Organisering av advokatvirksomhet, kravet til bevilling, bedriftsadvokater, disiplinærsystemet, medlemskap. Det var knyttet stor spenning til hva Advokatlovutvalgets leder, Bergljot Webster, ville røpe av utvalgets arbeid under representantskapets møte.
Det kan lønne seg å følge med på nettsidene i sommer, for hun lovet at de ville legge ut flere tekster med forslag til lovparagrafer i løpet av sommeren og at de gjerne ville ha innspill.
Disposisjonen for lovutkastet begynner å ta form:
Del I Innledende bestemmelser
Del II Advokater
Del III Advokatsamfunnet, advokatnemnda og meglingsordning for forbrukere
Del IV Regler for andre som yter rettshjelp
Webster var klar på at det hun la frem var et produkt under arbeid og deler av det blir lagt ut på høring underveis. Det endelige forslaget utarbeides utover høsten og overleveres i mars 2015.
Advokater og bevilling
Utvalget har drøftet kravet for å få bevilling og Webster antydet at de har landet på en modell der prosedyrekravet slik det er i dag fjernes, men at praksiskravet utvides – kanskje til tre år. Prosedyretrening legges inn i advokatutdannelsen som utvides og kanskje avsluttes med en advokateksamen med mocktrial. Fullmektigene må ha mastergrad, det holder ikke med en bachelor.
Selve autorisasjonsordningen for fullmektiger foreslås fjernet, men ikke kravene til fullmektigene. Arbeidsgiver må kontrollere at fullmektigen oppfyller de vilkårene som er satt, juridikum, vandelsattest osv.
Organiseringen
Kjerneområdet for advokater og advokatvirksomheter er rettslig rådgivning og bistand i og utenfor rettergang i tillegg til annen bistand som en advokat vanligvis gir klienten og lovregulert virksomhet som advokater kan drive med.
Det blir bestemmelser om de grunnleggende krav til advokatvirksomheten, slik som lojaliteten til klienten, uavhengigheten, den faglige dyktigheten, taushetsplikten og kravet om å følge reglene for god advokatskikk. Det kommer bestemmelser om advokatforetaket, regler for internadvokater og organisasjonsadvokater.
Del II i utkastet vil inneholde bestemmelser for forholdet til eksterne klienter, så skal hver sak ha en ansvarlig advokat, en oppdragsbekreftelse som en bør-bestemmelse og ikke som en skal-bestemmelse, noen krav til hvordan avtalen skal oppfylles, informasjon om salær, og om klientens plikter og rettigheter, misligholdsbestemmelser, forsikringsplikt, arkivhold, klientmidler, regnskap og revisjon.
Styreverv
Webster kom inn på advokater som sitter i styret i bedrifter. En advokat kan ikke sitte i et styre og samtidig ta advokatoppdrag for firmaet. Men en slik regel gjelder for den enkelte advokat med styrevervet, ikke for andre advokater i firmaet advokaten er ansatt i.
Eierskap
Utvalget vil åpne for eksterne styrerepresentanter, men halvparten av styret må være advokater og de må være fra eget firma. Bare advokater som arbeider i selskapet skal eie advokatfirmaer.
Utvalget ønsker å begrense muligheten for "multidisiplinære partnerskap", advokatforetak skal ha som formål å drive med advokatvirksomhet. Man ønsker å klargjøre grensen mellom advokatforetak og juridiske tjenesteytere.
Det åpnes for samvirkeforetak som mulig selskapsform.
Intern- og organisasjonsadvokatene
Advokatlovutvalget vil ikke skyve ut internadvokatene. – Men det er noen utfordringer i forhold til når man bør ta av seg kappen, sa utvalgets leder Bergljot Webster på representantskapets møte. – Som ansatt hos klienten blir det særlig viktig å passe på uavhengigheten, og de bør ikke inngå i den daglige virksomheten i selskapet. Det er nødvendig med noen begrensninger hvis man vil beholde advokatprivilegiene som internadvokat.
Organisasjonsadvokater skal heller ikke ta del i organisasjonens virksomhet for øvrig. Arbeidsgiver har ikke instruksjonsrett overfor advokatens faglige arbeid. Men arbeidsgiver har instruksjonsrett på andre områder enn det advokatfaglige. En overordnet advokat kan for eksempel instruere en internadvokat i samme firma.
