Advokatforeningen må bestemme seg for hva de vil kjempe for: Høyere salærsats, flere saksområder inn i fri rettshjelpsordningen eller å heve inntektsgrensen. Det kom klart til uttrykk da Advokatforeningen og Rettssikkerhetsutvalgets hadde sin årlige middag med Justiskomiteen. Kvelden var preget av tre saker: Fri rettshjelp, glattcellebruken og europeisk justissamarbeid.
Magnhild Pape Meringen fra hovedstyret innledet om fri rettshjelp. En fersk medlemsundersøkelse i Advokatforeningen viser at mange advokater bruker mer enn halvparten av tiden sin på fri rettshjelp. To av fem har søkt om utvidet salær og har ikke fått det. Det betyr mye gratis arbeid. Hun understreket at rettshjelp er et velferdsgode på linje med sykehus og lege og skole, en sosial støtteordning. I statsbudsjett for 2014 økte salærsatsen fra 945 kroner til 965 kroner, en økning på 2 %. Kostnadsøkningen for drift av advokatkontor har økt mye mer, særlig pensjonskostnader for ansatte, sa Pape Meringen. - Vi ønsker oss reelle forhandlinger om salærsatsen slik det er inngått avtale om før. Vi ønsker oss et rettshjelpsoppgjør hvert år, bortimot som jordbruksoppgjøret, sa hun.
Advokat Monica Haugdal påpekte at det er et problem at advokatene må arbeide timene først og så søke om utvidet timetallet og så få avslaget. Da blir det plutselig gratis, for jobben er gjort.
Politikere må se advokaters hverdag
Anders Werp, H, var klar på at det er et politisk ansvar å bygge opp under ordningen. – Det er forsøket verdt at fylkesrepresentanter i justiskomiteen inviteres til å se en lokal advokatpraksis i hverdagen. Fylkesrepresentantene i komiteen må ut til sine advokater, sa han. – Vi må snakke med på lokallaget for å øke vår kompetanse. Werp spurte om Advokatforeningen gjør noe konkret for å få en dialog med fylkesmennene, går man rett på fylkesmannen? Stian Oen fortalte at Advokatforeningen har dialog sentralt med Sivilrettsforvaltningen, men ikke med lokale fylkesmenn.
Hva vil advokatene ha?
Ulf Leirstein fra Fremskrittspartiet spurte rett ut: – Hva vil dere ha? Vil dere ha vanlig prisregulering?
Erik Keiserud repliserte : Vi vil følge den alminnelige lønnsutviklingen. Vi sakker bakut hele tiden. Dessuten ligger det et etterslep der i tillegg til den lave veksten.
Ulf Leirstein var overrasket over at bare 86 % av advokatene synes salærsatsen er for lav. Han var sikker på at det skulle vært 100 %. Meringen repliserte at nesten ingen ville ha den lavere.
– Det ligger 600 millioner i statsbudsjettet til fri rettshjelp. Hvis vi utvider til flere saksområder, og kanskje ikke får til å øke totalrammen, så blir det mindre til alle. Det er ille at alle må gå til advokat for å få rettighetene sine. Men hva vil dere? Salærsatsen eller utvide nye områder, hva er viktigst for advokatene?
Jenny Klinge fra Senterpartiet tok opp samme problemstilling. Hva velger advokatene å kjempe for? Hun påpekte at fri rettshjelp kan slå veldig skjevt ut der den ene parten i barnefordelingssaker kanskje har fri rettshjelp, mens den andre parten ligger like over inntektsgrensen. Johnny Finstad, H, synes fri rettshjelp var en god sosial ordning. – Rettighetssamfunnet gir mer behov for advokater. Advokater møter folk i en vanskelig livssituasjon og bidrar til å løse problemer. Det er viktig, sa Finstad.
Førstelinjetjenesten fjernet
Iselin Nybø, justispolitisk talskvinne for Venstre, spurte hvor det ble av førstelinjetjenesten. Erik Keiserud kunne fortelle at den ble fjernet i statsbudsjettet. – Det er et mysterium hvorfor den ble fjernet. Den burde vært videreført, særlig fordi evaluering av prosjektet var veldig positiv, sa Keiserud. – Men det kom folk som ellers ikke hadde gått til advokat, det var kritikken. Det betyr jo bare at det er behov for juridisk rådgivning, sa han. – Politikerne vedtar rettigheter i lovene, da vil flere kreve rettighetene sine. Da må man også gi ordninger som gjør at folk kan bruke rettighetene sine. Ellers er det bare blår i øynene på folk, sa Keiserud.
Anders B. Werp, H, tok opp rettsliggjøringen. – Vi vedtar lover, men under administrative og rettslige konsekvenser mangler alltid fri rettshjelp. 600 millioner kroner i året gir ca 1500 timer på en salærsats på 1000kr. Det er ca 400 årsverk for advokater.
