på kortere tid

Advokatnemnden konkluderte med at advokatens salær gikk over det som kunne anses som rimelig i forhold til oppdraget.

Nemnden la vekt på at advokaten kunne gjort en forsvarlig behandling av saken for tingretten på kortere tid, og at klageren var en privatperson med avgrenset økonomi. 

Videre mente nemnden at også salæret knyttet til arbeidet med ankesaken var for høyt. Det ble lagt vekt på at saken i hovedsak sto i samme stilling som for tingretten, slik at advokaten kunne dratt nytte av sitt tidligere arbeid med saken. I tillegg mente nemnden at de pådratte kostnadene ikke var proporsjonale med tvistegjenstanden i saken. 

Ikke sannsynlig at anke ville føre frem

Heller ikke det advokaten tok betalt for å vurdere anke til Høyesterett var rimelig, mente nemnden.

Det ble vist til at sannsynligheten for at anken ville føre frem var begrenset:

«Nemnda viser særlig til at ankeadgangen til Høyesterett er snever, og at en slik anke sannsynligvis ikke ville føre frem. Lagmannsrettens dom fremstår som godt begrunnet, og advokaten burde raskt ha avklart ankespørsmålet med klager.»

Måtte tilbakebetale deler av salæret

Etter en samlet vurdering, hvor nemnden også la vekt på at advokaten innledningsvis burde varslet klageren om at kostnadene kunne bli betydelig, ble konklusjonen at salæret ikke kunne overstige 585.500 kroner. 

Advokaten ble derfor dømt til å tilbakebetale 95.227 kroner inkludert mva. til klageren.