– Advokatene som tar initiativ i rettsmeklingen er de som gjør det best

TRONDHEIM: – Mange advokater sier de ikke vil komme med det første utspillet, og heller vil vente til motparten kommer med et tilbud. Da har du allerede gitt fra deg regien, sa sorenskriver Leif Otto Østerbø i Sør Trøndelag tingrett.

Han var en av fire foredragsholdere da Advokatforeningens utvalg for Yngre Advokater Trøndelag krets inviterte til foredrag om rettsmekling på Håndverkeren i Trondheim sentrum.

– De advokatene som gjør det godt i mekling, er de som tar initiativ: De vil gjerne være først på banen, sette premissene for hvordan meklingen skal gå – og er ofte de advokatene som har forberedt seg best, og ikke bare møter opp til meklingen, tilla Østerbø.

Må kunne gi noe

Nestleder i samme tingrett, Anne Marie Selvaag, påpekte at retten forventer at den ansvarlige advokaten tar ansvar før, under, og etter rettsmeklingen.

– Kanskje bør også prinsipalen være med i den første rettsmeklingen. Uansett bør fullmektigen alltid ha vært med i en rettsmekling før man møter første gang selv, sa hun.

Hun rådet fullmektiger til å ta kontakt med tingretten for å få en evaluering også i etterkant av rettsmeklingssaker.

Etter dommerne fra domstolen fortsatte partnerne Marianne Kartum fra Simonsen Vogt Wiig, og Frode Henning Antonsen fra SANDS.

De innledet med å si at nesten alle saker egner seg for mekling.

– Det er veldig sjelden jeg sier nei til en rettsmekling. Uansett sak er det alltid en risiko, og vanskelig å forutse utfallet. Man må alltid ha noe å gi, og det må dere jobbe med klienten for å forstå, sa SANDS-partner Antonsen.

Regionale forskjeller

Han driver spesialisert innen kontraktsrett, særlig innenfor entreprise, skipsbygging, industri og leveransekontrakter i ulike bransjer.

– Konfliktnivået i sakene har egentlig ingen betydning, og bør ikke være avgjørende for om man velger å mekle eller ikke gjøre det. Det viktigste er at det alltid må ligge et mulighetsrom for en løsning der, fortsatte advokaten.

Han påpekte at han opplever forskjeller mellom by og land

– For eksempel er det en selvfølge å mekle her i Trondheim, og i Oslo. På mindre steder vegrer mange advokater seg for å gå i rettsmekling, sa Antonsen.

Han tilla at om lag åtti prosent av sakene løser seg i en mekling.

– Om saken egner seg for mekling, er det helt uforsvarlig pengebruk å bruke én uke i retten med saksomkostningene det medfører.

En annen måte

Simonsen Vogt Wig-partner Marianne Kartum sa at forberedelser er alfa omega.

– Man kan kanskje tenke at det er klienten som er aktiv i mekling, så advokatene ikke trenger være så godt forberedt. Jeg vil heller si tvert imot: Vi må være kjempeforberedt før vi går i en rettsmekling – men forberedt på en annen måte enn ved en hovedforhandling!

– Det er særlig viktig at klienten er resultatorientert, og å forklare dem risikoen ved å inngå forlik, og ved ikke å gjøre det.

Klientene har ifølge partneren ofte uforholdsmessig stor tro på egen sak.

– Finn ut hva klienten egentlig vil før du starter rettsmeklingen. Du får ikke ønsket oppfylt om du ikke vet hva du vil - og det er det ikke alle som helt vet, sa hun.

Ifølge henne er valg av strategi avgjørende for å lykkes.

– Hvis vi som advokater har gjort jobben vår, har vi forhandlet allerede før vi møter i meklingen.

Stille vilkår?

Karum arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, og mekler ofte i retten.

– Som hovedregel bør du ikke stille vilkår til motparten før meklingen starter. Av og til er vi likevel nødt. En arbeidsgiver kan si at «vi kommer ikke til å ta tilbake vedkommende uansett». Og noen ganger kan det være greit å ha kommunisert dette til motparten i forkant, sa hun.

– Innimellom kan det også være greit å dele opp saken, og å mekle én del av saken, og få en dom på den andre delen av saken.

Antonsen sa det enda klarere:

– Når motparten stiller vilkår før meklingen, sier jeg konsekvent nei. Jeg skjønner at det kan være nødvendig i arbeidsrett, men i mine fagfelt synes jeg det er utidig.