Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Regjeringsadvokaten mener det er prinsipielle problemer med at Advokatforeningen skal være Advokatnemndas sekretariat

- Advokatforeningen kan havne i en uheldig dobbeltrolle, og dilemmaer vil kunne oppstå, mener Regjeringsadvokaten. - Kravet til uavhengighet må tillegges avgjørende vekt, svarer Advokatforeningen.

Publisert Sist oppdatert

I proposisjonen til advokatloven, Prop.214 L (2020–2021) foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at Advokatforeningen skal ha sekretariatfunksjonen til den nye Advokatnemnda. 

I sitt høringssvar til den foreslåtte advokatforskriften skriver Regjeringsadvokaten at forslaget reiser både praktiske og prinsipielle problemer.

Advokatnemnda er et nytt organ som skal erstatte Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnden når advokatloven trer i kraft.

Nemndas oppgaver blir å avgjøre disiplinærsaker, og behandle klager over Advokattilsynets avgjørelser. 

Advokattilsynet, på sin side, skal føre tilsyn med advokater, advokatfullmektiger og advokatforetak, og utstede, tilbakekalle og suspendere advokatbevillinger. Advokattilsynet skal erstatte Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

I dag har Advokatforeningen sekretariatfunksjon for Disiplinærnemnden, mens Tilsynsrådet har sekretariatsfunksjon for Advokatbevillingsnemnden og tilsynsvirksomheten.

Departementet frykter økte salærer

Dersom man skal etablere et nytt, separat  sekretariat for Advokatnemnda, vil det koste dyrt, mener Justis- og beredskapsdepartementet, som frykter at økte kostnader for advokatene vil innebære at klientene til syvende og sist må betale høyere salærer.

Slik departementet ser det, vil nyttiggjørelse av Advokatforeningens erfaring og kompetanse være avgjørende for både kvaliteten og effektiviteten i ordningen. Som påpekt av Advokatforeningen, gir dessuten organisasjonens størrelse stor grad av robusthet og ressursmessig fleksibilitet ved at foreningen kan allokere ressurser dit de trengs. Totalt bidrar dette til både tids- og kostnadseffektivitet. Departementet mener på bakgrunn av dette at det er store ressursmessige og kvalitetsmessige fordeler ved å legge sekretariatsfunksjonen til Advokatforeningen, og foreslår derfor en slik løsning.

Prop. 214 L (2020-2021), side 202

I proposisjonen til advokatloven argumenterer departementet for at innretningen av sekretariatet vil være «svært kritisk» for å oppnå målet om en effektiv tilsyns- og displinærordning.

«All den tid det er et begrenset antall advokater som skal finansiere tilsyns- og disiplinærorganene, vil økte utgifter knyttet til ordningen i neste omgang kunne veltes over på klientene i form av høyere salær», skriver departementet.

- Selvstendig sekretariat uaktuelt

Dette har Advokatforeningen også advart sterkt mot. I et notat fra foreningen til departementet i 2018 skrev foreningen at å velge en modell med et eget sekretariat vil kreve ressurser både til administrasjon, IT, HR og økonomi - noe som vil kunne føre til at «en unødvendig stor andel av advokatenes bidrag vil gå til kostnader som ikke relaterer seg direkte til tilsyns- og disiplinærarbeidet».

«I tillegg kommer hensynet til det rettssøkende publikum. Advokatenes økte kostnader til drift vil til syvende og sist bli veltet over på klientene», skriver foreningen i notatet.

Departementet er enig, og mener at et sekretariat organisert som en selvstendig enhet er uaktuell.

Regjeringsadvokaten: - Konsekvensene i liten grad vurdert

Regjeringsadvokaten mener at det er mange årsaker til at Advokatnemndas sekretariat ikke bør ligge i Advokatforeningen.

«Som sekretariat for Advokatnemnda vil Advokatforeningen tilrettelegge saker for forvaltningsorganet Advokatnemnda. Sekretariatets oppgaver vil dermed være omfattet av blant annet forvaltningsloven, arkivloven og offentleglova, noe som vil få følger både for organisering, IKT- og arkivsystemer, økonomiforvaltning og saksbehandling. Konsekvensene av dette synes i liten grad vurdert», heter det i høringssvaret fra Regjeringsadvokaten.

