Vil lære av London for å øke mangfoldet i advokatbransjen i Norge

Tiden for retorikk og velformulerte teoretiske mål om økt mangfold, er forbi. Nå vil Advokatforeningens mangfoldsutvalg hjelpe advokatfirmaene til å skape konkrete endringer.

Etter å ha gjennomført dialogmøter med 25 av landets største advokatfirmaer, samt vært på studietur til London, er utvalget i gang med å lage en veileder. Den skal romme råd og forslag til mulige tiltak for økt mangfold i et advokatfirma inspirert av virksomheter som allerede er på god vei.

– Poenget er ikke at alle må gjennomføre alle tiltakene, men at man kan velge noen ting som passer for sin virksomhet og sine ansatte, forteller utvalgsleder og Wikborg Rein-partner Heidi Jorkjend.

– Forhåpentligvis kan veilederen gi litt ekstra hjelp til mindre firmaer som mangler ressurser til å jobbe systematisk med dette på egenhånd, men vi håper også arbeidet vil være nyttig for de aller største.

Systematisk mangfoldsarbeid

Tidligere i høst hevet utvalget blikket og reiste til London for å hente inspirasjon. Her besøkte de globale advokatgiganter som Herbert Smith Freehills Kramer og Stephenson Harwood, i tillegg til The Law Society.

På forhånd hadde Jorkjend en klar oppfatning av at det jobbes mer systematisk med mangfold i den engelske hovedstaden, og at kvinneandelen i partnerskapene der er vesentlig høyere enn i Norge.

– En generell lærdom, er at mangfoldsarbeid må komme fra toppen og inkluderes i strategien for å lykkes, forteller Jorkjend.

– Utvalget merket seg også at klientene har klare forventninger knyttet til både faktisk mangfold og mangfoldsarbeid.

Å herme etter mangfoldstiltak gjennomført av britiske advokatfirmaer, er derimot ikke like enkelt.

– Virksomhetene der opererer ut fra et helt annet fakta- og tallgrunnlag. I Storbritannia er det lov, og til dels plikt, å innhente veldig mye data om de ansatte, noe som gir britiske firmaer mulighet til å jobbe svært systematisk og programmessig. Det gjør at advokatfirmaene kan identifisere underrepresentasjon innenfor avgrensede grupper i egen virksomhet og angripe dette med målrettede, konkrete tiltak. Slik kan vi ikke gjøre her, sier Jorkjend.

LES OGSÅ: 

I UK er mangfold en forutsetning for å være konkurransedyktig

– Berøringsangst

En utfordring med målrettet mangfoldsarbeid her hjemme, er nettopp at mangfold i liten grad kan telles. I tillegg tror Jorkjend at det kanskje er mer vanlig å snakke om ulike utfordringer som følge av bakgrunn i England enn i Norge. Dette kan gjøre det enklere å iverksette tiltak.

– I England lærte vi om flere programmer som tar for seg effekten av sosioøkonomisk bakgrunn. Eksempelvis kan det iverksettes tiltak rettet mot arbeidstakere som er vokst opp i lavinntektsfamilier, sier hun.

– Premissene er annerledes der, men firmaene i London gjør også flere ting vi kjenner igjen fra advokatbransjen her hjemme, slik som markering av ulike høytider. Der som her erfares det at mange små tiltak til sammen har stor verdi.

Fremtidsvisjoner

Mangfoldsutvalget vil lansere veilederen i løpet av første halvdel av 2026. Jorkjend ser for seg at den skal være kort og praktisk. Blottet for prosatekst og lange innledninger. Enkel å ta i bruk.

– Vi vil sende veilederen ut på høring både til advokatfirmaer, men også andre relevante organisasjoner som kanskje har nyttige innspill å komme med, slik som likestillingsombudet, sier hun.

I tillegg har utvalget to andre ideer på blokka.

– Den første handler om å etablere en mentorordning på bransjenivå for kandidater med ulike mangfoldsparametere for å hjelpe dem med både å vokse og å bli i bransjen, røper Jorkjend.

– Den andre ideen handler om å koordinere rekrutteringsfremmende tiltak gjennom å organisere en kampanje hvor ulike advokatfirmaer besøker videregående skoler for å snakke om det å være advokat. På den måten vil kanskje flere unge med ulik bakgrunn få øynene opp for advokatbransjen som en mulig yrkesvei.