Vebjørn Søndersrød.

Disse etiske utfordringene må advokater være klar over i møte med kunstig intelligens 

Kan man ta mer betalt enn timene man faktisk har brukt dersom man har anvendt KI på oppdraget og dermed spart tid? Ja, mener Føyen-partner og etikkekspert Vebjørn Søndersrød.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag morgen inviterte Advokatforeningen til digitalt kurs om potensielle etiske utfordringer i advokaters bruk av kunstig intelligens (KI).

Over hundre deltakere var logget på da dagens foredragsholder, Føyen-partner og medlem av Advokatforeningens etikkutvalg, Vebjørn Søndersrød, tok ordet for å tegne et overordnet risikobilde.

– Man må kjenne dataene en KI-løsning er trent på. Det er et stort problem for oss fordi vi nettopp ikke vet. Det må vi vite for å kunne vurdere juridisk risiko, altså hvilket grunnlag vurderingene blir gjort på. Når vi ikke vet hvilke data en maskin er trent på, eller hvordan resultatet man får ut blir som det blir, er det eneste vi vet sikkert, det vi faktisk får ut, sa han.

– De fleste KI-maskinene vi bruker nå, er utviklet i USA og bygget på amerikanske data. Det er derfor et skrikende behov for å få på plass norske løsninger utviklet på norsk språk.

Den aller viktigste regelen alle advokater må forholde seg til i møte med kunstig intelligens, er at alt som kommer ut, må vurderes av et menneske før det brukes i faktisk virksomhet. Søndersrød selv omtalte dette som selve «superregelen».

– Den regelen kommer til å være viktig også om ti år når KI er på et helt annet nivå og har langt bedre kvalitet.

– Advokaten er alltid kvalitetsansvarlig

Søndersrød knyttet så advokatenes KI-bruk opp mot sentrale bestemmelser i Regler for god advokatskikk (RGA).

– Vi som advokater er ansvarlig for kvaliteten og riktigheten for rådene vi gir, uavhengig av hvilke verktøy eller teknologi vi velger å bruke, sa han.

I henhold til RGA punkt 3.1.2 kan advokater felles for nettopp slett kvalitet på rådgivningen.

– Vi som advokater skal ikke ta imot et oppdrag på et område vi ikke kan noe om, hvor vi mangler kompetanse. Hvis man ikke har kontrollert ordentlig og plutselig gjør noe feil i kjølvannet av KI-bruk, er det vårt ansvar.

Søndersrød viste videre til punkt 3.1.4 om nødvendig kompetanse og var helt tydelig på særlig én ting.

– Å ta på seg oppdrag innenfor fagområder man ikke kan fordi tenker man kan støtte seg på kunstig intelligens, fungerer ikke. Å spørre en KI alene regnes ikke som å skaffe seg kunnskap innen rimelig tid, slo han fast.

– Jeg liker å sammenlikne KI med en hammer. Kjøper du en hammer i en jernvarebutikk, er det ikke butikken som er ansvarlig for hvordan du bruker den hammeren. På samme måte er det med KI. Det er ikke utvikleren eller selgeren som er ansvarlig – det er kun deg selv.

RGA kapittel 3: Forholdet til klienten

Punkt 3.1.2

«En advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Advokaten er personlig ansvarlig for å utføre de oppgaver han påtar seg. Han skal holde klienten underrettet om sakens gang.»

Punkt 3.1.4

«En advokat skal ikke påta seg et oppdrag når han vet eller bør vite at han mangler den nødvendige kompetanse. Dette gjelder likevel ikke hvis advokaten innen rimelig tid sørger for å skaffe seg den kunnskap eller innhente den kompetanse som er nødvendig for en faglig forsvarlig utførelse av oppdraget. En advokat bør ikke påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.»

– Les vilkårene!

RGA punkt 2.3.2 er på mange måter det viktigste når det kommer til advokaters bruk av KI, ifølge Søndersrød. Det er nemlig regelen om taushets- og fortrolighetsplikten.

– Taushetsplikt er advokater gode på og det sitter i ryggmargen. Fortrolighetsplikten er lettere å glemme i hverdagen. Den sier at vi ikke kan lekke eller gjenbruke informasjon fra motpartene våre. Det er viktig å huske på, sa han.

– Dette punktet settes under press i møte med ny teknologi. Er dere bevisste på hvordan det står til med informasjonssikkerheten? Hvis du mater en KI med klientinformasjon, har du tilstrekkelig sikkerhet slik at ikke uvedkommende får tilgang til opplysninger om klienten din, spurte Søndersrød.

Det er i hovedsak to scenarier som fryktes: At leverandøren av KI-tjenesten skal bruke advokatenes data til å trene tjenesten videre, samt at dataene som puttes inn av en advokat blir tilgjengelig for andre brukere.

– Stort sett er det slik at dersom en KI-tjeneste er gratis, er ikke dataene dine trygge. Hvis tjenesten koster penger, er det ofte gitt garantier for at dataene dine er sikre. Man kan få masse hjelp uansett, men putt ikke inn informasjon som er taushetsbelagt inn i en gratistjeneste.

– Som advokat kan jeg si at konsekvensen av klientdata på avveie er veldig høy. Det betyr at man tåler lav sannsynlighet for at det skjer, ellers får man en uakseptabel høy risiko.

– Det viktige da, er at noen på arbeidsplassen må ta på seg jobben med å lese vilkårene for tjenestene dere ønsker å ta i bruk. Disse forteller også hvordan du har lov til å gjenbruke det som kommer ut av KI-løsningen. En annen måte for å ta ned risiko, er å utvikle sin egen tjeneste. Med dagens teknologi går det fint an uten at det er veldig dyrt. Det er litt krevende, med ikke så dyrt.

RGA kapittel 2: Alminnelige prinsipper

Punkt 2.3.2: 

«En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen. Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset.»

KI vs. Salærberegning

Søndersrød var klar på at selv om advokater er nødt til å holde seg oppdatert, er det ikke uetisk om man velger å la være å bruke KI-tjenester i utøvelsen av advokatvirket.

– Det får heller være opp til klienten om man vil bruke advokater som ikke bruker effektive tjenester, sa han.

Ifølge Føyen-partneren har man som advokat heller ikke plikt til å opplyse klienten dersom man har benyttet seg av et KI-verktøy. Likevel anbefalte han kursdeltakerne om å gjøre nettopp det.

– Det er en god løsning å implementere dette i egne standardvilkår.

Et av kursets siste, men likevel store spørsmål, var bruk av kunstig intelligens i møte med salærberegning.

– Kan man ta mer betalt enn de timene man har brukt dersom man har anvendt KI på oppdraget og dermed spart tid? Det mener jeg at man kan, sa Søndersrød.

Regler for god advokatskikk slår fast at oppdragsprisen skal være rimelig opp mot arbeidet som er utført.

– I mange saker er det vanskelig å beregne salær på forhånd. I saker hvor det ikke er mulig å operere med fastpris, mener jeg man kan ta mer betalt om man kan levere en tjeneste fortere fordi man har verktøy som sparer deg som advokat for tid.

 

Powered by Labrador CMS