Subsisiderer fri rettshjelpssakene
Magnhild Pape Meringen understreket at det ikke er mange advokater som bare driver fri rettshjelp. Hun ba stortingsrepresentantene huske at det er ulike kostnadsnivåer i landet, men samme salærsatsen. Det er vanskelig å leve bare av fri rettshjelp, og det blir mye gratisarbeid i disse sakene. Advokater har samvittighet og arbeidet blir gjort allikevel. - Det er en fare for at advokater subsidierer fri rettshjelps-sakene med dyrere saker. Det er det samme med stykkprisfinansiering. Du må ofte legge flere timer i saken enn det som dekkes.
Ingen synes synd på advokater
Jorodd Asphjell mente det var et problem hvordan samfunnet oppfatter advokaters lønn. Ingen synes synd på advokater. Skattelistene som legges ut er et bevis på det. – Det kan gå ut over klientene at man bruker mindre tid enn det som trengs, sa han.
Erik Keiserud var enig i at det er vanskelig å bli sammenlignet med forretningsadvokater i Oslo. Man må se ut over landet. – Det er et helt annet inntektsnivået for advokater utover landet enn i Oslo. Men det er tungt å få forståelse for dette. Realiteten er at de fleste tjener ca en mill og betaler sin egen pensjon. Og det er neppe et vanlig 1850 timers årsverk, sa Keiserud.
Jorodd Asphjell spurte om man kan tvinge advokater til å ta en viss prosent med fri rettshjelps saker.
Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen, innledet om bruken av glattcelle. 3. mars går det en sak i tingretten med Advokatforeningen som partshjelper om glattcelle. Vedkommende det gjaldt fikk ikke fri rettshjelp og klaget. Advokatforeningen har nok penger, var argument for avslag. Nå har Sivilrettsforvaltningen omgjort avslaget pga sakens "store samfunnsmessige betydningen". - Glattcellene er en gammel tradisjon i Norge, sa Sulland. - Vi forlanger at de som pågripes senest etter 4 timer skal settes inn i en tilsvarende celle som i et fengsel. Det er en minimumsstandard. Det er godkjent som fengsel selv om det ligger i politihuset. Og den innsatte skal overføres til kriminalomsorgen innen 48 timer. Vi må ha en helt klar lovregulering av dette, sa Sulland. - Historien med stadige brudd viser det. Sulland fremla Forsvarergruppens ferdige lovforslag til ny § 180a i strprl med motiver: Bare forsyn dere! Sånn kan vi unngå systematisk brudd på menneskerettigheter. To uker etter møtet med Justiskomiteen fremla Venstre et Dok 8-forslag i Stortinget som nærmest ordrett er gjengivelse av Forsvarergruppens innspill. - Sjelden har vi sett et mer fruktbart og direkte samarbeid mellom advokater og politikere, sier Sulland til Advokatbladet.
Glattcelle bare til noen få
Ulf Leirstein var glad for at Advokatforeningen satte søkelys på noe som ingen vet noe om. - Det er behov for glattcelle til noen få voldelige og sterkt berusede personer, men vanlige folk trenger vanlig celle. Leirstein hadde spurt de ansatte på et politikammer han besøkte, hvorfor de brukte glattcelle. - Sånn har det alltid vært, var svaret. Man tegner politihus med glattceller når de bygges, ikke med vanlige celler. - Hva sier justisdepartementet om dette? Det koster ikke særlig mye å bygge om glattcellene til vanlige celler. Hvorfor er ingen interessert i dette? Hva sloss vi mot, spurte Leirstein.
- Justisdepartementet har ikke noe svar, sa Sulland. - Enten får vi ikke svar eller vi får svar uten begrunnelse, strutsesvar.
Får ingen gode svar
Thomas Horn fra Advokatforeningens menneskerettsutvalg påpekte at myndighetene ikke tar kritikken fra FN's torturkomité på alvor. - Etter mange purringer på svar fra Justisdepartementet, fikk vi et svar der det stod ingenting. Hovedbegrunnelsen er egentlig at politiet er vant til å ha det sånn. Hva kan man gjøre av midlertidig tiltak, spurte Horn?
Glattcelle som avhørsmetode
Kjell Ingolf Ropstad, KrF, var glad for engasjementet og mente at Justisdepartementet må komme tilbake til Justiskomiteen. Han viste til at en samstemt komité i budsjettinnstillingen i høst understreket at "ingen skal sitte på glattcelle utover den tillatte fristen på 48 timer", og at "glattceller bør ominnredes til vanlige fengselsceller". Han lurte på om glattcelle brukes som virkemiddel for å bryte ned den innsatte til å tilstå?
Frode Sulland var klar på at dette trekkes frem som en av grunnene til at isolasjon i glattcelle brukes. - Det er et slags avhørsverktøy. Det skjer. Ombygging er ikke nok. Vi må ha klare regler mot bruken. Regelendring må komme først. Så må det til en ombygging som er billig.
