Illustrasjonsbilde/iStock:
Illustrasjonsbilde/iStock:

- Korona-stengning av fengslene kan gi økte isolasjonsskader

Fengslene må straks la innsatte få ta imot besøk via videolink, mener Advokatforeningen, som også foreslår å løslate varetektsfengslede dersom de ikke får møte sin advokat ansikt til ansikt.

Publisert Sist oppdatert

Justis- og beredskapsdepartementet har denne uken sendt nok et nytt forskriftsforslag på hurtig-høring med 24-timers frist: Forslag til midlertidig forskrift om straffegjennomføring i medhold av korona-loven.

I korthet innebærer forskriften at innsatte i fengsel kan nektes å få besøk dersom besøket ikke kan gjennomføres på en forsvarlig måte, eller på grunn av sykefravær blant de ansatte. Det foreslås også at innsatte med mindre enn seks måneder igjen å sone, kan løslates mot elektronisk kontroll.

Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at den frykter at den brede, skjønnsmessige muligheten hver enkelt fengsel eller anstalt har til å nekte de innsatte besøk som følge av korona-tiltakene, både kan føre til økte isolasjonsskader på fangebefolkningen, og til menneskerettsbrudd.

Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess

Saken er forelagt Advokatforeningens lovutvalget for strafferett og straffeprosess, som består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Rohnny Mollan Andersen, Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal., Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.

Sprikende praksis

I forskriften heter det blant annet følgende:

«Besøk fra advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare nektes dersom besøket ikke kan gjennomføres på en helsemessig forsvarlig måte. Ved nektelse av besøk etter dette ledd skal kriminalomsorgen legge til rette for kontakt ved bruk av fjernkommunikasjon.»

Advokatforeningen mener at hjemmelen vil kunne føre til en sprikende praksis fra anstalt til anstalt.

«Det er i særdeleshet ikke tilfredsstillende at den enkelte institusjon skal kunne avgjøre hva som er helsemessig forsvarlig», skriver Advokatforeningen, som fremhever at «retten til forsvarerbistand er en grunnleggende menneskerettighet jf. EMK art. 6 nr. 3 bokstav c».

Straffeprosessloven § 186 konstaterer at den pågrepne har rett til «ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer», påpeker foreningen.

Tiltakene som er iverksatt overfor siktede som sitter varetektsfengslet, kan i verste fall forvanske eller umuliggjøre en forsvarlig forberedelse av straffesaken, og retten til ukontrollert skriftlig og muntlig kommunikasjon mellom forsvarer og siktet, understreker Advokatforeningen.

Vedtatt i statsråd

Dette ble fredag 27.mars vedtatt i statsråd:

  • Nektelse av besøk dersom sykefravær i kriminalomsorgen gjør det nødvendig, eller besøk ikke kan gjennomføres på en helsemessig forsvarlig måte. Besøk fra advokat til klient krever et særskilt vern, det er hensyntatt i forskriften.
  • Den samme utvidelsen av adgang til å gjennomføre straff i eget hjem med elektronisk fotlenke som Stortinget allerede har vedtatt ved vanlig lovbehandling, dvs. tidsrammen utvides fra 4 til 6 måneder. Det åpnes ikke opp for mer hjemmesoning for voldsdømte.
  • Hjemmel for prøveløslatelse fra fengselsstraff med vilkår om elektroniske kontrolltiltak, slik at kriminalomsorgen får et nytt verktøy for å oppnå trygge rammer rundt prøveløslatelsen.
  • En klarere hjemmel for at kriminalomsorgen, for en begrenset periode, kan beslutte straffavbrudd uavhengig av om den domfelte selv ønsker straffavbrudd.

Kilde: Justisdepartementet

Dialog via glassvegg

Ifølge foreningen tillater enkelte fengsler advokatbesøk som tidligere, og praktiserer tillitbasert kontroll av advokatenes helsetilstand. Dette gjelder både for Oslo fengsel og Bergen fengsel.

Andre fengsler har forbudt advokatbesøk, som for eksempel Tromsø fengsel, men tilbyr Skype, mens Ringerike og Bredtveit bare tillater kommunikasjon med klient via glassvegg.

- Må løslate

I saker der forberedelsen av den siktede innsattes forsvar ikke kan skje på en forsvarlig måte på grunn av manglende kommunikasjon mellom siktede og forsvarsadvokaten, «kan resultatet bli at siktede må løslates, om nødvendig ved bruk av fengslingssurrogater», påpeker Advokatforeningen.

Foreningen mener også at kriminalomsorgen må få ekstraordinære ressurser både for å kunne tilby digitale fjernmøter, og også byggtekniske oppgraderinger for å redusere smitterisiko, og sikrer best mulig kommunikasjon mellom siktede og forsvarer.

Kan ikke overlates til skjønn

«Kriminalomsorgens ansatte har kriminalomsorg som sitt daglige ansvar og ikke nødvendigvis hvilken kommunikasjonsform og frekvens som er nødvendig i en straffesak for å forberede siktedes forsvar. Praktiseringen av forskriften på dette punkt må derfor ikke være overlatt til forvaltningens frie skjønn», heter det videre.

Advokatforeningen er enig i departementets forslag i forskriftens § 2 om at å øke bruken av elektronisk kontroll vil være hensiktsmessig for å stanse smittespredning.

«Vilkårlig og urettferdig»

I forslaget til § 4 heter det: «Kriminalomsorgen kan beslutte at straffen skal avbrytes dersom hensynet til kapasiteten i kriminalomsorgen krever det, og hverken sikkerhetsmessige hensyn eller særskilte hensyn til den domfeltes rehabilitering taler imot.»

Advokatforeningen mener det er «meget uheldig» at departementets forslag om å innføre straffavbrudd mot domfeltes ønske, ikke korter ned soningstiden.

Sterke rettssikkerhetshensyn taler for at straffavbrudd etter denne bestemmelsen bør telle som soningstid, skriver Advokatforeningen.

«Straffavbrudd vil i praksis bety tilleggsstraff, ved at vedkommende blir senere ferdig med soningen.»

«Det fremstår som vilkårlig og urettferdig å se dette an («foreløpig gis det ikke regler om avkortning i straffen»), slik departementet med åpne øyne legger opp til i sine kommentarer. Det bør derfor gis klar hjemmel for avkortning i straffen som følge av straffavbrudd etter denne bestemmelsen.»

NIM: Kritisk

Også Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, er kritisk til departementets formulering av forskriftens § 1 om besøk i fengsel.

«Reservasjonen i forslaget om at det «så langt som mulig» skal legges til rette for kontakt med familie ved bruk av fjernkommunikasjon, synes å innebære at andre nødvendig gjøremål kan medføre at det ikke gjøres», skriver NIM.

NIM anbefaler derfor at denne reservasjonen fjernes, slik at «det fremgår at kriminalomsorgen må legge til rette for kontakt ved bruk av fjernkommunikasjon i perioden hvor innsatte ikke får motta besøk.»