Regjeringsadvokaten er først og fremst bekymret for sakene der Advokatnemnda er klageinstans for Advokattilsynets vedtak - altså klager på tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling, samt forbud mot å utøve advokatvirksomhet for gjesteadvokater og organisasjoner, tilbakekall av autorisasjon som advokatfullmektig, og ileggelse av overtredelsesgebyrer, påpeker embetet.

Slik blir Advokatnemnda

  • Skal bestå av 15 medlemmer oppnevnt av advokatstanden, dommerstanden, allmennheten og brukerorganisasjoner.  
  • Medlemmene oppnevnes for en periode på fire år med mulighet for gjenoppnevning for én periode.
  • Nemnda skal deles inn i avdelinger som skal ledes av en dommerrepresentant.
  • Avgjørelse om tilbakekall av advokatbevilling kan treffes av tre medlemmer.
  • Advokatnemndas leder kan beslutte at Advokatnemnda settes med alle medlemmene i særlig prinsipielle saker.
  • Nemnda skal finansieres gjennom årlige bidrag fra advokatene.

«Felles for disse sakstypene er at de kan være svært inngripende for den det gjelder, og at de kan by på omfattende og komplekse vurderinger av både faktum og juss, herunder forvaltningsrettslige problemstillinger. Klagesaksbehandlingen må ivareta den enkeltes rettssikkerhet, samtidig som forvaltningsrettslige krav til effektivitet skal overholdes.»

- Sakene krever betydelig saksforberedelse

Regjeringsadvokatens erfaring som prosessfullmektig for staten ved Advokatbevillingsnemnden viser at mange av sakene er arbeidskrevende å forberede, heter det i høringssvaret.

Regjeringsadvokaten viser til en dom fra Oslo tingrett den 23.juni 2023 der det fremgår at parten sendte inn skriv og brev på til sammen 6640 sider før saken om tilbakekall skulle behandles i nemnden. 

Saken det vises til, er saken om tilbakekall av tidligere advokat Per Danielsens bevilling.

«Selv om denne saken er av den ekstreme sorten, er vår erfaring at det i mange saker må skje en betydelig saksforberedelse før sakene er klare til å behandles i nemden», skriver Regjeringsadvokaten.

Regjeringsadvokaten savner også en vurdering av hvem som skal opptre som Advokatnemndas representant i rettergang når nemndas vedtak bringes inn for rettslig prøving.

«Erfaringsmessig er det behov for løpende dialog og avklaringer mellom Regjeringsa­dvokaten og en representant for det aktuelle forvaltningsorganet (...). Hvis denne rollen skal utøves av nemndas medlemmer, vil dette innebære en stor tilleggsoppgave.»

- Opptrer som partshjelper

Regjeringsadvokaten påpeker at Advokatforeningen  i rettssaker om Advokatbevillingsnemndens vedtak «fra tid til annen opptrer som partshjelper for advokater». 

Det vises til HR-2023-1148-A, som er saken der advokatfullmektig Nina Sørensen gikk til sak mot Advokatbevillingsnemnden etter at advokatfirmaet PwC glemte å søke om autorisasjon for henne for én av 27 prinsipaler.

Departementet negative til sekretariats-forslaget

I proposisjonen til advokatloven fremgår det at Justisdepartementet har vurdert muligheten for å legge Advokatnemndas sekretariat utenfor Advokatforeningen:

«Av hensyn til uavhengighet fra tilsynsorganet og fra bransjen, har departementet vurdert om nemndas sekretariat bør legges til et eksisterende organ som ikke allerede har en rolle i tilsyns- og disiplinærsystemet, for eksempel Statens sivilrettsforvaltning (SRF). SRF ivaretar allerede sekretariatsfunksjon for mange råd, utvalg og kommisjoner, og er godt kjent med både sekretariatsrollen og juridisk saksbehandling.

Forvaltningslovutvalget fremhever SRF i sin utredning og anbefaler felles sekretariat for flere nemnder jf. NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov punkt 30.5.5.