Byggekomiteer bygger glattceller
Anders Brosveet fra hovedstyret understreket at det har aldri vært lovhjemmel eller forskrift som sier at politiarrest skal være en glattcelle. Byggekomiteen bestemmer at det skal være det når det bygges politihus. - Det er ok for slik har vi alltid gjort det. Ved avhør skal man være psykisk i stand til å fortelle noe som kan opplyse saken. Det kan man ikke etter unødvendig glattcellebruk.
De første timene etter pågripelse er kritiske
Thomas Horn påpekte at den første tiden er den kritiske. - Sjokket er stort, man skal til avhør. Det er en misforståelse at de første timene ikke er så farlige. Det er feil. Det er da selvmordene skjer, sa han. Sulland fortalte at misbruk av glattceller er et landsomfattende problem, ikke et Osloproblem. I Danmark kjenner de ikke problemet, for de har ikke slik praksis som i Norge. De ansattes organisasjoner er fortvilet. Det er stor bekymring for personer på glattcelle.
Anders Brosveet sa at innsatte kommer til ordinære celler når de kommer i fengsel etter hvert. Hvorfor er det ikke ordinær celle hos politiet? I et vanlig fengsel er det veldig strengt å sette noen på glattcelle, det er et tvangstiltak etter klare regler, men slik er det ikke på politihusene.
Europeisk justissamarbeide
– Vi ramler baklengs inn i justissamarbeide i EU. Det er tilfeldig hvor vi er med og innflytelse har vi stort sett bare om Schengen-samarbeidet der vi er fullt integrert. Det sa Anders Brosveet i en presentasjon for Justiskomiteen. – Den europeiske arrestordren innebærer plikt til overlevering basert på avgjørelse fra et annet EU land, også av nordmenn. Det er ikke krav om dom eller forholdsmessighet i norsk lov eller om forholdet er straffbart i Norge. Det betyr at en nordmann som er mistenkt for lommetyveri i en østeuropeisk stat, må utleveres. Det jobbes med å etablere minstestandarder slik at man kan stole på hverandre. Vi er ikke med på å utvikle minstestandarden. Vi forplikter oss heller ikke på dem, sa Brosveet til Justiskomiteen. – Påtalemyndigheten har meldt seg på det som finnes av europeiske samarbeidsmuligheter. Økokrim kan bli felles europeisk i alle fall for kriminalitet mot EU-midler. Vi ser konturene av et Europeisk FBI. Landene har forskjellige bevisregler. Da kan man shoppe bevis i ett land og få dom i et annet.
Standarder på varetekt veldig dårlige, fortalte Brosveet, men den innsatte opplever aldri isolasjon, heller overbefolkede celler. – Vi blir med i det som hører til Schengen. Men har ellers ingen innflytelse på det som kommer og som angår oss. Dere som er politikere: Ta kontakt med EU-parlamentet. Gå på politikerne der. Få en prosess for påvirkning. Få til en helhetlig tilnærming til justissamarbeid, også på sivilrettslig områder. Det var Brosveets oppfordring til Justiskomiteen.
Brosveet tok opp utleveringsprosedyren. – Hva gjør engelskmennene? Skal de melde seg ut av hele justisfeltet? Arrestordren er viktig for dem. De blir nedrent av østeuropeiske arrestordre på småsaker. Polsk påtalemyndighet har ikke påtaleskjønn, men påtaleplikt, fortalte Brosveet.
Erik Keiserud spurte hvem har ansvaret for EU og justis i departementet? Ingen. Keiserud ba Justiskomiteen be regjeringen om å komme med en melding om hva man vil gjøre med justissamarbeidet i Europa.
Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, er Justiskomiteens Europa-kontakt.
CCBE har en egen komité, Justice for Growth, der Berit Reiss-Andersen leder komiteen og advokat Kjersti Ringdal fra sekretariatet følger arbeidet.
Justiskomiteen har nå 12 medlemmer mot 13 før. De som kom til møtet med Advokatforeningen var Anders B Werp (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Jorodd Asphjell (Ap), Ulf Leirstein (FrP), Peter Chr. Frølich (H), Kari Henriksen (Ap), Jenny Klinge (Sp), Johnny Finstad (H) og rådgiverne Jorunn Hallaråker, Trude Lyng og Glenn Simon Nerdal. Fra Advokatforeningen møtte Erik Keiserud, Magnhild Pape Meringen, Frode Sulland, Anders Brosveet, Thomas Horn, Monica Haugedal, Stian Oen og Baard Amundsen.
Ulf Leirstein var glad for at Advokatforeningen satte søkelys på noe som ingen vet noe om. - Det er behov for glattcelle til noen få voldelige og sterkt berusede personer, men vanlige folk trenger vanlig celle. Jenny Klinge (Sp) t.h.