Alene som kommuneadvokat
– Det vil også komme felles regler for alle advokater, herunder noen av de etiske reglene, sa Webster. – Det viktigste er lojaliteten til klienten og rettssamfunnet. Er det konflikt mellom klienten og rettssamfunnet, så er det loven som regulerer hva advokaten kan tillate seg. Man kan tenke seg at det kan være problematisk å være kommuneadvokat og saksbehandler i samme kommune. I mange mindre kommuner er det ikke rom for mer enn en jurist i administrasjonen. Det er uheldig, men man kan for eksempel tenke seg en dispensasjonsadgang slik at en kommuneadvokat som er saksbehandler i plan og bygg, kan prosedere saker for barnevernet.
– Kan man kombinere advokatyrket med et annet yrke der f.eks. utkommet er magert, spurte Webster retorisk. – Ja, det bør være greit å være advokat og kunstner, men kanskje ikke å være advokat og finansmegler. Den andre virksomheten må uansett ikke gå ut over advokatens uavhengighet.
Disiplinærsystemet
Det har vært knyttet stor spenning til hva utvalget mener om disiplinærsystemet. –Det blir endringer, sa Webster. Etter besøk i Danmark og Sverige, er i alle fall utvalget enige om at tilsynet bør reguleres av standen selv. Man tenker seg et «Advokatsamfunn» med en «Advokatnemnd» med en dommer som leder og med ikkeadvokater i flertall blant medlemmer, og vil lage saksbehandlingsregler for det. Advokatsamfunnet skal innvilge advokatbevillinger og føre register over alle advokatfullmektiger Men Advokatsamfunnet skal kunne nekte å registrere advokater. Tittelen advokat, skal bare kunne brukes av de som er registrert hos Advokatsamfunnet.
Meglingsordning
En nyskapning er tanken om en meglingsordning for vanlige forbrukere av advokattjenester. Det tar utgangspunkt i et EU-direktiv om en tvisteløsningsordning for alle ytelser forbrukere kan få, også advokattjenester. – Dagens klageordning holder ikke, derfor må vi tenke nytt, sa Webster, – og i alle fall ha en klageordning på et minimumsnivå av det direktivet krever.
Rettshjelp fra andre
Del 4 i utkastet vil inneholde regler for andre som driver rettshjelp og åpne rettshjelpsmonopolet. Andre yrkesgrupper kan gi rettslig bistand av høy kvalitet på sine områder slik som revisorer, arkitekter, ingeniører og andre som tolker regelverket i sitt daglige virke.
Etterutdanning og spesialisering
Det kommer regler for obligatorisk etterutdanning, men utvalget kommer ikke til å anbefale en regelstyrt spesialistordning. Reglene blir formet slik at det finnes hjemmel for det slik at Advokatsamfunnet selv kan bestemme om det skal innføres.
Forsikring
Utvalget ønsker å lovfeste ansvarsbergrensingen. Ansvarlig advokats ansvar begrenses til egne feil og anonyme feil. Sikkerhetsstillelsen slik den er organisert i dag avvikles, men forsikringen skal fortsatt sikre både klienten og advokaten. Det blir plikt til ansvarsforsikring som også dekker underslag med 100 G i forsikringssum pr tilfelle og en egenandel på maks 2 %. Det blir ikke tilleggsforsikring for fullmektiger. Både advokaten og foretaket må være forsikret i samme selskap.
Advokatens mislighold
Om advokaten ikke gjør jobben, er prisavslag et alternativ. Ved erstatning understreker utvalget at profesjonsansvaret er et personlig skyldansvar, den som har gjort feilen hefter, men at det er et solidaransvar for foretaket. Klienten må vernes av at fristavbrytelser gjelder for alle som kan hefte for feilen, det må være fri adgang til subjektiv kumulasjon i prosess, advokater og foretak identifiseres ved vurdering av sakskostnader.
Klientens mislighold
Hvis klienten ikke betaler eller misligholder plikten til å gi riktige og fullstendige opplysninger, kan sanksjonene bli en kodifisering av gjeldende rett med morarenter, og tilbakehold av dokumenter. Advokaten kan avslutte oppdraget ved vesentlig mislighold og det er en skjerping av kravet ift. ordlyden i RGA i dag.
Klientkonto
Klientkonto skal opprettes både i advokatens og klientens navn slik Advokatforeningen har foreslått. Utvalget ønsker å oppheve reglene om innsyn i klientkonti som kom sommeren 2013.