En slik løsning vil til en viss grad forenkle det organisatoriske knyttet til etableringen av sekretariatet. Departementet mener likevel at også denne løsningen vil kreve uforholdsmessig store ressurser. Etter departementets syn vil det være både mer effektivt og bidra til en bedre utnyttelse av ressursene dersom man bygger på kompetansen som allerede finnes i dagens ordning.»

Kilde: Prop.214 L (2020-2021) side 201

Sørensen kunne ikke lastes for denne formalfeilen, mente både tingretten og  lagmannsretten, men staten anket til Høyesterett. Der gikk Advokatforeningen inn som partshjelper. Høyesterett konkluderte med at Advokatbevillingsnemndens vedtak var ugyldig.

- Uheldig dobbeltrolle

Regjeringsadvokaten mener at Advokatforeningen i denne type saker vil kunne sitte på begge sider av bordet:

«Advokatforeningen vil havne i en uheldig dobbeltrolle dersom de samtidig skal forberede saken for staten ved Advokatnemnda. Det kan også oppstå spørsmål i saken som berører statens forpliktelser etter EMK og/eller EØS-retten, der statens prosesstandpunkt må avklares med departementet på vanlig måte», skriver Regjeringsadvokaten.

Regjeringsadvokaten foreslår at sekretariatet i stedet legges til Klagenemndssekretariatet eller  til Statens sivilrettsforvaltning, fremfor hos Advokatforeningens sekretariat. 

En slik organisering av sekretariatet vil både ivareta hensynet til nemndas uavhengighet og til effektiv saksbehandling, mener Regjeringsadvokaten, som stiller seg tvilende til at en slik løsning vil koste mer enn å bygge opp en sekretariatsfunksjon i Advokatforeningen.

Advokatforeningen: - Vil svekke uavhengigheten

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sier til Advokatbladet at forslaget om å legge sekretariatsfunksjonen til Klagenemndssekretariatet eller til Statens sivilrettsforvaltning, vil utgjøre en svekkelse av advokatenes institusjonelle uavhengighet fra staten.

- Advokatlovutvalget skrev i sin utredning at det vil være prinsipielt uheldig om klienter kan oppleve at det offentlige i det ene øyeblikket er motpart, og i det neste den myndigheten som deler ut sanksjoner mot advokatens opptreden i saken, sier Wessel-Aas.

Antall saker i nemndene

Advokatbevillingsnemnden behandlet 36 saker i 2022, viser tall fra  Advokatbevillingsnemndens årsrapport. Tallet i 2021 var 34 saker, mens antallet var 35 saker året før.

Disiplinærnemnden behandlet 338 saker i 2023, ifølge Disiplinærnemndens sekretariat. I 2022 ble 203 saker behandlet.

Advokatforeningen mener det er vanskelig å finne en ordning som ivaretar alle hensyn fullt ut.

- Men etter vår oppfatning må kravet til uavhengighet tillegges avgjørende vekt ved valg av organisatorisk løsning, sier han.

Advokatforeningens leder viser til at Stortinget i forbindelse med vedtakelsen av advokatloven fremhevet betydningen av «prinsippet om at advokater er uavhengige, og mener uavhengighet er avgjørende for at advokater skal kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag». 

- Stortinget viste også til betydningen av at «i tillegg til å opptre uavhengig, skal advokater sikres institusjonell uavhengighet», påpeker Wessel-Aas.

- Vært partshjelper i én sak siste tjue år

Advokatforeningen er enig i at saker der Advokatforeningen har vært partshjelper i rettssaker om Advokatbevillingsnemndens vedtak, er en problemstilling.

- Men så vidt vi er kjent med, har dette bare skjedd én gang de siste tyve årene, og vi tenker at hele advokatlovens organisatoriske løsning ikke bør avgjøres av noe som har forekommet så sjelden. Her vil vi heller finne løsninger som gjør at slike tilfeller ikke oppstår på tilsvarende måte i fremtiden, sier han.

 - Jeg tenker ellers at det praktiske knyttet til gjennomføring av den løsning som er foreslått av departementet, lar seg håndtere på en god måte, sier Wessel-Aas.

Powered by Labrador CMS