Dag Eriksen er direktør i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Dag Eriksen er direktør i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Tilsynsrådet har droppet skjemaet for prosedyrekrav 

- Ikke hensiktsmessig at den enkelte dommer skal avgi en vurdering av om saken har gitt advokatfullmektigen tilfredsstillende erfaring, mener Tilsynsrådet. Oslo tingrett mener skjemaet er unødvendig tungvint.

Publisert Sist oppdatert

Tilsynsrådet har lagt ut en melding på sine nettsider om at prosedyrekravskjemaet - som tidligere har vært benyttet når advokatfullmektiger har søkt om advokatbevilling - ikke lenger er i bruk.

Skjemaet ble tidligere fylt ut av sakens dommer etter at forhandlingene i retten var gjennomført, og inneholdt en del opplysninger om hvordan advokatfullmektigen gjennomførte saken. 

«Tilsynsrådet vil ikke lenger at skjemaet skal benyttes, og har fjernet dette fra våre nettsider», heter det i meldingen.

«Etter en totalvurdering finner Tilsynsrådet det ikke lenger hensiktsmessig å legge opp til at den enkelte dommer skal ha i oppgave å avgi en veiledende vurdering av om saken har gitt fullmektigen tilfredsstillende erfaring fra rettergang. De øvrige opplysningene som innhentes gjennom skjemaet er som regel mulig å finne andre steder i dokumentasjonen som sendes oss», heter det videre.

Oslo tingrett: - Unødvendig tungvint

I Oslo tingretts høringsuttalelse til advokatforskriften omtales ordningen med at dommere skal fylle ut et prosedyrekravskjema som må skannes inn og sendes advokatfullmektigen, «som unødvendig tungvint i dagens digitale samfunn».

«Mange av de opplysningene dommeren blir bedt om å fylle inn fremgår også allerede av rettsboken», påpeker Oslo tingrett.

Oslo tingrett ved sorenskriver Yngve Svendsen støtter at prosedyrekravet videreføres, og at en advokatfullmektig må ha ført minst tre saker for å kunne få bevilling.
Oslo tingrett ved sorenskriver Yngve Svendsen støtter at prosedyrekravet videreføres, og at en advokatfullmektig må ha ført minst tre saker for å kunne få bevilling.

Frem til nå har ordningen vært slik at dommere regelmessig er blitt bedt om å fylle ut et skjema utarbeidet av Tilsynsrådet i saker som advokatfullmektiger ønsker å få godkjent som fullmektigsak.

Opplysninger som dommeren har fylt ut i skjemaet, handler om hvor lenge rettsmøtet varte, og om fullmektigen gjennomførte innledningsforedrag og prosedyre.

Videre er dommeren blitt bedt om å svare på om «saken – etter dommerens oppfatning – har gitt advokatfullmektigen tilfredsstillende erfaring fra rettergang».

- Ikke helt opplagt 

Oslo tingrett mener at det ikke er helt opplagt hva som er dommerens oppgaver i denne vurderingen.

Dette gjelder særlig for vurderingen av den saken som etter forskriften § 3 skal være «hovedforhandling i sivil sak av et betydelig omfang», heter det i høringssvaret.

«Hva departementet mener med betydelig omfang er noe uklart, særlig sett i lys av at departementet legger opp til at småkravssaker også skal omfattes», påpeker Oslo tingrett.

Domstolen viser til at departementets forslag innebærer at «både hovedforhandling etter allmennprosess og hovedforhandling etter småkravsprosess med gjennomført muntlig sluttbehandling skal godkjennes».

Oslo tingrett påpeker at det ikke avholdes hovedforhandling i småkravssaker, men derimot muntlig sluttbehandling.

Noen av småkravssakene er så små at de hverken kan eller bør godkjennes som en sak av betydelig omfang, mener Oslo tingrett.

Domstolen mener at departementet eller Tilsynsrådet i et rundskriv bør oppstille nærmere kriterier for hva som kan sies å være «en sivil sak av betydelig omfang».

«Dette vil bidra til å sikre ensartet praksis blant dommerne og forutberegnelighet for den enkelte fullmektigen», heter det i høringsuttalelsen.

- Bør ikke som utgangspunkt ha ført frem til dom

Oslo tingrett har flere oppfatninger av kravene som stilles til fullmektigsakene: For eksempel bør de ikke «som utgangspunkt» ha ført frem til dom for å bli godkjent som én sak, mener tingretten.

Advokatfullmektigen kan sies å få tilstrekkelig erfaring med rettergang gjennom forberedelser til saken, planmøte, innledningsforedrag og parts- og vitneavhør, påpekes det i uttalelsen.

«Det bør ikke innføres en hovedregel om at prosedyrene også skal gjennomføres. Det er vårt syn at en slik hovedregel kan være til hinder for at sakene forlikes – også i saker hvor partene opplagt vil være tjent med en omforent løsning.»

At det ikke innføres et krav om at prosedyrene må gjennomføres for å få saken godkjent, harmonerer bedre med målet om å få ned sakskostnadene i sivile saker, ifølge tingretten.

- Rettsmeklinger bør godkjennes

Departementet foreslår at rettsmeklinger av et visst omfang skal kunne godkjennes som én sak. Dette støtter Oslo tingrett, og viser til at rettsmekinger i mange tilfeller krever vel så mye innsats fra advokatenes side som en hovedforhandling.

«Mange meklinger er også lange og omfattende, og advokaten må være kreativ og sørge for å gi klienten gode råd og være en viktig medspiller for rettsmekler. Det kan også oppstå uforutsette hendelser. At en rettsmekling av noe omfang skal telle som én sak, vil også gjøre regelverket mer forutsigbart», heter det i høringssvaret.

Men også her bør det komme klare føringer i retningslinjer eller rundskriv for hvilke meklinger som skal godkjennes eller ikke, påpeker retten.

Mener rollen i meklingen må vektlegges

Hvor mye erfaring en advokatfullmektig får i en rettsmekling, avhenger av om fullmektigen møter alene eller med prinsipal, og på hvilken rolle fullmektigen har under meklingen, skriver Oslo tingrett.

«At en fullmektig er med i meklingen uten noen tydelig rolle, bør ikke uten videre medføre at denne godkjennes som en sak. Igjen understrekes behovet for klare føringer fra departementet/Tilsynsrådet, slik at vurderingen blir lettere for den enkelte dommeren. Tilsvarende gjelder for hovedforhandlinger hvor fullmektigen utelukkende er rettslig medhjelper.»

Powered by Labrador CMS